|
100 samiske portretter |
Sitater |
|
|
|
1 |
Trine Thomassen |
|
|
Født 1976 |
|
|
Vardø |
|
|
Tannpleier |
«Jeg tror de som bor i Kautokeino føler seg mer samisk enn meg fordi de er oppvokst i et samisk samfunn. Det er nesten ingen samer i Vardø. Det er litt sårt at det samiske ikke har vært en del av oppveksten min. Det er nok en av hovedgrunnene til at jeg skaffet meg kofte.» |
|
|
|
2 |
Ebba Lovise Joks |
|
|
Født 1971 |
|
|
Tana |
|
|
Kulturskulerektor |
«Kofta er ikke min identitet; den er staffasje, den er på utsiden. Min identitet er på innsiden. Den er i hjertet mitt, i sjelen min, i følelsene mine, i musikken, i klangen, i ut- og innpust oppe på fjellet når øyet ser langt. Der ligger min identitet.» |
|
|
|
3 |
Gunn-Tove Skartland |
|
|
Født 1971 |
|
|
Hillaggurra |
|
|
Student/ hjemmeværende |
«Det var 17. mai, jeg var fem år og hadde fått min første kofte. «Se, hun har kledd seg ut som klovn», ropte ungene etter meg. Jeg løp hjem og gjemte under sofaen. Denne opplevelsen tenker jeg på hver gang jeg tar på meg kofta.» |
|
|
|
4 |
Anna Olli |
|
|
Født 1994 |
|
|
Inari |
|
|
Biologistudent/turistguide |
«Det kommer turister hit fra hele verden. Mange nekter å se oss som vi er, de ønsker å opprettholde sine stereotypier. En gang kom en turistgruppe hvor guiden nektet for at min kollega kunne være samisk, på grunn av at hun var høy og blond.» |
|
|
|
5 |
Áile Aikio |
|
|
Født 1979 |
|
|
Inari |
|
|
Jobber på museum |
«Jeg har balansert mellom to kulturer hele mitt liv. Noen ganger vinner den samiske identiteten og noen ganger den finske. I Finland er definisjonsmakt et problem. Hvem skal bestemme om vi er samer eller ikke?» |
|
|
|
6 |
Arvid Solli |
|
|
Født 1956 |
|
|
Luleå |
|
|
Verktøymaker |
«Jeg kjører motorsykkel med samisk flagg på MC-vesten. Jeg er stolt over å være en del av urbefolkningen på Nordkalotten, og det formidler jeg også videre til mine barn.» |
|
|
|
7 |
Johannes Lampa |
|
|
Født 1995 |
|
|
Luleå |
|
|
Student |
«Det samiske samfunnet har et «kastesystem» De som troner høyest er de som har rein og som snakker samisk. Lengst nede på rangstigen er vel «bastarder» som meg: Jeg har en svensk og en samisk forelder, jeg bor i byen og snakker ikke samisk.» |
|
|
|
8 |
Juvva Anta Utsi |
|
|
Født 1974 |
|
|
Luleå |
|
|
IT-konsulent |
«Jeg synes vi samer har en måte å være på som er mye morsommere enn den svenske væremåten. Det er viktig at mine barn holder kontakt med samisk slekt og venner. Det tror jeg vil gi et godt liv.» |
|
|
|
9 |
Per-Allan Steggo |
|
|
Født 1944 |
|
|
Piteå |
|
|
Pensjonist |
«Jeg snakket bare samisk frem til jeg var syv. Etter dette har jeg vært omgitt av bare svensktalende folk og har glemt det meste av mitt morsmål. Det er nok ikke mer enn omtrent 40 stykker igjen som behersker pitesamisk.» |
|
|
|
10 |
Ulf Nårsa |
|
|
Født 1966 |
|
|
Piteå |
|
|
Selvstendig næringsdrivende |
«Den samiske grunnfilosofien handler om at alt levende har en sjel og at naturen bare er til låns. Det er viktig for meg å overføre disse verdiene til mine barn.» |
|
|
|
11 |
Joakim Pååve |
|
|
Født 1980 |
|
|
Piteå |
|
|
Driver eventbyrå med samisk tema |
«Turistene synes det er eksotisk å få klappe en rein og se hvordan vi bor. Jeg tror samisk turisme kan bli stort, og ser frem til en eksplosjon i markedet.» |
|
|
|
12 |
Nina Viltok |
|
|
Født 1968 |
|
|
Luleå |
|
|
Varhussjef |
«Tidligere var det vanskelig å bare ha et samisk navn. Derfor tok min farfar mellomnavnet Anderson. Jeg har fjernet dette, og vil bare hete Viltok. Det jeg angrer på er at jeg ikke lærte mer av min far om det samiske før han gikk bort.» |
|
|
|
13 |
Yvonne Thomassen |
|
|
Født 1977 |
|
|
Oslo |
|
|
Filmskaper |
«Når sinnet over at min familie ikke hadde fortalt meg om min samiske identitet var over, følte jeg at bitene i min identitet falt på plass. Jeg vet ikke hva det er, men hver gang jeg snakker om min identitet har jeg lyst å grine.» |
