Motorsaga brukes i dag både av profesjonelle skogsarbeidere  og  tusener av vedhoggere ”svinger” motorsaga lett. Den er universalredskapen, som brukes til både felling, kapping og kvisting av trær. Slik var det ikke med de første motorsagene som ble konstruert.

Tegning av eldre motorsag i bruk.

Den første kjente mekaniske sagen som er beskrevet i norsk litteratur er fra 1862. Den ble drevet med muskelkraft av to mann, og ble i en artikkel i” Ilustrert Nyhetsblad ”omtalt som Hamiltons Træfeldningsmaskine.
I 1879 ble det konstruert en dampdrevet sag som fikk navnet Randsom Steam Tree Feller.

Rundt 1915 begynte man å sysle med tanken om en sag med forbrenningsmotor. De første sagene var store og tunge. De måtte betjenes av to mann og ble brukt kun til å felle trærne. På enkelte modeller var motoren for seg, med en drivaksel til en sagenhet. Vekten på ”fellemaskinen” kunne være opp i 120 kg!
Senere kom det lettere sager som var ca. 35 kg. Disse var også tomanns sager.

Verdens første ”lette” enmansbetjente sag var på 17 kg, og var norskprodusert. Det var Trygve Johnsen og Gunnar Busk fra Nesodden som dannet firmaet Jobu. Utviklingen av saga var rask. Ideen kom i 1946, prototypen var klar i 1947, og den ble masseprodusert i 1000 eksemplarer i 1948.

Dolmar motorsag fra 1940-45. Tyskprodusert sag.

Den første modellen het ”Primus” og hadde tekniske løsninger som var langt forut for sin tid. Den hadde bl.a. sentrifugalclutch. D.v.s. en clutch der det er vekter på veivakslingen som slynges ut og gir drift til sagkjedet ved et vist omdreiningstall på motoren. Det samme prinsippet brukes på dagens motorsager. Jobu junior kom i 1952, og var verdens første lette enmanns sag. Den veide bare 10 kg og ble produsert i 39.200 eksemplarer. Den ble eksportert til mange Europeiske land, og også til USA. Jobu var da verdens største motorsagprodusent.Den ble vist i Stockholm i 1948, og fikk følgende omtale: ” Det torde ej vara överdrivet at betekna den norske motorsågen som et godt steg mot ”fullkomningen” – om man nu över huv udtaget vågar använda detta ord när det gäller de tekniska uppfinningarnas område, i den sk. Atomåldern”.

De første motorsagene hadde flotørforgassere. D.v.s. en forgasser som må stå i loddrett stilling for å fungere. Forgasseren måtte derfor dreies i loddrett stilling alt etter om saga ble brukt til felling eller kapping. På slutten av 1950 tallet kom Jobu Tiger som den første moderne sag med membranforgasser, direktedrift med sentrifugalclutch og kjede med skovltenner. Saga kunne nå også brukes til kvisting, men øksa dominerte som kvisteredskap fram til i 1963-64. Sagene hadde da fått membranforgassere som gjorde at de fungerte uansett arbeidsvinkel, og vekten kom ned på 7-8 kg. Nå overtok saga kvistearbeidet, og ble skogsarbeiderens universalredskap. Dagens motorsager har en liten motor med høyt omdreiningstall, korte og smale sverd, og veier 5-6 kg.

Norskproduserte JobuJunior fra 1952. Verdens første lette en manns motor- sag. Produsert i 39.200 eksemplarer.

Tømmerhoggeren og motorsaga.
En sang til deg
O motorsag: Siste modell,
8500 omdreininger i minuttet,
kjedehastighet: 20 m/sek.

Jeg ser din hvite stripe
Av skinnende skarpfilte skovel-tenner
Farlig nær pulsåren
i mine magre lysker. Hver eneste
av dagens åtte harde timer
holder du en tanke levende hos meg:
-Et glipp med foten bare…
Et eneste feilgrep
så ville blodet mitt bløme snøen…
Du lunefulle venninne
som allerede har gitt meg
yrkesnevrose i begge albuene
og ”hvite fingrer”.
Du lettsindige djevel
som dreper freden og skogsuset
med hysteriske motorbrøl og
forpester skogens ville dufter
med bensinòs og oljestank.
Jeg elsker deg
Med vår tids karrige kjærlighet:
Du lar meg tjene mer,
mange gule lappermer
pr. svettedunstende dag
(det nye kjøleskapet, kone…
den uferdige varandaen…
kanskje til sommeren, kone,
kanskje til neste år…)
Stillheten har gått i eksil
et sted bakom stjernene,
en snø av avrevne fivrelvinger
dekker den store barfrosten.
Her gjelder om
å bite tennene sammen
og lære seg trinnene
i dansen rundt stålkalven.

Omslaget på Nordland Skogeierforenings 50-års beretning viser den ”gamle” og den ”nye” skogsarbeideren. Det har vært en stor utvikling både når det gjelder motorsag og bekledning/verneutstyr. Den ”nye” skogsarbeideren er Ivar Sæteren fra Hattfjelldal med ei moderne lett sag produsert av Husqarna. Den ”gamle” skogsarbeideren er Olai Kvitfjell fra Grane med en Jobu Senior kjøpt i 1949.

Kilder:
Norsk Skogbruksmuseum`s årbok nr 9, 1978 – 1981
Jubileumsskrift, Grane Skogeierlag, 1908-1938-1988
Skogbruksboka, skog og skogindustri, bind 4-skogsdrift.