Helgeland museum har hatt kurs i tekking av tak med næver og torv.  Kurset hadde som formål å øke den håndverksfaglige kompetansen til utøvende håndverkere ved museet og håndverkere som museet leier inn til å utføre restaureringarbeider.

Kursets innhold:

Takdekking

–  Evaluere fordeler og ulemper ved torvtekking med plast som underlag ved tidligere  arbeider.

–   Demontere taktekking av forannevnte type med vekt på evt. skader og dokumentasjon av spor etter eldre tekking.

–   Foreta nødvendige utbedringer på underliggende konstruksjon – takåser, skaftunger, taktro, torvhald med kroker samt vindskier.

–   Legge ny nevertekking med torv. Innføring i ulike tradisjoner i Nordland med never som tekkemateriale.

–   Stikking og legging av torv. Vurdering av torvkvaliteter i stikkingsområdet.
Kursets deltakere fikk en grundig innføring i vurdering av torvtak med papp og grunnmurs-plast som underlag. På rorbua var dette arbeidet utført i Sømna bygdetuns regi, i 1985/ 86.
Problemstillingen her var følgende:  I løpet av 20 år var torvhald, torvhaldskroker og bremtro så å si  oppråtnet.

Torvhaldskroker
Det spesielle var at skaftunger og torvhaldskrok var laget av et formvokst emne. Bare 2 av totalt 10 kroker var av en slik beskaffenhet at man kunne se hvordan disse hadde sett ut. Det viste seg at de eldste krokene var av gran. De andre 8 var av bjørk og var helt eller delvis oppråtnet. Disse krokene ble satt inn ved restaureringen i 1985. Dette demonstrerer at bjørk egner seg svært dårlig til dette bruk.

Bruk av grunnmursplast
Videre hadde bremtro store råteskader og måtte erstattes med nytt. Det samme var tilstanden for torvhaldet. Normalt ville ikke bremtro og torvhald/skaftonger  vært oppråtnet på så kort tid. Årsaken kan være at det er brukt plast som underlag for torva og av den grunn fått stor ansamling av fukt ved raft.
Dette er et tema som må settes på dagsorden. Grunnmursplast er også i antikvariske sammenhenger som regel akseptert som tekkingsmateriale. Det er på høy tid å evaluere erfaringene med bruk av plast ved restaurering av verneverdige bygninger.

Torvtekking
Pkt. 1 og 2 i kursprogrammet  er etter denne gjennomgangen godt belyst. Gammel torvtekking ble deretter fjernet og gjenoppbygging av taket kunne begynne.
I denne sekvensen fikk kursdeltakerne innføring i utvelgelse av egnet materiale til bremtro, skaftonger med torvhaldskroker og torvhald. Av hensyn til fremdriftsplanen var disse på forhånd skaffet til veie. Kåre Lande har vært i egnet lende og skaffet emnene. Både torvhald og skaftonger med krok ble aldersbestemt ut fra telling av årringer. Torvhaldstokken til ca. 125 år og skaftongene til ca. 135 år. Med andre ord et svært  godt egnet materiale.

For å kunne garantere at tekking med never og torv skal holde i minst 50 år så må nevra være uten defekter slik som hull og deformering på grunn av feil utført neverløyping. I vårt distrikt er det stort sett vanlig med tre lag never under torva avhengig av størrelsen. Dette setter store krav til kvalitet

Torvhaldskroker
Det spesielle var at skaftunger og torvhaldskrok var laget av et formvokst emne. Bare 2 av totalt 10 kroker var av en slik beskaffenhet at man kunne se hvordan disse hadde sett ut. Det viste seg at de eldste krokene var av gran. De andre 8 var av bjørk og var helt eller delvis oppråtnet. Disse krokene ble satt inn ved restaureringen i 1985. Dette demonstrerer at bjørk egner seg svært dårlig til dette bruk.

Bruk av grunnmursplast
Videre hadde bremtro store råteskader og måtte erstattes med nytt. Det samme var tilstanden for torvhaldet. Normalt ville ikke bremtro og torvhald/skaftonger  vært oppråtnet på så kort tid. Årsaken kan være at det er brukt plast som underlag for torva og av den grunn fått stor ansamling av fukt ved raft. Dette er et tema som må settes på dagsorden. Grunnmursplast er også i antikvariske sammenhenger som regel akseptert som tekkingsmateriale. Det er på høy tid å evaluere erfaringene med bruk av plast ved restaurering av verneverdige bygninger.

Torvtekking
Pkt. 1 og 2 i kursprogrammet  er etter denne gjennomgangen godt belyst. Gammel torvtekking ble deretter fjernet og gjenoppbygging av taket kunne begynne.
I denne sekvensen fikk kursdeltakerne innføring i utvelgelse av egnet materiale til bremtro, skaftonger med torvhaldskroker og torvhald. Av hensyn til fremdriftsplanen var disse på forhånd skaffet til veie. Kåre Lande har vært i egnet lende og skaffet emnene. Både torvhald og skaftonger med krok ble aldersbestemt ut fra telling av årringer. Torvhaldstokken til ca. 125 år og skaftongene til ca. 135 år. Med andre ord et svært  godt egnet materiale.

For å kunne garantere at tekking med never og torv skal holde i minst 50 år så må nevra være uten defekter slik som hull og deformering på grunn av feil utført neverløyping. I vårt distrikt er det stort sett vanlig med tre lag never under torva avhengig av størrelsen. Dette setter store krav til kvalitet