100 samiske portretter Sitater
     
1 Trine Thomassen  
  Født 1976  
  Vardø  
  Tannpleier «Jeg tror de som bor i Kautokeino føler seg mer samisk enn meg fordi de er oppvokst i et samisk samfunn. Det er nesten ingen samer i Vardø. Det er litt sårt at det samiske ikke har vært en del av oppveksten min. Det er nok en av hovedgrunnene til at jeg skaffet meg kofte.»
     
2 Ebba Lovise Joks  
  Født 1971  
  Tana  
  Kulturskulerektor «Kofta er ikke min identitet; den er staffasje, den er på utsiden. Min identitet er på innsiden. Den er i hjertet mitt, i sjelen min, i følelsene mine, i musikken, i klangen, i ut- og innpust oppe på fjellet når øyet ser langt. Der ligger min identitet.»
     
3 Gunn-Tove Skartland  
  Født 1971  
  Hillaggurra  
  Student/ hjemmeværende «Det var 17. mai, jeg var fem år og hadde fått min første kofte. «Se, hun har kledd seg ut som klovn», ropte ungene etter meg. Jeg løp hjem og gjemte under sofaen. Denne opplevelsen tenker jeg på hver gang jeg tar på meg kofta.» 
     
4 Anna Olli  
  Født 1994  
  Inari  
  Biologistudent/turistguide «Det kommer turister hit fra hele verden. Mange nekter å se oss som vi er, de ønsker å opprettholde sine stereotypier. En gang kom en turistgruppe hvor guiden nektet for at min kollega kunne være samisk, på grunn av at hun var høy og blond.»
     
5 Áile Aikio  
  Født 1979  
  Inari  
  Jobber på museum «Jeg har balansert mellom to kulturer hele mitt liv. Noen ganger vinner den samiske identiteten og noen ganger den finske. I Finland er definisjonsmakt et problem. Hvem skal bestemme om vi er samer eller ikke?»
     
6 Arvid Solli  
  Født 1956  
  Luleå  
  Verktøymaker «Jeg kjører motorsykkel med samisk flagg på MC-vesten. Jeg er stolt over å være en del av urbefolkningen på Nordkalotten, og det formidler jeg også videre til mine barn.» 
     
7 Johannes Lampa  
  Født 1995  
  Luleå  
  Student «Det samiske samfunnet har et «kastesystem» De som troner høyest er de som har rein og som snakker samisk. Lengst nede på rangstigen er vel «bastarder» som meg: Jeg har en svensk og en samisk forelder, jeg bor i byen og snakker ikke samisk.»
     
8 Juvva Anta Utsi  
  Født 1974  
  Luleå  
  IT-konsulent «Jeg synes vi samer har en måte å være på som er mye morsommere enn den svenske væremåten. Det er viktig at mine barn holder kontakt med samisk slekt og venner. Det tror jeg vil gi et godt liv.» 
     
9 Per-Allan Steggo  
  Født 1944  
  Piteå  
  Pensjonist «Jeg snakket bare samisk frem til jeg var syv. Etter dette har jeg vært omgitt av bare svensktalende folk og har glemt det meste av mitt morsmål. Det er nok ikke mer enn omtrent 40 stykker igjen som behersker pitesamisk.»  
     
10 Ulf Nårsa  
  Født 1966  
  Piteå  
  Selvstendig næringsdrivende «Den samiske grunnfilosofien handler om at alt levende har en sjel og at naturen bare er til låns. Det er viktig for meg å overføre disse verdiene til mine barn.» 
     
11 Joakim Pååve  
  Født 1980  
  Piteå  
  Driver eventbyrå med samisk tema «Turistene synes det er eksotisk å få klappe en rein og se hvordan vi bor. Jeg tror samisk turisme kan bli stort, og ser frem til en eksplosjon i markedet.»
     
12 Nina Viltok  
  Født 1968  
  Luleå  
  Varhussjef «Tidligere var det vanskelig å bare ha et samisk navn. Derfor tok min farfar mellomnavnet Anderson. Jeg har fjernet dette, og vil bare hete Viltok. Det jeg angrer på er at jeg ikke lærte mer av min far om det samiske før han gikk bort.» 
     
