Tekst: Rønnaug Tuven/Helgeland Museum

Kathrine Jonsdatter var født i Velfjord i 1852. Ho ble gift med Erik Paulsen fra Børsa. Ekteparet flyttet til Fellingfors i Øvre Vefsn  i 1880 fordi Kathrine ble ansatt som distriktsjordmor der. Området er i dag kjent som Grane kommune på Helgeland. Kathrine fikk kongens fortjenestemedalje i 1930, etter 50 års tjeneste som jordmor.

Kathrine og Eirik slo seg ned på Fellingfors der de bygslet en liten gård av veimester Christie, en av Brodtkorbs svigersønner som hadde arvet en del gårder i Vefsn etter sin svigerfar. Dette skulle være en av de gårdene der folk hadde overlevd svartedauden.

De første årene Kathrine og Erik drev gården fødde de 6 storfe og 1 hest. Men de ryddet og dyrket og leide slåtteland 2-3 mil inne i fjellet for å kunne holde så stor besetning at de fikk gjødsel nok til de nye åkrene som de anla for hvert år. I 1930-åra hadde de 23 kyr og 4 hester på gården. Fire flotte våningshus og tre uthus hadde de bygd seg, så de hadde ikke ligget på latsiden.

Kathrine og Erik hadde god biinntekt på å kjøre svensker, som kom over Krutfjellet eller ned Susendalen, og som skulle til Mosjøen på handleturer. Samtidig som de drev med stor gård, gjestgiveri og skysstasjon var Kathrine Paulsen ansatt som distriktsjordmor. Det var ikke noe lite distrikt ho hadde. For det meste var det veiløst og tungvint å reise, og turene tok ofte flere dager. Framkomstmidlene var hest om sommeren, og ski om vinteren. I den tida var det ikke engang kjerreveger, så det ble å ri på hesteryggen eller ta skiene fatt.

Kathrine fikk kongens fortjenestemedalje i 1930, etter 50 års tjeneste som jordmor. Ho ble da intervjuet av bladet ”Urd”, og fortalte følgende historier:

”En mørk høstkveld i nitiden kom mannen på Holmvassdalen etter jordmor. Kathrine var straks ferdig, og av sted bar det over berg, bekker og myrer – til hest. Mannen gikk foran hele natten med lykt og viste vei, og kl. 10 andre dagen var de framme. Barselkonen ventet med fødselen til jordmora kom!”

”En annen gang red jordmor og doktor på hver sin hest fra Svartvatnet. Jordmora red først over en elv, doktoren efter. Jordmoren kom godt og vel og vakkert over, men doktoren falt av og havnet i elva, og fikk et kaldt ritt resten av vegen, søkk våt som han var.”

”Ofte var jeg oppe i fjellene hos samekonene”, sier fru Paulsen. ”Det var et hardført folk, og alltid gikk det bra med fødslene inne i fjellet, selv om forholdene var primitive og det kunne se mørkt ut både for mor og barn”.

Sigbjørg Bergli, født Granefjell, kan fortelle at de var to samefamilier som bodde i Graneskogen om vinteren, og fru Paulsen var nå stort sett annet hvert år hos dem. En gang hadde skysskaren på Grane tatt seg en dram for mye, og da fant han på at han skulle ha litt moro, så han hentet jordmora, og sa at ho måtte bli med ned til Graneskogen! Kathrine syntes det var rart at hun ikke har hørt noe om dette før, men ho ble da med han et stykke. Da de kom til Grane fikk ho høre at det var bare tull. Ho kunne ikke annet enn le, og be han kjøre seg heim igjen.

Selv fikk Kathrine fem barn, og ho og mannen hadde god helse helt til det siste. Kathrine døde på Fellingfors i oktober 1942, 90 år gammel. Da var tre av hennes barnebarn, Erling, Magnus og Birger Paulsen, tatt til fange av tyske soldater og sendt til Tyskland. Irene Paulsen, som var gift med Erling Paulsen, forteller at Kathrine levde akkurat så lenge at ho fikk høre om de første fra ”Majavass-affæren” som var skutt på Falstad.

Kathrine Paulsen, eller Trine jordmor, ble en legende, og det er mange historier om at folk hentet henne til andre ting enn fødsler, for eksempel blindtarmbetennelse, for ho hadde etter hvert fått erfaring slik at ho kunne si fra om det trengs lege eller ikke.

Det er mange som kan takke henne for livet.

 

Foto:
Spor etter mødrene, Kvinneprosjektet MON 1996.

Kilde:
Spor eller mødrene, artikkel av Rønnaug Tuven, Kvinneprosjektet MON 1996