Da jeg i november 2019 begynte arbeidet med prestegården på Vega, dukket denne konvolutten opp. Den har et så kallet julemerke som støttet arbeidet mot tuberkulose, og har nå fått en merkverdig aktualitet. Dette viser også at det kan være vanskelig å vurdere hva som kan få utstillingsverdi i fremtiden.

Av Carl-Erik Holm, avdeling Vega

Den 24. mars er Verdens Tuberkulosedag. WHO ønsker med dagen å sette fokus på den glemte epidemien som fremdeles årlig tar rundt 1,5 millioner liv. Dette julemerket produsert av Norske Kvinners Sanitetsforening (N.K.S.) er fra 1909,* og var også en måte å rette oppmerksomhet mot sykdommen som den gangen var utbredt i Norge. Merkene ble satt på julebrev for å samle inn penger og øke oppmerksomheten rundt veldedige formål som tuberkulose og barnevern. N.K.S. var vesentlig i kampen mot tuberkulose i Norge. De produserte ikke bare julemerker, men drev også blant annet tuberkulosehjem.

Tidligere var tuberkulose en sykdom som tok mange liv også i Norge. Før leger og andre vitenskapsfolk på slutten av 1800-tallet fikk større forståelse for bakteriell smitte var dødeligheten høy. Den tyske legen Heinrich Hermann Robert Koch var en av de mest vesentlige i forståelsen av bakterier og bekjempelse av blant annet tuberkulose. I år 1905 mottok han nobelprisen i medisin for sitt arbeide med tuberkuloseforskning.

Frem til begynnelsen av 1900-tallet var tuberkuloseepidemier hos storfe ikke uvanlig i Norge, og smitteoverføring til mennesker var et problem. Tuberkulose smitter ved dråpeinfeksjon når syke hoster eller nyser. Et virkemiddel for å forebygge smitte ble etter hvert skiltene med ”Spytt ikke på gulvet!” og ”Host ikke mot noen!”. Skilt som må sies å være vel så aktuelle i dag.

På folkemunne ble sykdommen kalt tæring, og omkring 1900-tallet døde 6000‒7000 nordmenn hvert år av tuberkulose. Før vaksinen ble utviklet kunne sykdommen også skape en rekke psykiske reaksjoner som angst og depresjon, og kunne også føre til sosial utstøtning. I 1925 var tuberkulose årsaken til 19 prosent av alle sykdomsdødsfall i Norge, og dermed den vanligste dødsårsaken.

Dødeligheten var høyest i områder med dårlige sosio-økonomiske betingelser, slik som dårlige og trange boliger og mangelfull ernæring. Slik er det fremdeles. I gamle dager reiste folk ikke like mye som i dag, men latensperioden for tuberkulose kan være lang, det vil si tiden fra smitte til symptomer. Det var altså fullt mulig å bære smitten uten at sykdommen kom i utbrudd, og tuberkulose kunne på denne måten reise langt.

I mange år var den eneste reelle behandling sanatorier hvor folk ble innlagt. Her var sol og frisk luft en del av programmet.

Pasienter ved Lyster sanatorium mellom 1900 og 1920. Foto: Worm-Petersen, Severin/Norsk Teknisk Museum

I 1907 kunne den østeriske lege Clemens von Pirquet påvise hvem som var TB-positive. Senere kom det såkalte Mantoux-beviset (Charles Mantoux; fransk lege 1877–1947), en metode for å se hvem som ha vært smittet med tuberkelbasiller. I 1921 kom Pasteur-instituttet i Paris med BCG-vaksinen også kjent som Calmette. Den var påbudt ved lov i Norge fra 1947 og frem til 1995, og var inntil 2009 i vaksinasjonsprogrammet for alle ungdommer. Etter 2009 har BCG kun vært del av vaksinasjonsprogrammet for spedbarn og personer fra høyrisikoland. Eldre generasjoner minnes kanskje det lille arr man får og at noen får en liten bul på huden.

Figuren viser dødelighet av tuberkulose per 10 000 innbyggere, femårige gjennomsnitt. 1871/1875 – 2001/2004 (alders- og kjønnsjustert etter europeisk standard). Hentet fra Michael nr 1, 2020: https://www.michaeljournal.no/i/2020/01/6.-Tuberkulose

Med vaksine og moderne medisin behøver tuberkulose i dag ikke å være dødelig, men ubehandlet tuberkulose kan hos svekkede personer også ramme sentralnervesystemet, lymfesystemet, nyre, lever og forplantningsorganene. Behandlingen tar flere måneder, men får man riktig behandling er man smittefri allerede etter to uker.

I nyere tid har det dessverre dukket opp multiresistent TB. Disse TB-bakteriene er resistente overfor de viktigste medisinene brukt i behandlingen av sykdommen. Oppsporing av smitten er obligatorisk, og ved smittsom tuberkulose i lungene er isolasjon ofte anvendt inntil man har fått flere negative mikorskopisvar.

Test dine kunnskaper om tuberkulose i Norsk Helseinformatikk sin kviss her!

 

*N.K.S.’ første julemerket var av Dronning Maud og ble utgitt i år 1906. NKS er eneste organisasjoenen som fortsatt utgir julemerker.

 

KILDER

https://sykepleien.no/2017/03/den-gra-massemorderen-lever-fortsatt

https://www.who.int/news-room/fact-sheets/detail/tuberculosis

https://www.ssb.no/a/publikasjoner/pdf/sa94/del-iv-2.pdf

https://tidsskriftet.no/2002/01/tema-helse-og-kultur/opplysningskampanjer-i-kampen-mot-tuberkulose-frem-til-ca-1940

https://www.michaeljournal.no/i/2020/01/6.-Tuberkulose

https://www.ssb.no/helse/artikler-og-publikasjoner/tuberkulose-et-stort-folkehelseproblem

https://no.wikipedia.org/wiki/Tuberkulose

https://www.ssi.dk/aktuelt/nyheder/2018/nyt-tilfalde-af-multiresistent-tb-i-danmark

Foto: 

https://digitaltmuseum.no/011014276180/pasienter-i-liggestoler-lyster-sanatorium