13 Yvonne Thomassen  
  Født 1977  
  Oslo  
  Filmskaper «Når sinnet over at min familie ikke hadde fortalt meg om min samiske identitet var over, følte jeg at bitene i min identitet falt på plass. Jeg vet ikke hva det er, men hver gang jeg snakker om min identitet har jeg lyst å grine.»
     
14 Siri Broch-Johansen  
  Født 1967  
  Tana  
  Forfatter/dramatiker «De som lærer om det samiske i en dekolonaliserende kontekst har en stor mulighet til å være med å «samifisere» samfunnet. Jo friere ungdommene er i fra de gamle undertrykkende strukturene jo bedre er det.»
     
15 Johs (Johannes) Edvard Kalvemo  
  Født 1949  
  Oslo  
  Journalist «Greit, vi har vært utsatt for fornorskning. Men vi har så mye kraft i oss at vi ikke trenger å klientgjøre oss selv. Vi er ikke et stakkarslig folk. Jeg tror at samisk kultur er en berikelse for det norske samfunnet.»
     
16 Are Smuk Figved  
  Født 1971  
  Oslo  
  Daglig leder i Finnmark Rein «Jeg hadde en far som var norsk men som ønsket at han var samisk. Han romantiserte det samiske og det ga meg en stolthet i oppveksten. I forretningslivet har jeg med meg samiske verdier, som for eksempel delingsøkonomi og betydningen av fellesskap.
     
17 Tor Gunnar Nystad  
  Født 1967  
  Oslo   
  Samtingspolitiker «Familien min har alltid vært opptatt av politikk og det er noe som også opptar meg. Jeg jobber også for en revitalisering av de samiske språkene. De er utrydningstruet.»
     
18 Ann-Helén Laestadius   
  Født 1971  
  Stockholm  
  Forfatter «På skolen i Kiruna ble mange mobbet fordi de var samer. Defor sa jeg alltid at jeg var svensk. Når jeg flyttet fra Kiruna, endret dette seg. Jeg følte mer og mer på at det var feil å skjule min identitet som same.»
     
19 Annika Wennström  
  Født 1966  
  Solna   
  Forfatter «Joiken er en måte å huske på. Jeg ser på mine romaner som en måte å joike mine røtter, min kultur og mitt folk. Vi må omfavne hele den samiske historien og ta tilbake det som har blitt presset ut i glemselen»
     
20 Leif Albinson  
  Født 1944  
  Stockholm  
  Pensjonist Hver uke i to år har jeg demonstrert for samiske rettigheter utenfor Riksdagen. Jeg kjemper, det er veldig viktig for meg. Men jeg ser ikke at det skjer så mye positivt fra svenske myndigheters side når det gjelder samers rettigheter.»
     
21 Ol-Ánte Sikku  
  Født 1991  
  Stockholm  
  Koordinator, det svenske Sametinget «Det er mange unge samer i dag som føler at de ikke passer inn, at de er truet og alltid må forsvare seg. Jeg tror vi må samle oss mer i det samiske samfunnet, og ikke la gammel kolonialpolitikk splitte oss.»
     
22 Helga Pedersen  
  Født 1973  
  Vester-Tana  
  Politiker og sauebonde «Da jeg vokste opp ble det ofte sagt: Du er jo halvt norsk, halvt same. Det er ikke en god følelse å være halvveis. Derfor er jeg opptatt av at jeg ikke skal være et prosentmenneske. Jeg er 100 prosent norsk og 100 prosent same.»
     
23 Gullik Hansen  
  Født 1951  
  Oslo  
  Skuespiller og forretningsmann «Man har nomadelivet i kroppen og det har ført meg mange steder. Det tror jeg kommer fra min samiske bakgrunn. Jeg var alene om å gå med kofte for 20 år siden men nå er det flere og flere som går med kofte i 17-mai toget i Bærum.»
     
24 Erlend Elias Bragstad  
  Født 1982  
  Oslo  
  Stylist «Jeg har vært heldig å bli født som same og homofil. Med de to minoritetene så har jeg fått lov til å utfolde meg selv. Mangfoldighet er eksklusivt og fantastisk, noe å være stolt over. For å få respekt må man gi respekt.»
     
25 Kjetil Holta  
  Født 1965  
  Oslo/Gøteborg  
  Investor «Å fyre opp under stereotypier er en stigmatisering som ikke er bra og som tar bort mangfoldet. Det er viktig med mangfoldet innen den samiske arven, for den er så mye mer enn de forestillingene mange har.»  
     
