Av: Katrine Remmen Wiken, Formidlingsleder Vefsn Museum

VBH.F.2011-021-0019HALLOWEEN: 
Halloween er en helligdag som feires 31. oktober – Navnet er en forkortelse for All Hallows Eve eller Alle helliges kveld. I Norge kaller vi dagen Allehelgensaften, eller Helgemesse, og den feires før Allehelgensdag.

En kristen skikk?
Minnesmarkeringer for de døde er blant de eldste kristne skikkene, i den europeiske oldkirken var det først og fremst martyrene som ble minnet som helgener. I dag markeres ofte den kristne høytiden med levende lys på gravene til avdøde slektninger, og de fleste norske kirker har en form for minnemarkering. I flere katolske land er det også vanlig å legge frukt og grønnsaker på gravene til sine kjære som en offerhandling.

En hedensk skikk?
I hedensk norsk tid finner vi også en Halloween-lignende tradisjon kalt Vetrnaetr (Vinternatt). Den var en festdag som markerte sommerens ende og starten på vinteren og et nytt år. Det var vanlig å holde blót til de gamle norrøne gudene for å takke for høstens avlinger og be om en god vinter. Senere har natten blitt kalt Helgemessnotto, som man feiret ved å tenne store bål.

En keltisk skikk?
I følge den gamle keltiske kalenderen symboliserte Allehelgensaften slutten av året. Innhøstingen skulle da være ferdig og båtene skulle på land. Kraften fra det gamle året var nå for svak til å holde unna døde ånder og underjordiske så denne natten var hjemsøkt. Den keltiske høsttakkefesten ble kalt Samhain (sommerens slutt) og det var vanlig å tenne bål for å holde unna onde ånder, men også for å lyse opp for de døde slik at de fant veien til de høyere riker. I likhet med i den katolske tradisjonen var det også vanlig å bære fram offer i form av epler, udødelighetens frukt.

Europeerne vandrer til Amerika
Den keltiske tradisjonen reiste med skotske og irske emigranter til «Det nye kontinentet» USA på 1600-tallet og ble etter hvert påvirket av den meksikanske dødsdagsfesten «Dia los Muertos» (De dødes dag), en eldgammel indiansk arv. På denne dagen kunne døde familiemedlemmer og venner besøke sine jordiske slektninger. Derfor var det vanlig at meksikanerne satte opp altere som bugnet av blomster, frukter, brød, glass med tequila og tradisjonelle matretter. I begge disse tradisjonene finner man bruk av «dødsmasker» som enten ble brukt som utkledning, eller som pynt.

Den moderne Halloweenfeiringen – Trick or treat!
De ulike folkegruppenes høsttakketradisjoner ble i USA blandet sammen og har ført til den mer moderne Halloweenfeiringen, hvor barna deltar i maskerte opptog og truer med skøyerstreker hvis de ikke får godteri. Barnas opptog kan kanskje minne om de dødes opptog, men også symbolisere at man skremmer bort de onde åndene. Folk som tar i mot slike gjester har vanligvis en gresskarlykt utenfor døra for å vise at Halloween-flokkene er velkomne.

Halloween i Norge
Gjennom amerikansk massekultur har feiringen endelig kommet tilbake til det «Det gamle kontinent» og den moderne varianten har fått en blandet mottakelse. Mange mener at Halloween gjør oss mer «amerikaniserte» og kun gagner handelsstanden som tjener gode penger på salg av kostymer og dekorasjoner. Flere synes også at det er synd at kirkens feiring av Allehelgensdag drukner i den masseproduserte feiringen. Andre omfavner derimot den nye feiringen begeistret, og ser på den som en mulighet til å samle familie og venner til fest og moro. Det er jo også et faktum at søtsaker og barn er en vellykket kombinasjon!

Som vi ser så endrer både myter og tradisjoner seg hele tiden, og om man liker den eller ikke så har nok Halloween kommet for å bli en stund.  Så kanskje kan vi bruke denne dagen til å fortelle om Halloweens historie, minnes våre døde, se i gamle album og kanskje tenne lys…i tillegg til å spise seg kvalm på godteri!

Happy Halloween!

 

Foto: Helgeland Arbeiderblad 1978, Karnevalsfest i Herringen

Halloween kan også minne om karneval. Karnevalet viser til ulike aktiviteter i perioden før inngangen til fastetiden, 40 dager før 1. påskedag. Karnevalet kan inneholde maskerader og fester innendørs og utendørs. Inngangen til karnevalperioden i mange land i Europa er vanligvis 11. november med opphold i romjulen, men det er ulikt hvor tydelig det markeres. I Norge har man i dag tradisjon for å feire karneval i februar.