På tunet til den gamle storgården Husby på Tomma står et 100 år gammelt kapell. Rett etter vigslinga våren 1905 var det barnedåp i kapellet. Åtte barn ble båret til dåpen. Det privateide kapellet brukes fortsatt til kirkelige handlinger.

Husby på Tomma var en gang en tradisjonsrik storgård med dertilhørende jordegods, jektebruk og handelssted. Inntil 1905 hadde imidlertid ikke Tomma noe eget bygg for kirkelige handlinger. Ved dåp, begravelser m.m. gikk ferden fra Husby til Dønnes.

Handelssted og jordegods
Anders Chistensen d.y. (1840-1901) overtok Husby etter faren i 1869. Han giftet seg først med Johanna Coldevin, datter av godseier IsachColdevin på Dønnes. Husby var et gammelt handelssted  med røtter tilbake til 1600-tallet. Fra begynnelsen av 1800-tallet hadde det også pågått et gradvis oppkjøp av gårder og utvikling mot jodegods. Husbygodset økte betraktelig i omfang da Johanna arvet en del av Dønnesgodset. Etter arveoppgjøret i 1885 besto husbygodset av omtrent 190 bruk og 200 husmannsplasser. Det var det yngste av de store jordegodsene på Helgeland.

Bebyggelse på Husby lå opprinnelig ved sjøen, på Nesset som det kaltes. Herfra stiger terrenget i terasser oppover. På slutten av 1800-tallet fikk Anders Christensen bygd et nytt hus på forhøyningen over handelstedet. Den nye villaen i sveitserstil dannet grunnlag for det som idag er husbytunet. Opprinnelig var dette området hagen til handelstedet. Her sto også noen bygniger fra før, blant annet et lysthus fra slutten av 1700-tallet.Fra 1889 forpaktet Anders Christensen bort handelen ved Nesset. Han konsentrerte seg om jordegodset.

Nathalie Finckenhagen
I 1898 døde Johanna. Anders Christensen giftet seg med Nathalie Finchenhagen (1873-1955). Hun var fra Christiania, men hadde jobbet som huslærerinne på gården Strand på Nesna. Etter et par år på Strand hadde Nathalie Finckenhagen dratt tilbake til hovedstaden for å ta lærerutdanning. Dit kom også Anders  Christensen på frierføtter, da han var blitt enkemann. Paret giftet seg i1899, men ekteskapet varte ikke lenge. Allerede i 1901 døde Anders Christensen av hjeretstans under et juleselskap hos L.A. Meyer på Mo. Han ble som sine forfedre begravd ved Dønnes kirke. På Tomma var det ikke noe gudshus, og ikke noe gravsted.

Et minnesmerke
Nathalie ville ha et minnesmerke over sin døde mann, og besluttet derfor å bygge et bedehus til befolkningen på Tomma. Det skal ha vært sogneprest Gunnar Frette som overtalte henne til å få viglset bedehuset som kapell. Ved kongelig resolusjon av 16. januar 1905 ble det tillatt å vigsle bedehuset på Husby i Dønna sokn til kirkelige foretninger, som det het. I resolusjonen sto det også at Husby kapell skulle ha minst fire gudstjenester årlig, og kapellet fikk eget kirketilsyn.

Altertavle
Kapellet sto ferdig i 1904. Materialene kom fra gamle hus i området. Sivert Olsen Holthe lagde grunnmuren. Nathalie Christensen kjøpte inn lysekrone, og på veggene var det oljelamper som også sørget for belysning. Kunstmaler Samuel Tveit fra Sauda dekorerte de sjablonmalte ornamentene på veggene, og altertavla. Han var fetter av sogneprest Gunnnar Frette. Tveit malte også en rekke andre altertavler, blant annet i Grindheim kirke i Etne og i Sauda kirke. Motivet på altertavla i Husby kapell er en etterligning av Bertel Thorvaldsens kjente Kristus statue fra 1821. Statuen, som det finnes utallige kopier av, står i domkirka i København.

Barnedåp
25. mai 2005 ble kapellet vigslet. Søndagen etter, 2. juni, var det ordinær gudstjeneste og barnedåp. Ca. 90 personer møtte opp. Åtte barn ble båret til dåpen, og 27 personer gikk til nattverd. Det var en stor dag for folket på Tomma. Dåpsbarna var Alfred Kornelius Angell Christoffersen Stormo, Anna Otelie Bang Olsen (gift Andersen), Hildur Amanda Mikkelborg (gift Johansen), Sofie Emilie Olsen Holthe (gift Mjølkali), Olaf Jentoft Emil Jakobsen, Klara Eline Bang Kristiansen (døde 14 år gammel), Ole Petter Johan Pedersen, Leif Ingemann Iversen Klæboe. På bildet fra barnedåpen ser vi presten Gunnar Frette fremmst noe til venstre i bildet. Nathalie Christensen står med mørk hatt og mørke klær foran omtrent midt i bildet.