26 Silje Karine Muotka  
  Født 1975  
  Alta  
  Politiker Den unge generasjonen samer skjuler ikke hvem de er eller hvilken bakgrunn de har. 
    Hver generasjon må få rom til å utvikle sin samiske identitet på sin egen måte. 
     
27 Trine Lise Olsen  
  Født 1975  
  Indre Billefjord/Oslo  
  Komiker Det var veldig stort for meg da min fosterbestemor spurte om jeg ville arve koften hennes. For første gang fikk jeg selv ta et valg om noe som hadde med min egen oppvekst og identitet å gjøre. Det føltes ekstremt viktig.  
     
28 Ella Marie Hætta Isaksen  
  Født 1998  
  Tana  
  Artist Min drøm er at samisk musikk skal bli like akseptert som annen musikk og at den samiske musikken skal eksplodere internasjonalt. Det er viktig for meg å definere meg selv som samisk. Om ikke mennesker rundt meg definerer meg som same så vet de ikke hvem jeg er.
     
29 Sven Henriksen  
  Født 1955  
  Mo i Rana  
  Skuespiller/forfatter/dramatiker Jeg synes det er rart at kirken i Kautokeino er den mest konservative kirken i Norge, det burde vært omvendt. Religionen ble jo brukt som et våpen i fornorskningsprosessen og nå bruker man kristendommen til å nekte samisk kultur i kirken. Det er ingen logikk i det.
     
30 Mary Viktoria Sarre  
  Født 1954  
  Kautokeino  
  Skuespiller Det å være fisker er like mye en del av den samiske kulturen som det å drive med reindrift. Det å sitte i en elvebåt å fiske laks, det å gå i naturen, det er samisk, det er min kulturbakgrunn som gir meg min identitet.
     
31 Maret Anne Sara  
  Født 1983  
  Kautokeino  
  Kunstner For meg betyr samisk identitet å kjempe for noe så grunnleggende som å eksistere og få lov til å leve livet slik vi ønsker det. Politisk og juridisk ser det dårlig ut for øyeblikket, men så lenge det finnes folk som vil kjempe har vi en fremtid. 
     
32 Karen Ellen Marie Siri Utsi  
  Født 1944  
  Kautokeino  
  Pensjonist Jeg er født i en lavvo. Vi lagde alle klærne våre selv. Min datter er lege. Mange unge har kommet langt. Jeg er stolt av å være same.
     
33 Rawdna Carita Eira   
  Født 1970  
  Kautokeino  
  Forfatter/dramatiker I mitt liv handler det samiske om mer enn symboler. Det er dypere og handler om en tilhørighet til et tankegods som har ligget der fra gammelt av. Det er mitt grunnfjell.
     
34 Mari Brit Randi Boine  
  Født 1956  
  Stabbursnes  
  Artist I perioder har jeg prøvd å være «riktig» same, men jeg tror aldri jeg fikk det helt til. For meg er det viktig å både få være verdensborger og samtidig ha den samiske fargen min familie har gitt meg. Vi må ha mange fortellinger og sammen blir vi en større samisk fortelling.
     
35 Urho Svala   
  Født 1931  
  Pajala  
  Pensjonist Da jeg var åtte år fikk vi i oppgave å skrive hvilket yrke vi ville ha når vi ble store. Jeg skrev same, jeg ville jobbe med rein. Da fikk jeg juling av læreren. Flere år etterpå ba han meg om unnskyldning.
     
36 Ingjegerd Svala   
  Født 1957  
  Pajala  
  Uføretrygdet Om man kaller noen for «Lappjävel» i Pajala, ja, da er man virkelig sint. Selv om jeg aldri har sagt at jeg er same, så føler jeg meg samisk. Når jeg står i dusjen joiker jeg. Det gjør min mann også. 
     
37 Sara Marielle Gaup Beaska  
  Født 1983  
  Tana  
  Artist  Vi må slutte å krangle innad i de samiske miljøene. Først når vi ser på alle som like verdifulle kan vi få en god kamp for våre rettigheter. 
     
38 Beaska Niillas   
  Født 1982  
  Tana   
  Politiker og aktivist Lovene på starten av 1900-tallet sa at du måtte ha norsk navn for å drive med gårdsdrift. Mange samiske navn ble borte på grunn av denne fornorskingspolitikken. Jeg tok tilbake familiens samiske navn for gjøre rett det myndighetene gjorde galt.
     
