«Husmorisering»
Til tross for den relative likestillingen vi fikk i Norge etter at loven om allmenn stemmerett var i havn i 1913, sank kvinneandelen av den yrkesutøvende befolkningen i perioden 1900-1950.
Det skjedde en «husmorisering» av samfunnet. I 1940 var det bare 3,9% av de gifte kvinnene som var i arbeid.
 
Èn viktig grunn til dette var at man under den økonomiske krisen i 1920-årene forventet at gifte kvinner ikke skulle bidra til å legge ytterligere press på arbeidsmarkedet ved å jobbe. Ektemannen sørget for familien, mens kvinnen, i solidaritet med arbeidsdyktige menn og ugifte kvinner, holdt seg hjemme og tok seg av hus og barn. For de ugifte kvinnene, som måtte forsørge seg selv, var situasjonen en helt annen. I 1940 var så mange som 59,1% ugifte kvinner i inntektsgivende arbeid.