|
|
|
14 |
Siri Broch-Johansen |
|
|
Født 1967 |
|
|
Tana |
|
|
Forfatter/dramatiker |
«De som lærer om det samiske i en dekolonaliserende kontekst har en stor mulighet til å være med å «samifisere» samfunnet. Jo friere ungdommene er i fra de gamle undertrykkende strukturene jo bedre er det.» |
|
|
|
15 |
Johs (Johannes) Edvard Kalvemo |
|
|
Født 1949 |
|
|
Oslo |
|
|
Journalist |
«Greit, vi har vært utsatt for fornorskning. Men vi har så mye kraft i oss at vi ikke trenger å klientgjøre oss selv. Vi er ikke et stakkarslig folk. Jeg tror at samisk kultur er en berikelse for det norske samfunnet.» |
|
|
|
16 |
Are Smuk Figved |
|
|
Født 1971 |
|
|
Oslo |
|
|
Daglig leder i Finnmark Rein |
«Jeg hadde en far som var norsk men som ønsket at han var samisk. Han romantiserte det samiske og det ga meg en stolthet i oppveksten. I forretningslivet har jeg med meg samiske verdier, som for eksempel delingsøkonomi og betydningen av fellesskap. |
|
|
|
17 |
Tor Gunnar Nystad |
|
|
Født 1967 |
|
|
Oslo |
|
|
Samtingspolitiker |
«Familien min har alltid vært opptatt av politikk og det er noe som også opptar meg. Jeg jobber også for en revitalisering av de samiske språkene. De er utrydningstruet.» |
|
|
|
18 |
Ann-Helén Laestadius |
|
|
Født 1971 |
|
|
Stockholm |
|
|
Forfatter |
«På skolen i Kiruna ble mange mobbet fordi de var samer. Defor sa jeg alltid at jeg var svensk. Når jeg flyttet fra Kiruna, endret dette seg. Jeg følte mer og mer på at det var feil å skjule min identitet som same.» |
|
|
|
19 |
Annika Wennström |
|
|
Født 1966 |
|
|
Solna |
|
|
Forfatter |
«Joiken er en måte å huske på. Jeg ser på mine romaner som en måte å joike mine røtter, min kultur og mitt folk. Vi må omfavne hele den samiske historien og ta tilbake det som har blitt presset ut i glemselen» |
|
|
|
20 |
Leif Albinson |
|
|
Født 1944 |
|
|
Stockholm |
|
|
Pensjonist |
Hver uke i to år har jeg demonstrert for samiske rettigheter utenfor Riksdagen. Jeg kjemper, det er veldig viktig for meg. Men jeg ser ikke at det skjer så mye positivt fra svenske myndigheters side når det gjelder samers rettigheter.» |
|
|
|
21 |
Ol-Ánte Sikku |
|
|
Født 1991 |
|
|
Stockholm |
|
|
Koordinator, det svenske Sametinget |
«Det er mange unge samer i dag som føler at de ikke passer inn, at de er truet og alltid må forsvare seg. Jeg tror vi må samle oss mer i det samiske samfunnet, og ikke la gammel kolonialpolitikk splitte oss.» |
|
|
|
22 |
Helga Pedersen |
|
|
Født 1973 |
|
|
Vester-Tana |
|
|
Politiker og sauebonde |
«Da jeg vokste opp ble det ofte sagt: Du er jo halvt norsk, halvt same. Det er ikke en god følelse å være halvveis. Derfor er jeg opptatt av at jeg ikke skal være et prosentmenneske. Jeg er 100 prosent norsk og 100 prosent same.» |
|
|
|
23 |
Gullik Hansen |
|
|
Født 1951 |
|
|
Oslo |
|
|
Skuespiller og forretningsmann |
«Man har nomadelivet i kroppen og det har ført meg mange steder. Det tror jeg kommer fra min samiske bakgrunn. Jeg var alene om å gå med kofte for 20 år siden men nå er det flere og flere som går med kofte i 17-mai toget i Bærum.» |
|
|
|
24 |
Erlend Elias Bragstad |
|
|
Født 1982 |
|
|
Oslo |
|
|
Stylist |
«Jeg har vært heldig å bli født som same og homofil. Med de to minoritetene så har jeg fått lov til å utfolde meg selv. Mangfoldighet er eksklusivt og fantastisk, noe å være stolt over. For å få respekt må man gi respekt.» |
|
|
|
25 |
Kjetil Holta |
|
|
Født 1965 |
|
|
Oslo/Gøteborg |
|
|
Investor |
«Å fyre opp under stereotypier er en stigmatisering som ikke er bra og som tar bort mangfoldet. Det er viktig med mangfoldet innen den samiske arven, for den er så mye mer enn de forestillingene mange har.» |
|
|
|
26 |
Silje Karine Muotka |