39 Dávvet Bruun-Solbakk  
  Født 1995  
  Tromsø  
  Student Det er viktig å være åpen for homofile samer, vi må samle oss og ikke splittes. Men de som ikke er like sterk som meg trenger at folk er inkluderende. Jeg tror vi som er homofile lett blir sett på som veldig feminine og derfor ikke brukbare til noe i reindrifta.
     
40 Gustav Kant  
  Født 1949  
  Nerskogen  
  Reineier Jeg mistet språket i oppveksten, det var et stort tap. Fra mitt ståsted er det likevel litt merkelig at man må snakke flytende samisk for å bli sametingspresident.
     
41 Maja Kristine Jåma  
  Født 1993  
  Fosen  
  Lærer I skolen burde ungene lære litt mer om det samiske: Det er ikke bare i nord det bor samer, det er ikke alle samer som kan samisk, og det er ikke alle samer som driver med rein. 
     
42 Lars Elias Bransfjell  
  Født 1989  
  Røros  
  Reineier og elektriker Samisk identitet er komplisert. Det er veldig populært for tiden å være same, det er ingen skam knyttet til det lenger og det er jo en opptur. Men hva skjer når den bølgen går over?
     
43 Anne Lajla Westerfjell Karlstad  
  Født 1981  
  Røros  
  Lege Den største forskjellen mellom Kautokeino og Røros er at sørsamer hele tiden lever som en minoritet. Det sørsamiske er en minioritet i minioriteten. Jeg er veldig spent på om sørsamisk språk vil overleve.
     
44 Eva Nordfjell  
  Født 1966  
  Røros  
  Daglig leder Røros Rein Retten til land og vann er den største kampsaken for oss. Vårt område blir mindre og mindre. Fornorskingsprosessen her var veldig hard. To generasjoner sluttet å snakke samisk. 
     
45 Thomas Ole Andersen  
  Født 1979  
  Røros  
  Jobber på samisk språksenter Vi er veldig flotte og fargerike når vi skal vises fram i 17. mai toget og 6. februar. Når man kommer til litt mer «farlige» spørsmål, for eksempel om rettigheter til naturresurser, så ser man at holdningen og konfliktnivået er annerledes. 
     
46 Sverre Fjellheim  
  Født 1937  
  Røros  
  Historiker og pensjonist Om kveldene hadde vi «skumringstime» hvor bestemor fortalte fra sitt liv som reindriftsnomade. Blant annet om hvordan hun ble utsatt for skallemåling av det nyetablerte Vinderen biologiske laboratorium. Det ble sagt om vår familie at vi var for intelligente til å være samer. 
     
47 Lena Kristina Persson   
  Født 1962  
  Orsjøbotten/ Brekken  
  Selvstendig næringsdrivende Før i tiden var det nødvendig å sy sine egne klær for å overleve. Nå handler samisk håndtverk mer om identitet og betydningen av å ta vare på sin kulturarv. 
     
48 Ida Marie Bransfjell  
  Født 1982  
  Røros  
  Tidl. prosjektleder Tråante 2017 Når man er født inn i det samiske har man med seg en stor, stygg og tung historie. Det koster mye å måtte gå rundt å være et levende leksikon og en brobygger for det samiske. 
     
49 Anna Lisa Kant  
  Født 1985  
  Jokkmokk  
  Jobber for Vattenfall Jeg ble mobbet både fysisk og psykisk fordi jeg var same da jeg gikk på skolen i Oppdal. Det verste var når lærerne så det og ikke sa eller gjorde noe. Jeg har lurt mye på hvorfor de ikke gjorde noe.
     
50 Sigrid-Maria Kant  
  Født 1988  
  Jokkmokk  
  Student Jeg trenger ikke selv å si at jeg er same. Folk sier det ofte til meg, og da gjerne med et banneord foran. Jeg tror det vil bli bedre fremover nå som vi har fått så mange stolte samiske forbilder. 
     
51 Elle Sofie Henriksen  
  Født 1984  
  Kautokeino  
  Koreograf og filmskaper Det er mange ord som beskriver bevegelser i det samiske språket,  men vi sier aldri at vi «danser». Men disse bevegelsene har en praktisk funksjon, vi beveger oss aldri bare for å gjøre det. 
     
