D/S Torgtind 298 br.t var en lokal rutebåt tilhørende Torghatten Trafikkselskap Brønnøysund. Ved krigsutbruddet ble skipet lagt i opplag i Storbørja innerst i Velfjorden. Men 15.mai 1940 beordret norske myndigheter selskapet til å seile fartøyet nordover til Meløy ‒ Bodø.

av Ragnar Selnes, avdelingsleder Lurøy

Mannskapet som alle var fra Brønnøysund gjorde sjøklart og den 17.mai forlot Torgtind Storbørja på det som skulle bli dens siste tur. Den 18. mai var skipet på vei nordover, men underveis var det blitt oppdaget av tyske fly som forsøkte å bombe det. Tyskerne var på denne tiden klar over at båter ble sendt nordover for å delta i transportoppdrag for de allierte.

Tidlig på formiddagen den 19. mai 1940, har Torgtind søkt tilflukt i Sila på grunn av bombingen. Mannskapet er skremt og prøver på alle måter å unnslippe og har klart å legge til under bratte fjell på østsiden av Sila som hindrer flyene i å treffe.

Utpå dagen forsvinner flyene og de letter anker og forlater Sila med kurs for Aldersund, som på grunn av fjellene også vil gi en viss beskyttelse. De går først til Aldra på vestsiden av sundet, men etter en tid finner mannskapet ut at videre seilas er farlig og de forflytter Torgtind inn på Kjerringvika ved Bratland, hvor den blir oppankret.

Mens de ankrer opp kommer flere tyske fly og begynner å slippe bomber, men også denne gang uten å få inn treffere. Mannskapet er nå så desperate at de forlater skuta i full fart uten en gang å ta med seg sine eiendeler, men de rekker å åpne bunnventilene slik at skipet etter en tid vil synke.

Ennå vaier vimpelen fra aktermasten på Torgtind. Foto: Snorre Hugvik 

Gang på gang angriper flyene, de kommer over Bratlandskaret og stuper ned mot båten, men det er som om en usynlig finger styrer bombene bort fra skipet. De eneste skadene som blir påført er et sildesteng ved land som får en fulltreffer og blir blåst bort. Innbyggerne i Aldersund blir naturlig nok skremt og flykter fra hus og heim til utmarka for å søke dekning.

Telefonsentralen på Bratland refererer hendelsene i Aldersund til telefonsentralen på Selnes, men når flyene dundrer rett over hustaket til sentralen på Bratland blir dama som er bestyrer redd og forlater huset. Uheldigvis glemmer hun i farta å ta med seg sin sønn som ligger i vugga ved siden av, og telefonisten på Selnes kan høre babyen ligge å sutre etter at mora har løpt ut. Det tar dog ikke lange tiden før mora vender tilbake og får med seg barnet.

Vimpelen ble reddet. Foto: Ragnar Selnes

Min farfar er på denne tiden med sin skøyte i Aldersundet og i det han legger til kaien ved butikken til Hugvik hvor han skal losse noen varer, kommer en mann løpende ned landgangen og roper og gestikulerer; «Kan dere sette meg over til Torgtind»? Ja, det er ikke noe problem.

Det er maskinisten som vil tilbake til skipet og hente noen personlige eiendeler. Farfar setter ham over og med om bord blir også en av mannskapet til farfar. De løper inn i lugaren og finner tingene, men panikken sitter i og maskinisten river en radio til seg uten å løsne ledningene så batterier og kontakter flyr mellom ørene på dem.

Vimpelen som ennå vaier i den lette brisen fra aktermasten blir også firt og tatt med.

Det tar en tid før Torgtind synker. I ettertid angrer min farfar og hans mannskap på at de ikke slepte Torgtind opp i fjæra, mens hun ennå fløt lett. Men Torgtinds seilas er over. Snorre Hugvik tar de siste bildene av skipet før hun reiser ned i dypet og legger seg til hvile på en skrå sandbunn med baugen på 30 m og akterskipet på ca. 50 m dyp.

Torgtind synker på Aldersundet 19. mai 1940. Foto: Snorre Hugvik

Vraket av DS Torgtind, ble kjøpt av Høvding skipsopphugging, men ikke hevet. I stedet ble hun et populært dykkermål for svenske sportsdykkere, og senere solgt til private sportsdykkere i Trondheim. En antar at alt av verdi for lengst er fjernet fra vraket. Fra lokale fiskere har museet mottatt deler av et gelender som har hengt seg fast i garnbruk.

 

 

Kilder

Torghatten ASA

Harald Selnes

Guttorm Selnes

Alfhild Selnes