|
|
Født 1975 |
|
|
Alta |
|
|
Politiker |
Den unge generasjonen samer skjuler ikke hvem de er eller hvilken bakgrunn de har. |
|
|
Hver generasjon må få rom til å utvikle sin samiske identitet på sin egen måte. |
|
|
|
27 |
Trine Lise Olsen |
|
|
Født 1975 |
|
|
Indre Billefjord/Oslo |
|
|
Komiker |
Det var veldig stort for meg da min fosterbestemor spurte om jeg ville arve koften hennes. For første gang fikk jeg selv ta et valg om noe som hadde med min egen oppvekst og identitet å gjøre. Det føltes ekstremt viktig. |
|
|
|
28 |
Ella Marie Hætta Isaksen |
|
|
Født 1998 |
|
|
Tana |
|
|
Artist |
Min drøm er at samisk musikk skal bli like akseptert som annen musikk og at den samiske musikken skal eksplodere internasjonalt. Det er viktig for meg å definere meg selv som samisk. Om ikke mennesker rundt meg definerer meg som same så vet de ikke hvem jeg er. |
|
|
|
29 |
Sven Henriksen |
|
|
Født 1955 |
|
|
Mo i Rana |
|
|
Skuespiller/forfatter/dramatiker |
Jeg synes det er rart at kirken i Kautokeino er den mest konservative kirken i Norge, det burde vært omvendt. Religionen ble jo brukt som et våpen i fornorskningsprosessen og nå bruker man kristendommen til å nekte samisk kultur i kirken. Det er ingen logikk i det. |
|
|
|
30 |
Mary Viktoria Sarre |
|
|
Født 1954 |
|
|
Kautokeino |
|
|
Skuespiller |
Det å være fisker er like mye en del av den samiske kulturen som det å drive med reindrift. Det å sitte i en elvebåt å fiske laks, det å gå i naturen, det er samisk, det er min kulturbakgrunn som gir meg min identitet. |
|
|
|
31 |
Maret Anne Sara |
|
|
Født 1983 |
|
|
Kautokeino |
|
|
Kunstner |
For meg betyr samisk identitet å kjempe for noe så grunnleggende som å eksistere og få lov til å leve livet slik vi ønsker det. Politisk og juridisk ser det dårlig ut for øyeblikket, men så lenge det finnes folk som vil kjempe har vi en fremtid. |
|
|
|
32 |
Karen Ellen Marie Siri Utsi |
|
|
Født 1944 |
|
|
Kautokeino |
|
|
Pensjonist |
Jeg er født i en lavvo. Vi lagde alle klærne våre selv. Min datter er lege. Mange unge har kommet langt. Jeg er stolt av å være same. |
|
|
|
33 |
Rawdna Carita Eira |
|
|
Født 1970 |
|
|
Kautokeino |
|
|
Forfatter/dramatiker |
I mitt liv handler det samiske om mer enn symboler. Det er dypere og handler om en tilhørighet til et tankegods som har ligget der fra gammelt av. Det er mitt grunnfjell. |
|
|
|
34 |
Mari Brit Randi Boine |
|
|
Født 1956 |
|
|
Stabbursnes |
|
|
Artist |
I perioder har jeg prøvd å være «riktig» same, men jeg tror aldri jeg fikk det helt til. For meg er det viktig å både få være verdensborger og samtidig ha den samiske fargen min familie har gitt meg. Vi må ha mange fortellinger og sammen blir vi en større samisk fortelling. |
|
|
|
35 |
Urho Svala |
|
|
Født 1931 |
|
|
Pajala |
|
|
Pensjonist |
Da jeg var åtte år fikk vi i oppgave å skrive hvilket yrke vi ville ha når vi ble store. Jeg skrev same, jeg ville jobbe med rein. Da fikk jeg juling av læreren. Flere år etterpå ba han meg om unnskyldning. |
|
|
|
36 |
Ingjegerd Svala |
|
|
Født 1957 |
|
|
Pajala |
|
|
Uføretrygdet |
Om man kaller noen for «Lappjävel» i Pajala, ja, da er man virkelig sint. Selv om jeg aldri har sagt at jeg er same, så føler jeg meg samisk. Når jeg står i dusjen joiker jeg. Det gjør min mann også. |
|
|
|
37 |
Sara Marielle Gaup Beaska |
|
|
Født 1983 |
|
|
Tana |
|
|
Artist |
Vi må slutte å krangle innad i de samiske miljøene. Først når vi ser på alle som like verdifulle kan vi få en god kamp for våre rettigheter. |
|
|
|
38 |
Beaska Niillas |
|
|
Født 1982 |
|
|
Tana |
|
|
Politiker og aktivist |
Lovene på starten av 1900-tallet sa at du måtte ha norsk navn for å drive med gårdsdrift. Mange samiske navn ble borte på grunn av denne fornorskingspolitikken. Jeg tok tilbake familiens samiske navn for gjøre rett det myndighetene gjorde galt. |
