På tokt med Zahl – en jekteskippers beretning

protokollFram til slutten av 1800-tallet utgjorde jektene ryggraden i den innenlandske kysttrafikken, og var et viktig bindeledd mellom Nord-Norge og byene i midt-Norge og Vestlandet – spesielt Bergen. Nordlendingene reiste til Bergen to ganger i sommerhalvåret – første stevne og andre/siste stevne. Hele jektefarten dreide seg rundt frakt av varer som skulle kjøpes og selges. Rundfisk, klippfisk, rogn, tran, kornvarer (bygg og rug), tjære, hamp og kjøtt.

Hans Martinius Zahl var femte og siste generasjon på Nordvika handelssted på Dønna. Han seilte sine jekter langs kysten, og på disse turene førte han protokoll. I små notisbøker skrev han om leia, handel, personer og steder. Vær og vind vies mye oppmerksomhet. Fire av Hans Zahls jekteprotokoller er bevart, og dekker årene 1846,1847, 1848 og delvis fra 1850; totalt 166 sider. Notatene ble gjort underveis om bord i jektene. Noen steder har vannsprøyt ført til at blekket fløt ut over. Til tross for at jektefarten var svært omfattende så er det få jekteprotokoller bevart, vi kjenner til kun to-tre foruten de fra Nordvika. I forbindelse med utstillingen er protokollene transkribert slik at de nå er lesbare.

Det er lite bevart fra Zahl-familien på Nordvika. Da den siste Zahl solgte gården i 1898 så ble alle personlige papirer/arkiver på Nordvika samlet sammen og brent. Jekteprotokollene havnet imidlertid hos Zahls datter i Selsøyvik, og senere hos hennes etterkommere i Tromsø, før de ble sendt tilbake til Nordvika gamle handelssted.

Zahls protokoller stilles nå ut på Nordvika handelssted, og danner grunnlaget for utstillingen «På tokt med Zahl». Sammen med bilder, gjenstander og tekst ønsker vi å gi publikum et innblikk i hvordan livet ombord i jekta var for 150 år siden. Nordlandsmuseet har blant annet bidratt med en sansekiste der publikum kan få ta og lukte på tidstypiske vareslag som edderdun og tørrfisk.

Utstillingen er støttet av Riksantikvaren, og produsert av Helgeland Museum og Nordlandsmuseet.

De fire jekteprotokollene er digitalisert og publisert på Digitalarkivet.no.  Nå kan altså publikum sitte hjemme i sin egen stue og bla i de snart 170 år gamle protokollene. Du finner protokollene HER