Desemberutstilling med glasskunst i Mosjøen
Publikum ønskes i desember velkommen til en unik ny utstilling med en av Sápmis ledende kunstnere, Tomas Colbengtson. Utstillingen «Vååjnesasse buektedh» / «Å synliggjøre det usynlige» viser et utvalg av objekter og skulpturer i glass, samt bilder. Utstillingen er produsert av Sijti Jarnge, (Hattfjelldal) og Sámi Dáiddaguovddáš/Samisk senter for samtidskunst (Karasjok). Bøker fra Sijti Jarnges bibliotek er blitt del av utstillingen for å utdype tematikken Tomas Colbengtsons er opptatt av i sin kunst. En versjon av utstillingen ble vist i Hattfjelldal i sommer og har etter det blitt vist i Tärnaby og Stjørdal. Utstillingen endrer litt form fra sted til og sted og tilpasses hvert visningssted.

Tomas Colbengtson sier i forbindelse med utstillingen:

  • Jag ønske å trekke frem mennesker fra fortiden og gi dem liv. I kunsten kan fortid og nåtid forenes og kunstneren kan gi en stemme til de som har tapt språket.

Kristoffer Dolmen, kurator for utstillingen, vektlegger videre:

  • For Sámi Dáiddaguovddáš/Samisk senter for samtidskunst er det nå i høst, etter en periode med stengt i vår, viktig å få arrangere nye utstillinger både i og utenfor Karasjok. Vi synes denne utstillingen tematikk er som gjort for sør-samiske områder og delvis rett i dagens debatt om rett og bruk av landområder. Interessant er det også å knytte kunstobjektene til litteratur og arkivmateriale som er her er gjort tilgjengelig for publikum.

 Om kunstneren

Tomas Colbengtson er sydsame og er oppvokst i en liten bygd ved Björkvattnet, Tärnaby.

Colbengtsons fars familie kom fra Varntresk og Bessedør, Oxtindan, Nordland, men etter trakassering såg de sig nødda att flytte til Björkvattnet. Hans mors familie er Winkaslektet, som har bodd på Björkvattnet i hundrevis av år. Colbengtson har vokst opp med kampen for et eget språk, religion og selvbestemmelse. Embryoet for den samiske politiske bevegelsen ble født i Björkvatten området på slutten av 1800-tallet. Elsa Laula Renberg bodde i det området før hun måtte flykte til Hattfjelldal på grunn av sin politiske virksomhet i Sverige.

Colbengtsons har jobbet som kunstner i nesten 30 år. Hans kunst er sterkt basert på minner og opplevelser fra hans oppvekst og dagens situasjon for samer. Den gjenspeiler opplevelsen av både Norge og Sveriges forbud mot samisk språk og religion, statlig rasebiologisk forskning, tvangsforflytting og andre metoder som ofte brukes av statlige myndigheter rundt om i verden for å få kontroll over urfolk. Men også stolthet over en felles kulturarv, Faamoe.

Forskning har vist at tap av morsmål kan forårsake alvorlige helseproblemer, til og med selvmord. Siden identitet er sterkt knyttet til språket fratas man selve grunnlaget for ens identitet ved tap av språk. Urfolk har blitt utsatt for språkforbud flere steder i verden, og beklageligvis er selvmord utbredt blant urfolk. Den visuelle kunsten kan være et språk å bruke når det talende språket er forsvunnet – et rom der vi kan reflektere.

Om utstillingen

Gjennom kunsten ønsker Colbengtson å uttrykke og løfte fram viktige spørsmål og i tillegg synliggjøre det som er blitt usynliggjort. Særlig fascinert blir man av hans glassobjekter, formen på glasset forholder seg til en mannlig eller en kvinnelig form, det refererer til den samiske offertradisjonen med sjiele-gierkie (celledeling, hjerte eller hjerne). I nyanser i glasset kan du se bilder fra samisk historie og samtid, og flere gamle fotografier fra det sørsamiske området. I den samiske tradisjonen dekorerer man bruksgjenstander med mønster og bilder som har sine røtter i gammel samisk ro. De fargene som benyttes har en spesiell betydning, f.eks. rødt er blodets – livets farge.

Tidligere betraktet samene hvite kvartssteiner som hellige. Kvarts i sin reneste form, bergkrystall, er glass. Det er Colbengtsons forbindelse til klart glass, i tillegg har bilder inne i glasset blitt bevart i mange tusen år.

Om Samisk Dáiddaguovddáš (SDG) / Samisk senter for samtidskunst.

SDG er lokalisert i Karasjok og jobber med kunstnere og duodji utøvere fra hele Sápmi. Utstillingene vises i Karasjok eller i samarbeid med andre visningssteder i og utenfor Norge. I 2020 vil utstillinger vises i Karasjok og i tillegg i Mo i Rana, Kabelvåg, Stjørdal, Kirkenes og Mosjøen.

Utstillingen stilles ut i samarbeid mellom Helgeland Museum og Samisk senter for samtidskunst.

Utstillingsperioden er: Lørdag 28.11.20 til 31.12.20.