|
|
|
39 |
Dávvet Bruun-Solbakk |
|
|
Født 1995 |
|
|
Tromsø |
|
|
Student |
Det er viktig å være åpen for homofile samer, vi må samle oss og ikke splittes. Men de som ikke er like sterk som meg trenger at folk er inkluderende. Jeg tror vi som er homofile lett blir sett på som veldig feminine og derfor ikke brukbare til noe i reindrifta. |
|
|
|
40 |
Gustav Kant |
|
|
Født 1949 |
|
|
Nerskogen |
|
|
Reineier |
Jeg mistet språket i oppveksten, det var et stort tap. Fra mitt ståsted er det likevel litt merkelig at man må snakke flytende samisk for å bli sametingspresident. |
|
|
|
41 |
Maja Kristine Jåma |
|
|
Født 1993 |
|
|
Fosen |
|
|
Lærer |
I skolen burde ungene lære litt mer om det samiske: Det er ikke bare i nord det bor samer, det er ikke alle samer som kan samisk, og det er ikke alle samer som driver med rein. |
|
|
|
42 |
Lars Elias Bransfjell |
|
|
Født 1989 |
|
|
Røros |
|
|
Reineier og elektriker |
Samisk identitet er komplisert. Det er veldig populært for tiden å være same, det er ingen skam knyttet til det lenger og det er jo en opptur. Men hva skjer når den bølgen går over? |
|
|
|
43 |
Anne Lajla Westerfjell Karlstad |
|
|
Født 1981 |
|
|
Røros |
|
|
Lege |
Den største forskjellen mellom Kautokeino og Røros er at sørsamer hele tiden lever som en minoritet. Det sørsamiske er en minioritet i minioriteten. Jeg er veldig spent på om sørsamisk språk vil overleve. |
|
|
|
44 |
Eva Nordfjell |
|
|
Født 1966 |
|
|
Røros |
|
|
Daglig leder Røros Rein |
Retten til land og vann er den største kampsaken for oss. Vårt område blir mindre og mindre. Fornorskingsprosessen her var veldig hard. To generasjoner sluttet å snakke samisk. |
|
|
|
45 |
Thomas Ole Andersen |
|
|
Født 1979 |
|
|
Røros |
|
|
Jobber på samisk språksenter |
Vi er veldig flotte og fargerike når vi skal vises fram i 17. mai toget og 6. februar. Når man kommer til litt mer «farlige» spørsmål, for eksempel om rettigheter til naturresurser, så ser man at holdningen og konfliktnivået er annerledes. |
|
|
|
46 |
Sverre Fjellheim |
|
|
Født 1937 |
|
|
Røros |
|
|
Historiker og pensjonist |
Om kveldene hadde vi «skumringstime» hvor bestemor fortalte fra sitt liv som reindriftsnomade. Blant annet om hvordan hun ble utsatt for skallemåling av det nyetablerte Vinderen biologiske laboratorium. Det ble sagt om vår familie at vi var for intelligente til å være samer. |
|
|
|
47 |
Lena Kristina Persson |
|
|
Født 1962 |
|
|
Orsjøbotten/ Brekken |
|
|
Selvstendig næringsdrivende |
Før i tiden var det nødvendig å sy sine egne klær for å overleve. Nå handler samisk håndtverk mer om identitet og betydningen av å ta vare på sin kulturarv. |
|
|
|
48 |
Ida Marie Bransfjell |
|
|
Født 1982 |
|
|
Røros |
|
|
Tidl. prosjektleder Tråante 2017 |
Når man er født inn i det samiske har man med seg en stor, stygg og tung historie. Det koster mye å måtte gå rundt å være et levende leksikon og en brobygger for det samiske. |
|
|
|
49 |
Anna Lisa Kant |
|
|
Født 1985 |
|
|
Jokkmokk |
|
|
Jobber for Vattenfall |
Jeg ble mobbet både fysisk og psykisk fordi jeg var same da jeg gikk på skolen i Oppdal. Det verste var når lærerne så det og ikke sa eller gjorde noe. Jeg har lurt mye på hvorfor de ikke gjorde noe. |
|
|
|
50 |
Sigrid-Maria Kant |
|
|
Født 1988 |
|
|
Jokkmokk |
|
|
Student |
Jeg trenger ikke selv å si at jeg er same. Folk sier det ofte til meg, og da gjerne med et banneord foran. Jeg tror det vil bli bedre fremover nå som vi har fått så mange stolte samiske forbilder. |
|
|
|
51 |
Elle Sofie Henriksen |
|
|
Født 1984 |
|
|
Kautokeino |
|
|
Koreograf og filmskaper |
Det er mange ord som beskriver bevegelser i det samiske språket, men vi sier aldri at vi «danser». Men disse bevegelsene har en praktisk funksjon, vi beveger oss aldri bare for å gjøre det. |
