Billedkunstner og lærmaker Yngve Jørgensen er født og oppvokst i Mosjøen, men bor og jobber til daglig i Oslo hvor han driver Jørgensen Lærgods. Under Byfestveko og Galleria Kunstfestival flytter han inn i museets gamle Shellstasjon i Strandgata og alle som er nysgjerrig på dette håndverket kan ta turen innom!

Knut Skoe om Jørgensen lærgods:

Jørgensen Lærgods er ingen gasellekandidat og det er lenge til Yngve må lære seg effektive lagerstyringsprinsipper. Dette er småskalaproduksjon av sympatiske dimensjoner. Læret er fra skandinavisk storfe og forhandles gjennom Jørn jensen Lærhandel i Rælingen. Hvert enkelt produkt produseres i organisk rekkefølge; Læret håndfarges før han skjærer ut de forskjellige delene som skal til for én veske. Prosessen foregår i bakgården og den frodige hagen før hemper og låser sys på rett sted eller festes med kobbernagler. Så sys de enkelte bitene sammen til ferdig produkt. Alt for hånd, gjerne sittende på en stubbe blant generøse mengder ugress og eføy der i skrenten.

 Designet er klassisk og forbildet er den raust dimensjonerte allround-vesken arbeidsfolk kunne bære en ekstra varm genser, matboksen, termosen og de beste tengene og stemjernene i – og kanskje en øl eller to på vei hjem. For Jørgensen er modellen mer presis og personlig; -Jeg ville ære Farfar. Han var frakteskipper på skuta Alstenøy på kysten mellom Lofoten og Bergen og hadde en slik bag som fulgte ham i alle år. Hver veske får en liten bit av Farfars velbrukte sjøkart i form av en tag festet til. Bleket og skrukkete etter mange års bruk på havet er kartbitene med når veska får ny eier. Det er å håpe at veska har levetid som tag’en. Sjøkartene er datert i 1905! Læret er tjukt og stivt. Slik skal formen holde seg godt og beskytte innholdet. Og, det tar mange år og aktiv bruk å få den rette patinaen på denne vesken. Ingen «sandvasking» eller liksom-patinering er lov når det er ekte saker.