Gidtske
En periode bodde Nathalie Christensen hos slektninger i Trondheim. Der møtte hun pastor Karl Gidtske. De giftet seg i 1910. To år seinere ble sønnen Kaare født, og den lille familien flyttet tilbake til Husby. Karl Gidtske styrte jordegodset, og var periodevis ordfører i Dønnes. De mange gårdene under godset ble gradvis solgt, dels frivillig, og dels ved tvangsavståelse.

Nathalie var en pådriver innen sosial og kristelig foreningsvirksomhet. Hun holdt søndagsskole for barna, og husandakter for folket på Husby. Hun arrangerte juletrefester og basarer, drev misjonsforenig og startet ungdomsforening og leseforening.

I årene som fulgte var kapellet flittig i bruk. Gudstjenestene trakk ofte fulle hus. De første årene var det fire gudstjenester pr. år, men etterhvert økte aktiviteten til gudstjeneste hver 3. eller 4. uke. Nathalie var selv periodevis organist i kapellet. Hun betalte presteskyssen, og holdt hus for presten helt til etterkrigtida. Etter gudstjenesten var det kirkekaffe for prest og organist.

Kirkegård
Da Anders Christensen døde i 1901 hadde enken selv opplevd hvor vanskelig det var å måtte reise sjøveien for å begrave de døde. Det var en årsakene til bygginga av kapellet, og til at Nathalie tidlig på 1900-tallet ga jord til en kirkegård i Nervika på Vest Tomma.  Den første begravelsen fant sted i 1906. Da Nathalie Gidtske døde i 1955 ble hun begravd på den kirkegården hun selv hadde fått anlagt.
Tun

Husbygodset skrumpet inn. De store jordegodsenes tid var definitivt over. Da Kaare Gidtske overtok gården etter faren i 1944 omfattet Husbygodset likevel fortsatt 50-60 bruk. Kaare Gidtske solgte imidlertid villig unna.

I 1954 brant den gamle driftsbygningen på Husby. Nytt moderne fjøs ble bygd året etter. Det ble stående mye nærmere hovedbygningen enn den gamle driftsbygningen. Det forenklet gårdsarbeidet, men gjorde bruken av kapellet mer komplisert, siden kapellet da ble stående som en mer integrert del av gårdstunet.

Kaare Gidtske og kona Kirsten Jakobsen solgte hovedgården Husby til Jan Holby i 1974. På 1990-tallet solgte han Husby videre til daværende forpakter Ernst Nordvoll.

Privat kapell
Det var ikke så uvanlig at godseiere bygde egne gudshus. Både Dønna og Kjerringøy kirke ble f.eks. bygd av godseiere på stedet. Dønna kirke ble solgt allerede på i 1790-tallet, og Kjerringøy kirke hører nå til Bodin menighet. Det uvanlige er at Husby kapell fortsatt er privateid, som et av få kapell i landet. At private institusjoner står som kapelleiere er ikke så uvanlig. Sjeldnere er det at privatpersoner er eiere.

Bruken av Husby kapell som kirkehus  har vært omstridt. Opp igjennom årene har det versert forskjellige ønsker og forslag. Men kapellet er fortsatt privateid, det står fortsatt på Husby tunet og det brukes fortsatt  Rett nok er det ikke lengre månedlige gudstjenester i kapellet. Men til jul, ved begravelser og spesielle anledninger låses døra opp, og presten kommer reisende fra Nesna. I 2006 var det konfirmasjon i kapellet for første gang på flere år, med fire konfirmanter og fullt kapell. En verdig feiring for en 100-åring.

Kapell
Begrepet kapell kommer av latin capella av capa, som betyr liten kappe. Opprinnelig ble begrepet brukt om rommet der den hellige Martins kappe ble oppbevart. Seinere fikk ordet ny betydning, da som et lite rom til kirkelig bruk. Rommet kunne enten være en del av et større kirkelig eller verdslig bygg, eller et eget bygg. I sistnevnte betydning blir det i Norge brukt om en kirke som ikke er sognekirke.

kilde: caplex.no