52 Anne Lajla Utsi   
  Født 1973  
  Kautokeino  
  Direktør Int. samisk filminstitutt Gjennom kunsten har vi definisjonsmakt, der kan vi uttrykke vår egen virkelighet og dermed være med på å skape et mer nyansert bilde av hvem vi er. Jeg kan utrykke mine følelser bedre på samisk enn på norsk.
     
53 Olga Egorova  
  Født 1988   
  Murmansk/Alta  
  Student Jeg er oppvokst i Murmansk i en blokkleilighet så det var vanskelig å få den samiske identiteten. Men jeg husker bestemor sy skaller og bestefar fortelle om reinflokken sin. De fleste russere skjønner ikke hvorfor det er så viktig å være same.
     
54 Josef A. Halse  
  Født 1951  
  Kautokeino  
  Billedkunstner Jeg har mistet mitt samiske språk og bruker derfor jeg kunsten og musikken til å vedlikeholde det samiske i meg selv. Joiken viser direkte følelser, ekte følelser, jeg synes derfor det er spennende å jobbe sammen med joikere.
     
55 Edel Hætta Eriksen  
  Født 1921  
  Kautokeino  
  Tidl. direktør samisk utdanningsråd Uten foregangskvinner som Elsa Laula Renberg hadde nok samene vært helt fornorsket. Hennes initiativ til det første samiske landsmøtet 6. februar Trondheim i 1907 var banebrytende og av enorm betydning. 
     
56 Ann-Sofie Jonsson  
  Født 1980  
  Karasjok  
  Designer  Jeg føler et ansvar for å hjelpe til med å gi økt kunnskap om det samiske. Samtidig er det tungt fordi man havner i en forsvarsposisjon. Man får skylden for alt som alle i Sápmi gjør eller står for.
     
57 Isak Anta Mihkkal Kvitfjell  
  Født 1998  
  Kautokeino  
  Student Samehets kan være alt fra å bli kalt lappjævel til at du kan bli slått ned om du går ut på byen. Kanskje folk misliker oss fordi vi begynner å få  rettigheter vi skulle hatt hele tiden?
     
58 Eva Aira  
  Født 1957  
  Jokkmokk/Karasjok  
  Billedkunstner Altaaksjonen har betydd mye for oss samer både i Norge, Sverige og Finland. Her stod kunstnerne i bresjen og deres rolle var av stor betydning. Heldigvis har det politiske bildespråket kommet tilbake i kunsten.
     
59 Inga-Marja Johnsen  
  Født 2003  
  Karasjok  
  Skoleelev Det som er fint med å være same er at man får være med å feire samenes nasjonaldag og man kan gå i kofte. Når vi er på ungdomstreff for samer og sitter rundt bålet og joiker så føler jeg at jeg er en del av en stor familie.
     
60 June Gerd Annmette Johnsen  
  Født 1980  
  Karasjok  
  Kunststudent Samisk identitet er for det første at man kan være seg selv. Jeg har vært veldig bevisst på det samiske i ganske lang tid. Da jeg var 16-20 år var jeg ikke så interessert.
     
61 Anne Berit Anti  
  Født 1974  
  Karasjok  
  Redaktør/designer Mine avdøde bestemødre er fortsatt mine fremste heltinner. Jeg er evig takknemlig for at de så meg, ville at jeg skulle puste, tenke og sove på samisk. Vi må fortsette slik. Vi må aldri slutte å puste og tenke på samisk. 
     
62 Marit Furuly  
  Født 1938  
  Karasjok  
  Pensjonert helsearbeider Jeg synes ikke Sametinget har betydd så mye for meg. Jeg har ikke engang vært der og sett på bygningen. De er bare der og krangler med seg selv. Jeg synes ikke de får utrettet så mye.
     
63 Kim Anders Vuolab   
  Født 1981  
  Karasjok  
  IKT-ansvarlig Sametinget Det er veldig utfordrende å jobbe med informasjons- og kommunikasjonsteknologi på samisk. Men vi når frem til et større publikum i dag, og det er positivt for det samiske språket. 
     
64 Stein Torger Svala   
  Født 1958  
  Karasjok  
  Journalist Samer undertrykker også samer, det er ikke bare den den norske majoriteten som gjør det. Og samer prøver å definere andre samers identitet. Men identitet er av FN definert som noe svært personlig, noe som ikke skal defineres av politikere eller andre.
     