|
|
|
52 |
Anne Lajla Utsi |
|
|
Født 1973 |
|
|
Kautokeino |
|
|
Direktør Int. samisk filminstitutt |
Gjennom kunsten har vi definisjonsmakt, der kan vi uttrykke vår egen virkelighet og dermed være med på å skape et mer nyansert bilde av hvem vi er. Jeg kan utrykke mine følelser bedre på samisk enn på norsk. |
|
|
|
53 |
Olga Egorova |
|
|
Født 1988 |
|
|
Murmansk/Alta |
|
|
Student |
Jeg er oppvokst i Murmansk i en blokkleilighet så det var vanskelig å få den samiske identiteten. Men jeg husker bestemor sy skaller og bestefar fortelle om reinflokken sin. De fleste russere skjønner ikke hvorfor det er så viktig å være same. |
|
|
|
54 |
Josef A. Halse |
|
|
Født 1951 |
|
|
Kautokeino |
|
|
Billedkunstner |
Jeg har mistet mitt samiske språk og bruker derfor jeg kunsten og musikken til å vedlikeholde det samiske i meg selv. Joiken viser direkte følelser, ekte følelser, jeg synes derfor det er spennende å jobbe sammen med joikere. |
|
|
|
55 |
Edel Hætta Eriksen |
|
|
Født 1921 |
|
|
Kautokeino |
|
|
Tidl. direktør samisk utdanningsråd |
Uten foregangskvinner som Elsa Laula Renberg hadde nok samene vært helt fornorsket. Hennes initiativ til det første samiske landsmøtet 6. februar Trondheim i 1907 var banebrytende og av enorm betydning. |
|
|
|
56 |
Ann-Sofie Jonsson |
|
|
Født 1980 |
|
|
Karasjok |
|
|
Designer |
Jeg føler et ansvar for å hjelpe til med å gi økt kunnskap om det samiske. Samtidig er det tungt fordi man havner i en forsvarsposisjon. Man får skylden for alt som alle i Sápmi gjør eller står for. |
|
|
|
57 |
Isak Anta Mihkkal Kvitfjell |
|
|
Født 1998 |
|
|
Kautokeino |
|
|
Student |
Samehets kan være alt fra å bli kalt lappjævel til at du kan bli slått ned om du går ut på byen. Kanskje folk misliker oss fordi vi begynner å få rettigheter vi skulle hatt hele tiden? |
|
|
|
58 |
Eva Aira |
|
|
Født 1957 |
|
|
Jokkmokk/Karasjok |
|
|
Billedkunstner |
Altaaksjonen har betydd mye for oss samer både i Norge, Sverige og Finland. Her stod kunstnerne i bresjen og deres rolle var av stor betydning. Heldigvis har det politiske bildespråket kommet tilbake i kunsten. |
|
|
|
59 |
Inga-Marja Johnsen |
|
|
Født 2003 |
|
|
Karasjok |
|
|
Skoleelev |
Det som er fint med å være same er at man får være med å feire samenes nasjonaldag og man kan gå i kofte. Når vi er på ungdomstreff for samer og sitter rundt bålet og joiker så føler jeg at jeg er en del av en stor familie. |
|
|
|
60 |
June Gerd Annmette Johnsen |
|
|
Født 1980 |
|
|
Karasjok |
|
|
Kunststudent |
Samisk identitet er for det første at man kan være seg selv. Jeg har vært veldig bevisst på det samiske i ganske lang tid. Da jeg var 16-20 år var jeg ikke så interessert. |
|
|
|
61 |
Anne Berit Anti |
|
|
Født 1974 |
|
|
Karasjok |
|
|
Redaktør/designer |
Mine avdøde bestemødre er fortsatt mine fremste heltinner. Jeg er evig takknemlig for at de så meg, ville at jeg skulle puste, tenke og sove på samisk. Vi må fortsette slik. Vi må aldri slutte å puste og tenke på samisk. |
|
|
|
62 |
Marit Furuly |
|
|
Født 1938 |
|
|
Karasjok |
|
|
Pensjonert helsearbeider |
Jeg synes ikke Sametinget har betydd så mye for meg. Jeg har ikke engang vært der og sett på bygningen. De er bare der og krangler med seg selv. Jeg synes ikke de får utrettet så mye. |
|
|
|
63 |
Kim Anders Vuolab |
|
|
Født 1981 |
|
|
Karasjok |
|
|
IKT-ansvarlig Sametinget |
Det er veldig utfordrende å jobbe med informasjons- og kommunikasjonsteknologi på samisk. Men vi når frem til et større publikum i dag, og det er positivt for det samiske språket. |
|
|
|
64 |
Stein Torger Svala |
|
|
Født 1958 |
|
|
Karasjok |
|
|
Journalist |
Samer undertrykker også samer, det er ikke bare den den norske majoriteten som gjør det. Og samer prøver å definere andre samers identitet. Men identitet er av FN definert som noe svært personlig, noe som ikke skal defineres av politikere eller andre. |
