Ja før GUD sin Ære skal forlise,
Før skal Hav og grommen Hval ham prise,
Samt og Tanteyen, som løber Leyen,
Steenbid og Seyen og Torsk og Skreyen.
            Og Niise.

 

PETTER DASS OG «TANTEYEN»

Petter Dass gir en poetisk skildring av ulike fiskesorter i en av sine katekismesanger  ”HErrens Bøn, Fader Vor, Den Anden Sang”. Her nevner han også ”Tanteyen, som løber Leyen”,- og det kan her være snakk om størje. I følge en dansk ordbok brukes ordet Tanteje om havdyr av ubestemmelig art, og er brukt om både delfin, stør, sil og tunfisk (makrellstørje).

 

HVA ER STØRJE?

Størje er en betegnelse på flere store fiskearter i som ligner den mest vanlige arten, makrellstørje. Andre arter er laksestørje og sildestørje. Makrellstørje eller tunfisk tilhører makrellfamilien og er en piggfinnefisk. Den er en av de raskeste og største av alle beinfisker. Vanlig lengde er to meter, men det største eksemplarer man kjenner til er over 4,5 meter lang og 684 kilo.

 

 © Havforskningsinstituttet

STØRJAS UTBREDELSE

Makrellstørje lever i stimer i åpent hav, men kommer sesongvis inn til kysten. Den er i hovedsak utbredt i Nord-Atlanteren, men den finnes også i Middelhavet, Svartehavet og fra sør ved Afrikas sydspiss og nord til Norge.  Størje finnes i alle varme hav, hvor den gyter om våren, så søker derfra til høyere breddegrader på næringsvandring om sommeren. Den lever av krepsdyr og fisk som sild, sei, torsk og lyr.

 

 

 

FANGST AV STØRJE

Makrellstørje er svært ettertraktet handelsvare i verdensmarkedet, og den fanges i dag med snurpenot, med line eller i ulike typer fiskefeller, stang og drivgarn. I dag blir 40% av verdensfangsten solgt til Japan, og er en kostbar og ettertraktet vare som rå sushi og sashimi.

Makrellstørje er en av verdens fiskearter som i dag er truet av overfiske. Frem mot 2007 var den årlige offisielt rapporterte fangsten på om lag 60 000 tonn. Sannsynligvis er fangsten underrapportert. The International Commision for the Conservation of Atlantic Tunas som har 48 medlemsland, vedtok i 2010 en gjenoppbyggingsplan hvor de fastsatte nye kvoter. Fra 2011 var kvoten vært på om lag 13400 tonn, og det er i de siste årene observert en oppgang i antall størjer, særlig i nordlige farvann. Færøyene og Island har nå tatt opp fisket i begrenset form.  En økende bestand størje trenger større plass i Atlanterhavet, og da vandrer fisken nordover. I 2012 ble størje observert i Norskehavet.

© Statistisk sentralbyrå

STØRJEFISKET I NORGE

I Norge har størje lenge vært brukt til matfisk. Størjefisket i Norge tok for alvor fart rundt 1950. Størjefisket i Norge på 1950- og 1960-tallet var ikke kvoteregulert. I denne perioden ble det høstet mellom 1000 opp til 11500 tonn størje årlig, nesten utelukkende på snurpenot. Både på Møre og på Helgeland opplevde man et eventyrlig fiske. Toppåret var 1952 og dette året ble fisket stanset flere ganger på grunn av kapasitetsproblemer på mottak og transport på land. I denne epoken var Norge en av verdens største aktører innen størjefisket, og om lag 450 fartøyer var involvert i dette fisket fra Oslofjorden i sør til Troms i nord. Etter denne tiden ble størja et stadig sjeldnere syn i norske farvann, og fra 1981 har fangsten vært kvoteregulert, og fra 1986 har fiske av Størje vært forbudt i Norge.

 

STØRJEFISKET PÅ HELGELAND

På Helgeland var det flere fiskere som med som var med på denne eventyrlige fangsten, blant andre Kristian Karoliussen (f. 1925) fra Skjæret i Solværøyene. Han er blitt omtalt som ”Størjekongen” på grunn av de store fangstene har gjorde på 1950-tallet. Størja ble fisket først med harpun, men senere ble fangst med not mest vanlig. Størjene på Helgeland ble levert på ulike fiskemottak, fraktet til Mosjøen og lastet på tog for å bli bragt til videreforedling i Italia og distribusjon til verdensmarkedet.

Kristian Karoliussen ble kontaktet av filmselskap og NRK som ønsket å filme størjefangsten. Karoliussen var skipper på egen skute og takket nei til å få filmteam om bord ettersom han mente det ville hefte dem i arbeidet. I dag har han angret på dette, men nå har du mulighet til å høre «Størjekongens» egen fortelling om størjefangstens storhetstid i Norge i et intervju fra juni 2013. Intervjuet varer 14 minutter og kan lastes ned her: «Størjekongen» forteller Juni 2013

 

Foto: Per Lillegaard © Helgeland Museum

HELGELAND MUSEUMS STØRJEUTSTILLING 2013

Helgeland Museum har i forbindelse med Forbundet Kystens Landsstevne som arrangeres i Sandnessjøen 18.-21 juli 2013 laget en fotoutstilling med bilder fra Per Lillegaards samling som viser størjefangst som leveres til kai i Sandnessjøen på 1950-tallet. I tillegg viser utstillingen to faksimiler fra artikler av Ann Kristin Klausen fra Helgelands Blad: ”Størjekongen” fra 21.-22. mars 2007 og ”Kjempefisk kom til Helgeland” fra 19.-20. mars 2007. Utstillingen vises på Helgeland Museums stevnestand.

Se bildeserie med Per Lillegaards fotografier av størjefangst i Sandnessjøen her.

 

Kilder:

Ordbog over det danske sprog,  bind 23, Nordisk forlag, København 1946.

http://no.wikipedia.org/wiki/Makrellst%C3%B8rje

http://www.imr.no/temasider/fisk/makrellstorje/nb-no

www.snl.no

Intervju med Kristian Karoliussen