Klokkergården

Omtrent midt på tettstedet Nesna står Klokkergården, en av landsdelens eldste fastskoler. Den ble bygd i 1823 etter nesten 100 år med omgangskole i bygda. Daværende sogneprest Jens Andreas Krogh fikk i 1818 skolekommisjonens tilslutning til å få satt opp et eget skolehus på prestegårdsgrunn: “På Nesne prestegaards Grund den Sognepræsten udviser skal opføres en Stuebygning paa 18 a 20 alen lang og 9 a 10 alen bred. Bygningen formener man vil koste 400 spesiedaler, hvilken sum skal udredes efter Ligning paa Formue og Indtægt”. Til tross for protester på grunn av kostnadene ble tiltaket gjennomført. I 1823 var den første fastskolen på Nesna klar til bruk. Dette var 37 år før allmueskoleloven krevde fast skolehus.

I første etasje innholdt Klokkergården gang med kjøkken, skolerom og dagligstue for læreren/klokkeren. Loftet fungerte som internat for skolebarn med lang skolevei. I 1853 ble Klokkergården reparert og ombygd. Noen år senere var det blitt for trangt og i 1863 ble det gjennomført en påbygging: “For at erholde større Kubikindhold i Skoleværelset løftes Bjelkelag med Loft saa meget som muligt. Mellomvæggen paa Skoleloftet og Indgangen til samme indrettes saaledes at Børnene ikke alene beholder hvert sit særskilte Rum, men ogsaa en særskilt Indgang til samme.” Branntaksten fra 1869 beskriver bygningen som 20 1/2 alen lang, og 9 alen bred. Den var av tømmer, tekket med bord, never, torv og pandesten. På utsiden var den bordkledd og malt. Innvendig var det to etasjer med lik planløsning. Nede var det en gang som var delt i to slik at en del ble kjøkken med ildsted og bakerovn. Til venstre for gangen var skolestua. Til høyre lå dagligstua. Begge disse rom hadde kakkelovn. I andre etasje ble rommene brukt til bolig. Bygningen ble for øvrig verdsatt til 350 spd., inkludert kakkelovnene.

En av de som virket og bodde i Klokkergården var Johan Augustinussen (1808-1888) , bondegutt fra Langset som ble kirkesanger, lærer, ordfører og stortingsmann. Augustinussen manglet formell lærerutdanning, men ble tilsatt som kirkesanger og lærer i Nesna i 1834. Han var lærer ved fastskolen på Nesna i omtrent 50 år. I samme tidsrom var han medlem av skolekommis

jonen. Han ble også den første ordfører i Nesna, et verv han hadde i til sammen 14 år. I Perioden 1848-1869 var han stortingsmann. Augustinussen satte dype stor etter seg på flere områder bla. innen skoleverket. Lokalt fikk han utvidet skoletida og fagkretsen. På Stortinget var han bla. med i kirke- og skolekomiteen som i 1860 la fram forslag til “Lov om Almueskolevæsenet paa Landet.”

Da Augustinussen var blitt pensjonist fikk han bygd seg en privatbolig vegg i vegg med Klokkergården. I 1969 ble dette huset, “Doktor Berg gården”, flyttet litt unna og restaurert. Det er i dag privatbolig.

Klokkergården fungerte som folkeskole fra 1823 til 1886. Så ble det bygd en ny skole der dagens administrasjonsbygg står. Klokkergården ble fortsatt brukt som leilighet for klokkeren.

I perioden 1936-1940 hadde Nesna Sanitetsforening sykestue i Klokkergården. Under okkupasjonen ble bygningen beslaglagt av tyskerne, og brukt som lasarett. I etterkrigstida var Klokkergården kommunal utleiebolig. Bygningen ble utvendig restaurert i 1995 i forbindelse med at den var Nesna kommunes bidrag til prosjektet “Fotefar mot nord”. I dag har Klokkergården fått tilbakeført århundreskiftets stilpreg av empire utvendig. Innvendig gjenstår mye. Klokkergården var også Nesna sitt kulturminne under kulturminnestafetten i 1997.

Nesna bygdemuseum overtok Klokkergården i oktober 2000. Ved konsolideringen av museene på Helgeland i 2004 fikk Helgeland Museum forvaltningsansvar for bygningen.

Kilder og Litteratur
Brandtaxtprotokol, 14.juli 1869. Nesna bygdemuseum
Arne Langset: “Skoleforhold og opplysningsarbeid i Nesna inntil 1850-årene”, Årbok for Rana 1968
Øyvind Jenssen: “Folkeskolens historie i Nesna”, Årbok for Helgeland 1987
Johannes Lovund: “Skolesentrum i snart to hundre år”, Fotefar mot nord, Bodø 1996