|
|
|
65 |
Aage Gaup |
|
|
Født 1943 |
|
|
Karasjok |
|
|
Kunstner |
Da vi etablerte Masi-gruppen var samfunnsbygging noe av det vi var sterkt opptatt av. Skal menneskeheten overleve må vi ha et samspill med naturen. Men sånn som vi mennesker oppfører oss er det kanskje ikke så viktig at vi overlever. |
|
|
|
66 |
Maj Kristen Svineng Maustad |
|
|
Født 1998 |
|
|
Karasjok |
|
|
Student |
Vi som lever nå har vokst opp med en gullbillett i lomma i forhold generasjonene før oss. Det å være ung og samisk er lett her i Karasjok. Andre steder må nok folk kjempe mer for sin samiske identitet. |
|
|
|
67 |
Mona Solbakk |
|
|
Født 1971 |
|
|
Karasjok |
|
|
Direktør NRK Sápmi |
Det er 70 år siden NRK begynte med samiske sendinger. Jeg tror det har hatt avgjørende betydning for at samer følte at det var en status å være same. I dag er likevel teknologi både en gave og en utfordring for språket. |
|
|
|
68 |
Amanda Kernell |
|
|
Født 1986 |
|
|
Umeå |
|
|
Filmregissør/manusforfatter |
En samisk identitet innebærer en tilhørighet og en sammenheng som ikke alltid er en selvfølge. Gjennom å lage film kan jeg snakke om ting jeg ikke klarer å snakke om i virkeligheten. En film kan pirke i spørsmål som er vanskelige. |
|
|
|
69 |
Iris Egilsdatter |
|
|
Født 1979 |
|
|
Skipagurra |
|
|
Fotograf/selvstendig næringsdrivende |
Jeg ser veldig lyst på fremtiden for samisk kultur. Folk har en ytringsfrihet i dag som vi aldri har sett maken til. Det finnes ikke én måte å være same på men flere hundre tusen. |
|
|
|
70 |
Monica Michelsen |
|
|
Født 1977 |
|
|
Alta |
|
|
Kulturarbeider |
Det er mye godt i samisk kultur. For eksempel hvordan man oppdrar barn, man er mer avslappet. Selv visste jeg ikke at jeg hadde samisk slekt før jeg ble voksen. Jeg vokste opp nærmest litt identitetsløs. |
|
|
|
71 |
Jan Gunnar Furuly |
|
|
Født 1964 |
|
|
Oslo |
|
|
Journalist |
NRK Sápmi har vært en veldig viktig organisasjon for å ta vare på det samiske språket. Men hvis man vil ha journalistisk gjennomslagskraft kan det være en hemmende for en sak om den kun er skrevet på samisk. |
|
|
|
72 |
Asko Tapio Niittyvuopio |
|
|
Født 1969 |
|
|
Karigasniemi /London |
|
|
IT-arkitekt |
Jeg jobber innen IT bransjen og tenker at vi må få applikasjoner på samiske språk. Vi må ha store visjoner for vårt eget språk. Den største utfordringen er å holde vår kultur og vårt språk levende siden verden blir mindre og mindre. |
|
|
|
73 |
Pentti Pieski |
|
|
Født 1971 |
|
|
Utsjok/Helsinki |
|
|
Politiker |
Finland pleide å være stolt av sin samiske befolkning. I dag er ikke den politiske situasjonen bra, og det gjøres ikke nok for samenes rettigheter nå. |
|
|
|
74 |
Maarit Kiprianoff |
|
|
Født 1976 |
|
|
Rovaniemi/ Helsinki |
|
|
Selvstendig næringsdrivende |
Det er forferdelig hvordan turistnæringen misbruker vår kultur. Det er som om de gjør narr av min historie. Det føles ikke godt å se at turister blir møtt av forvrengninger av ikke-samiske aktører. |
|
|
|
75 |
Mari Korpimäki |
|
|
Født 1970 |
|
|
Helsinki |
|
|
Generalsekretær Skolt Sámi Cultural Foundation |
En del av skoltesamenes historie, og min families historie, har blitt poetisk og sterkt fortalt i filmen Kaisas Enchanted Woods. Det var veldig sterkt å se denne. Jo mer jeg vet om min historie, jo mer stolt blir jeg. Jeg er sulten på mine egne røtter. |
|
|
|
76 |
Erja Morottaja |
|
|
Født 1966 |
|
|
Kaamanen/ Helsinki |
|
|
Mediekonsulent |
Min mann er fra Cuba. Han føler seg mer hjemme i det samiske enn i det finske. Strukturene med storfamilien er lik i disse to kulturene. Våre barn snakker samisk med meg, spansk med sin far og finsk med alle andre. |
|
|
|
77 |
Aletta Lukkari |
|
|
Født 2005 |
|
|
Helsinki |
|
|
Skoleelev |
