Tjøtta internasjonale krigskirkegård er siste hvilested for de fleste av de sovjetiske krigsfangene som døde i tysk fangenskap i Nord-Norge under krigen. Ved siden av de sovjetiske gravene ligger også gravene til de døde fra fange- og troppetransportskipet DS Rigel. Gravgården ble innviet 8.juli 1953 og rommer 7551 døde.

Under og like etter krigen ble de sovjetiske krigsfangene som døde i slavearbeid for tyskerne gravlagt på rundt 100 vanlige kirkegårder og gravgårder i tilknytning til fangeleirene. I 1951 bestemte imidlertid de norske myndighetene at alle gravene i Nord-Norge skulle flyttes til en felles gravgård på statens grunn på Tjøtta.

Bakgrunnen for denne avgjørelsen var at man ønsket bedre oppsyn med personer fra Sovjetunionen som kom for å besøke gravene, og som norske myndigheter trodde også kunne omfatte sovjetiske spioner. Man var nå kommet inn i Den Kalde Krigen, Norge var gått inn i NATO og Koreakrigen var brutt ut. Flyttingen av gravene, der de døde ble gravd opp, visstnok lagt i sekker kledd med asfalt og så gravd ned igjen på Tjøtta, fikk navnet Operasjon Asfalt. Operasjonen møtte etter hvert som den ble kjent stor motstand blant lokalbefolkningen som under krigen hadde hjulpet de sovjetiske krigsfangene, og ble ved enkelte anledninger stoppet av voldsomme lokale protester og demonstrasjoner.

DS Riegel gikk ned etter angrep av brittiske fly 27.november 1944. Skipet var på veg sørover fra Bodø med 2838 mennesker om bord, i all overveiende grad sovjetiske krigsfanger, da det ble antatt å være et vanlig troppetransportskip av britene og senket utenfor Tjøtta. I alt 2457 mennesker døde i forliset, noe som gjør Riegelkatastrofen til norgeshistoriens desidert største, og verdens tredje største, skipsforlis gjennom tidene.