65 Aage Gaup  
  Født 1943  
  Karasjok  
  Kunstner Da vi etablerte Masi-gruppen var samfunnsbygging noe av det vi var sterkt opptatt av. Skal menneskeheten overleve må vi ha et samspill med naturen. Men sånn som vi mennesker oppfører oss er det kanskje ikke så viktig at vi overlever.
     
66 Maj Kristen Svineng Maustad  
  Født 1998  
  Karasjok  
  Student Vi som lever nå har vokst opp med en gullbillett i lomma i forhold generasjonene før oss. Det å være ung og samisk er lett her i Karasjok. Andre steder må nok folk kjempe mer for sin samiske identitet.
     
67 Mona Solbakk  
  Født 1971  
  Karasjok  
  Direktør NRK Sápmi Det er 70 år siden NRK begynte med samiske sendinger. Jeg tror det har hatt avgjørende betydning for at samer følte at det var en status å være same. I dag er likevel teknologi både en gave og en utfordring for språket.
     
68 Amanda Kernell   
  Født 1986  
  Umeå  
  Filmregissør/manusforfatter En samisk identitet innebærer en tilhørighet og en sammenheng som ikke alltid er en selvfølge. Gjennom å lage film kan jeg snakke om ting jeg ikke klarer å snakke om i virkeligheten. En film kan pirke i spørsmål som er vanskelige.
     
69 Iris Egilsdatter  
  Født 1979  
  Skipagurra  
  Fotograf/selvstendig næringsdrivende Jeg ser veldig lyst på fremtiden for samisk kultur. Folk har en ytringsfrihet i dag som vi aldri har sett maken til. Det finnes ikke én måte å være same på men flere hundre tusen.
     
70 Monica Michelsen  
  Født 1977  
  Alta  
  Kulturarbeider Det er mye godt i samisk kultur. For eksempel hvordan man oppdrar barn, man er mer avslappet. Selv visste jeg ikke at jeg hadde samisk slekt før jeg ble voksen. Jeg vokste opp nærmest litt identitetsløs.
     
71 Jan Gunnar Furuly  
  Født 1964  
  Oslo  
  Journalist NRK Sápmi har vært en veldig viktig organisasjon for å ta vare på det samiske språket. Men hvis man vil ha journalistisk gjennomslagskraft kan det være en hemmende for en sak om den kun er skrevet på samisk.
     
72 Asko Tapio Niittyvuopio  
  Født 1969  
  Karigasniemi /London  
  IT-arkitekt Jeg jobber innen IT bransjen og tenker at vi må få applikasjoner på samiske språk. Vi må ha store visjoner for vårt eget språk. Den største utfordringen er å holde vår kultur og vårt språk levende siden verden blir mindre og mindre.
     
73 Pentti Pieski  
  Født 1971  
  Utsjok/Helsinki  
  Politiker Finland pleide å være stolt av sin samiske befolkning. I dag er ikke den politiske situasjonen bra, og det gjøres ikke nok for samenes rettigheter nå. 
     
74 Maarit Kiprianoff  
  Født 1976  
  Rovaniemi/ Helsinki   
  Selvstendig næringsdrivende Det er forferdelig hvordan turistnæringen misbruker vår kultur. Det er som om de gjør narr av min historie. Det føles ikke godt å se at turister blir møtt av forvrengninger av ikke-samiske aktører. 
     
75 Mari Korpimäki  
  Født 1970  
  Helsinki  
  Generalsekretær Skolt Sámi Cultural Foundation En del av skoltesamenes historie, og min families historie, har blitt poetisk og sterkt fortalt i filmen Kaisas Enchanted Woods. Det var veldig sterkt å se denne. Jo mer jeg vet om min historie, jo mer stolt blir jeg. Jeg er sulten på mine egne røtter.
     
76 Erja Morottaja   
  Født 1966  
  Kaamanen/ Helsinki  
  Mediekonsulent Min mann er fra Cuba. Han føler seg mer hjemme i det samiske enn i det finske. Strukturene med storfamilien er lik i disse to kulturene. Våre barn snakker samisk med meg, spansk med sin far og finsk med alle andre. 
     
77 Aletta Lukkari  
  Født 2005   
  Helsinki  
  Skoleelev Å være samisk er å være med på samiske saker som for eksempel konserter eller fester med andre samer.
     