Å være samisk er å være med på samiske saker som for eksempel konserter eller fester med andre samer. |
|
|
|
78 |
Ellinor Marita Jåma |
|
|
Født 1979 |
|
|
Røyrvik |
|
|
Leder i Norske Reindriftssamers Landsforbund |
Jeg mener selvfølgelig at Norge blir et fattig samfunn uten den samiske befolkningen, kulturen og næringene. Man må anerkjenne at reindrifta er arealkrevende. Dessverre har reindrifta måtte vike for andre næringer i for lang tid. |
|
|
|
79 |
Odd Levi Paulsen |
|
|
Født 1985 |
|
|
Tysfjord/ Bodø |
|
|
Student |
For min del innebærer det å være same å vite hvor man kommer fra og å være trygg på sin egen følelse av identitet. Og er man same så må man tørre å si det høyt til fremmede man møter på livets vei. |
|
|
|
80 |
Rakel-Iren Lillehaug Pedersen |
|
|
Født 1987 |
|
|
Steigen/Bodø |
|
|
Student og forfatter |
Jeg valgte å ikke si at jeg var samisk før jeg ble 18 år. Da forlot jeg det ikke-samiske for å bli samisk. Jeg har kjent på en ensomhet siden da. Jeg forlot en fjelltopp og klarte ikke helt å komme meg opp på den neste. Jeg har blitt stående midt mellom disse to. |
|
|
|
81 |
Lennart Ranberg |
|
|
Født 1954 |
|
|
Fauske |
|
|
Selvstendig næringsdrivende |
Mobbingen i oppveksten skjedde nok mye fordi mennesker vil føle seg større og bedre enn de er. Det er gjerne voksne som bringer dårlige holdninger videre til sine barn. Vi må lære barn å ha respekt for hverandre og verdsette ulikhet. |
|
|
|
82 |
Finn Albert Strand |
|
|
Født 1940 |
|
|
Beiarn |
|
|
Pensjonist |
Hvorfor skal ikke vi få lov å ta vare på det som våre forfedre har kjempet for i alle år? Det er så galt at jeg ikke kan sette ord på det. Det virker som om man fortsatt ønsker å utradere det pitesamiske. Det blir aldri nevnt et eneste sted. |
|
|
|
83 |
Stig Morten Kristensen |
|
|
Født 1969 |
|
|
Bodø |
|
|
Dagl. leder Pitesamisk senter – Duoddara Ràfe |
I min oppvekst var det en stilltiende enighet om at vi er samiske men at vi ikke skulle snakke høyt om det. Min oppvåkning kom da min 94 år gamle farmor på dødsleiet erklærte at hun var samisk. |
|
|
|
84 |
Niko-Mihkal Valkeopää |
|
|
Født 1968 |
|
|
Tromsø |
|
|
Artist |
Den største utfordringen for meg er at vi samer bor i fire forskjellige land. Vi blir mer og mer adskilt fra hverandre på grunn av landegrenser og nasjonenes politikk. Vi må tenke mer på hva som er bra for vårt samiske fellesskap og hvordan vi kan overleve. |
|
|
|
85 |
Veronika Fillippova |
|
|
Født 2007 |
|
|
Murmansk |
|
|
Skoleelev |
Da jeg bodde i Lovozero lærte jeg både samisk og engelsk på skolen. Jeg hadde til og med min egen kofte, og jeg lærte mye om hva samer driver med. Vi hadde også et lite teater hvor vi spilte forestillinger om samer. |
|
|
|
86 |
Vladimir Guser |
|
|
Født 1980 |
|
|
Murmansk |
|
|
Selvstendig næringsdrivende |
Det finnes to forskjellige typer folk som driver med samisk arbeide, de som tar vare på kultur, språk og gjør jobben utmerket og den gruppen som utnytter det samiske og kun jobber for seg selv. |
|
|
|
87 |
Dinara Skavronskaja |
|
|
Født 1985 |
|
|
Murmansk |
|
|
Hjemmeværende med barn |
På 90-tallet var vi fattige og da lærte jeg å høste av naturen for å skaffe mat. Barna mine vet ingen ting om å overleve ved hjelp av naturen. Jeg vil gjerne lære barna mine samisk, men vet ikke om jeg skal velge skolte- eller kildinsamisk. Jeg kan litt av begge. |
|
|
|
88 |
Irina Skavronskaja |
|
|
Født 2005 |
|
|
Murmansk |
|
|
Skoleelev |
Samer må ikke glemme at de er samer. |
|
|
|
89 |
Gerasimova Zoja Evgenjevna |
|
|
Født 1936 |
|
|
Murmansk |
|
|
Pensjonist |
Jeg snakker jokangadialekt. Jeg tror det er kun meg som snakker denne dialekten i dette området. En gang var jeg i Kautokeino på konferanse og møtte andre samer. Da var jeg ung. Jeg tror samene egentlig kommer fra kysten, alt kommer fra havet. |
|
|
|