78 Ellinor Marita Jåma  
  Født 1979  
  Røyrvik  
  Leder i Norske Reindriftssamers Landsforbund Jeg mener selvfølgelig at Norge blir et fattig samfunn uten den samiske befolkningen, kulturen og næringene. Man må anerkjenne at reindrifta er arealkrevende. Dessverre har reindrifta måtte vike for andre næringer i for lang tid.
     
79 Odd Levi Paulsen  
  Født 1985  
  Tysfjord/ Bodø  
  Student For min del innebærer det å være same å vite hvor man kommer fra og å være trygg på sin egen følelse av identitet. Og er man same så må man tørre å si det høyt til fremmede man møter på livets vei. 
     
80 Rakel-Iren Lillehaug Pedersen  
  Født 1987  
  Steigen/Bodø  
  Student og forfatter Jeg valgte å ikke si at jeg var samisk før jeg ble 18 år. Da forlot jeg det ikke-samiske for å bli samisk. Jeg har kjent på en ensomhet siden da. Jeg forlot en fjelltopp og klarte ikke helt å komme meg opp på den neste. Jeg har blitt stående midt mellom disse to.
     
81 Lennart Ranberg  
  Født 1954  
  Fauske  
  Selvstendig næringsdrivende Mobbingen i oppveksten skjedde nok mye fordi mennesker vil føle seg større og bedre enn de er. Det er gjerne voksne som bringer dårlige holdninger videre til sine barn. Vi må lære barn å ha respekt for hverandre og verdsette ulikhet. 
     
82 Finn Albert Strand   
  Født 1940  
  Beiarn  
  Pensjonist Hvorfor skal ikke vi få lov å ta vare på det som våre forfedre har kjempet for i alle år? Det er så galt at jeg ikke kan sette ord på det. Det virker som om man fortsatt ønsker å utradere det pitesamiske. Det blir aldri nevnt et eneste sted.
     
83 Stig Morten Kristensen   
  Født 1969  
  Bodø  
  Dagl. leder Pitesamisk senter – Duoddara Ràfe I min oppvekst var det en stilltiende enighet om at vi er samiske men at vi ikke skulle snakke høyt om det. Min oppvåkning kom da min 94 år gamle farmor på dødsleiet erklærte at hun var samisk.
     
84 Niko-Mihkal Valkeopää  
  Født 1968  
  Tromsø  
  Artist Den største utfordringen for meg er at vi samer bor i fire forskjellige land. Vi blir mer og mer adskilt fra hverandre på grunn av landegrenser og nasjonenes politikk. Vi må tenke mer på hva som er bra for vårt samiske fellesskap og hvordan vi kan overleve.
     
85 Veronika Fillippova   
  Født 2007  
  Murmansk  
  Skoleelev Da jeg bodde i Lovozero lærte jeg både samisk og engelsk på skolen. Jeg hadde til og med min egen kofte, og jeg lærte mye om hva samer driver med. Vi hadde også et lite teater hvor vi spilte forestillinger om samer. 
     
86 Vladimir Guser  
  Født 1980  
  Murmansk   
  Selvstendig næringsdrivende Det finnes to forskjellige typer folk som driver med samisk arbeide, de som tar vare på kultur, språk og gjør jobben utmerket og den gruppen som utnytter det samiske og kun jobber for seg selv.
     
87 Dinara Skavronskaja   
  Født 1985  
  Murmansk  
  Hjemmeværende med barn  På 90-tallet var vi fattige og da lærte jeg å høste av naturen for å skaffe mat. Barna mine vet ingen ting om å overleve ved hjelp av naturen. Jeg vil gjerne lære barna mine samisk, men vet ikke om jeg skal velge skolte- eller kildinsamisk. Jeg kan litt av begge.
     
88 Irina Skavronskaja  
  Født 2005  
  Murmansk  
  Skoleelev Samer må ikke glemme at de er samer.
     
89 Gerasimova Zoja Evgenjevna  
  Født 1936  
  Murmansk  
  Pensjonist Jeg snakker jokangadialekt. Jeg tror det er kun meg som snakker denne dialekten i dette området. En gang var jeg i Kautokeino på konferanse og møtte andre samer. Da var jeg ung. Jeg tror samene egentlig kommer fra kysten, alt kommer fra havet.
     