90 |
Andrei Zhvavyj |
|
|
Født 1987 |
|
|
Lovozero |
|
|
Arbeidsledig |
Som same føler jeg meg fremmed i mitt eget land. Jeg synes ikke samers kultur blir tatt vare på i Russland i dag. Heldigvis virker det som det nå er en mer positiv interesse for oss samer. |
|
|
|
91 |
Natalia Vaskova |
|
|
Født 1993 |
|
|
Murmansk |
|
|
Leder av den russiske sameorganisasjonen for ungdom |
Det var først når jeg besøkte andre land hvor det bor samer at hvor jeg forstod hvor fint det er å være same. Før det visste jeg ingen ting om det samiske. Min mor snakker ikke samisk fordi det ikke var lovlig i Sovjetunionen. |
|
|
|
92 |
Elena Belenchuk |
|
|
Født 1966 |
|
|
Lovozero |
|
|
Jobber med å sy lavvoer |
Jeg respekterer alle kulturer men den samiske kulturen sitter aller dypest og det er vanskelig for meg å forklare. Min familie har alltid jobbet med rein og samisk håndtverk. Min største drøm er at mine barn og barnebarn skal få lære språket. |
|
|
|
93 |
Anna Kovtun |
|
|
Født 1959 |
|
|
Lovozero |
|
|
Pensjonist |
Jeg håper at den gamle samiske kulturen skal komme tilbake. Om jeg plutselig hadde fått muligheten til å flytte ut på tundraen så hadde jeg gjort det med en gang. På sommeren plukket vi multer, vi fisket og på vinteren drev vi med isfiske. Tundraen er vanskelig å forklare. |
|
|
|
94 |
Aleksander Golykh Mikhailovitch |
|
|
Født 1982 |
|
|
Lovozero |
|
|
Jobber med reindrift |
Det er et godt arbeid å jobbe med rein men det er dårlig lønn. Vi driver et kollektivbruk, noen få har private rein. Det viktigste for oss som jobber med rein i Russland er å få mer lønn og bedre utstyr. |
|
|
|
95 |
Aleksandr Kobelev |
|
|
Født 1968 |
|
|
Lovozero |
|
|
Administrator nasjonalt samisk senter |
Jeg bodde på tundraen frem til jeg var seks. Da begynte jeg på internatskole. I min barndom husker jeg det ikke var lov å plukke sopp, vi hadde ikke en gang lov å røre dem fordi det var reinen sin mat. Jeg husker at min far var streng om vi ødela en sopp. Nå plukker vi sopp. |
|
|
|
96 |
Anna Prakhova |
|
|
Født 1963 |
|
|
Murmansk |
|
|
Historiker, lærer, tolk |
Min mor snakket nordsamisk og finsk. Både mor og far var samiske. Jeg har fått ut en rekke dokumenter fra KGB om min bestefars historie. Han ble drept av sovjetere i 1938 og ble benådet i 1957. Dette er også en del av vår historie. |
|
|
|
97 |
Ljoudmila Selivanova Maksimova |
|
|
Født 1973 |
|
|
Lovozero |
|
|
Økonom |
Samisk kultur er alt for meg og min familie. Det er mine røtter. Da jeg var liten snakket vi samisk hjemme og vi hadde det på skolen, men jeg kan det ikke i dag. Min bror jobber med rein på tundraen. |
|
|
|
98 |
Jarsem Galkin |
|
|
Født 1989 |
|
|
Murmansk |
|
|
Rapper og frilanser |
Da jeg var liten og gikk på skolen så ble man mobbet om man drev med samiske ting. Mulig det kommer fra en gammel tankemåte fra den tiden vi var Sovjetunionen hvor alle var «kamerater» men ingen hadde etnisk identitet. |
|
|
Besteforeldrene mine bodde på tundraen og jobbet med rein men etter en stund ble dyrene sendt til et sovjetkollektiv. Vår familie mistet alle dyra og pengene sine. Mine foreldre og mange andre ble «tvangsflyttet» fra de stedene de bodde til Lovozero. |
|
|
|
99 |
Ivan Matrjokhin Jakovlevich |
|
|
Født 1958 |
|
|
Murmansk |
|
|
Jobber med kultur og rettigheter for samer |
Kultur er først og fremst språk. Nå er det en del samer som reiser fra Russland til Norge for å studere nordsamisk og det gjør at kontakten mellom samer i Russland og andre samer har blitt bedre. |
|
|
|
100 |
Maret Sofia Jannok |
|
|
Født 1982 |
|
|
Umeå |
|
|
Artist og aktivist |
Det er utrolig vanskelig å få spørsmål om sin samiske identitet. Jeg husker første gang jeg fikk spørsmål om hvordan det var å være same. Jeg kunne ikke svare på det. Det var som å få spørsmål om hvordan er det å være menneske. |