90 Andrei Zhvavyj  
  Født 1987  
  Lovozero  
  Arbeidsledig Som same føler jeg meg fremmed i mitt eget land. Jeg synes ikke samers kultur blir tatt vare på i Russland i dag. Heldigvis virker det som det nå er en mer positiv interesse for oss samer. 
     
91 Natalia Vaskova  
  Født 1993  
  Murmansk  
  Leder av den russiske sameorganisasjonen for ungdom Det var først når jeg besøkte andre land hvor det bor samer at hvor jeg forstod hvor fint det er å være same. Før det visste jeg ingen ting om det samiske. Min mor snakker ikke samisk fordi det ikke var lovlig i Sovjetunionen.
     
92 Elena Belenchuk  
  Født 1966  
  Lovozero   
  Jobber med å sy lavvoer Jeg respekterer alle kulturer men den samiske kulturen sitter aller dypest og det er vanskelig for meg å forklare. Min familie har alltid jobbet med rein og samisk håndtverk. Min største drøm er at mine barn og barnebarn skal få lære språket. 
     
93 Anna Kovtun  
  Født 1959  
  Lovozero  
  Pensjonist Jeg håper at den gamle samiske kulturen skal komme tilbake. Om jeg plutselig hadde fått muligheten til å flytte ut på tundraen så hadde jeg gjort det med en gang. På sommeren plukket vi multer, vi fisket og på vinteren drev vi med isfiske. Tundraen er vanskelig å forklare.
     
94 Aleksander Golykh Mikhailovitch  
  Født 1982  
  Lovozero   
  Jobber med reindrift Det er et godt arbeid å jobbe med rein men det er dårlig lønn. Vi driver et kollektivbruk, noen få har private rein. Det viktigste for oss som jobber med rein i Russland er å få mer lønn og bedre utstyr.
     
95 Aleksandr Kobelev  
  Født 1968  
  Lovozero   
  Administrator nasjonalt samisk senter Jeg bodde på tundraen frem til jeg var seks. Da begynte jeg på internatskole. I min barndom husker jeg det ikke var lov å plukke sopp, vi hadde ikke en gang lov å røre dem fordi det var reinen sin mat. Jeg husker at min far var streng om vi ødela en sopp. Nå plukker vi sopp.
     
96 Anna Prakhova   
  Født 1963  
  Murmansk  
  Historiker, lærer, tolk Min mor snakket nordsamisk og finsk. Både mor og far var samiske. Jeg har fått ut en rekke dokumenter fra KGB om min bestefars historie. Han ble drept av sovjetere i 1938 og ble benådet i 1957. Dette er også en del av vår historie. 
     
97 Ljoudmila Selivanova Maksimova   
  Født 1973  
  Lovozero  
  Økonom Samisk kultur er alt for meg og min familie. Det er mine røtter. Da jeg var liten snakket vi samisk hjemme og vi hadde det på skolen, men jeg kan det ikke i dag. Min bror jobber med rein på tundraen. 
     
98 Jarsem Galkin  
  Født 1989  
  Murmansk  
  Rapper og frilanser Da jeg var liten og gikk på skolen så ble man mobbet om man drev med samiske ting. Mulig det kommer fra en gammel tankemåte fra den tiden vi var Sovjetunionen hvor alle var «kamerater» men ingen hadde etnisk identitet.
    Besteforeldrene mine bodde på tundraen og jobbet med rein men etter en stund ble dyrene sendt til et sovjetkollektiv. Vår familie mistet alle dyra og pengene sine. Mine foreldre og mange andre ble «tvangsflyttet» fra de stedene de bodde til Lovozero.
     
99 Ivan Matrjokhin Jakovlevich  
  Født 1958   
  Murmansk  
  Jobber med kultur og rettigheter for samer Kultur er først og fremst språk. Nå er det en del samer som reiser fra Russland til Norge for å studere nordsamisk og det gjør at kontakten mellom samer i Russland og andre samer har blitt bedre.
     
100 Maret Sofia Jannok  
  Født 1982  
  Umeå  
  Artist og aktivist Det er utrolig vanskelig å få spørsmål om sin samiske identitet. Jeg husker første gang jeg fikk spørsmål om hvordan det var å være same. Jeg kunne ikke svare på det. Det var som å få spørsmål om hvordan er det å være menneske.