Helgeland museum ivaretar kultur- og naturarven i samsvar med ICOMs museumsetiske regelverk: Museer har plikt til å anskaffe, bevare, utvikle samlinger som bidrar til å sikre samfunnets naturarv, kulturarv, vitenskapelige arv. I dette samfunnsansvaret ligger forvaltningsoppgaver som inkluderer aktsomhetsplikt, langsiktig vern, dokumentasjon tilgjengelighet og avhending under ansvar.

Ved å se på de kulturhistoriske samlingene i Helgeland museum med ett grovt blikk – så ser vi at følgende historiske næringsveier/kulturuttrykk er representert i dagens samlinger:
–    Fiske- og kystkultur
–    Gårds- og bondekultur
–    Kulturlandskap knyttet til gårdsdrift og hagekultur
–    Samisk kultur
–    Skognæringa
–    Bergverk
–    Handelskultur
–    Arbeiderkultur
–    Industrihistorie
–    Skolehistorie
–    Religionshistorie
–    Håndtverksfag og sekundernæringer som ikke lengre er næringsvei for så mange som for eks. båtbygging, smed, trykkeri, kvern/kornmølle o.a.,( selv om det i dag fortsatt kan finnes eksempler på noen få mennesker fortsatt som holder liv i noen av disse håndtverksfaga).

For å beskrive, dokumentere eller forske i kultur- og naturhistorien er det innsamlet følgende grupper /typer av materialer/objekter/preparater/gjenstander:
–    Kulturhistoriske gjenstander
–    Kunsthistoriske gjenstander
–    Naturhistoriske gjenstander (inkludert biologisk og geologisk materiale)
–    Fotografi og lysbilder
–    Lydbånd og film
–    Arkeologiske gjenstander
–    Fartøy (båter, traktorer)
–    Privatarkiv og annet kildemateriale
–    Bygninger og anlegg

Plassmangel
I dag er magasinkapasiteten på de aller fleste avdelingene ved Helgeland museum en begrensende faktor. Dette gjør at en ny-innsamling av større gjenstander er vanskelig. Derfor settes det nå i gang et utredningsarbeid som skal klargjøre dagens – og det fremtidige behovet for magasinplass. Det endelige målet er å bedre magasinkapasiteten på Helgeland gjennom bygging av fellesmagasin, samt utbedringer av nærmagasinene.

Historisk blikk på samlingene – skiftende idealer
De kulturhistoriske samlingene reflekterer skiftene faglige og kulturpolitiske idealer som har gjort seg gjeldende i det museale arbeidet over en periode på ca. 100 år.  Det er særlig to kulturelle strømninger som har satt sitt preg på samlingene: mobiliseringen til norskdomsbevegelsen fra begynnelsen av forrige århundre og interessen for lokal kultur og historie som voks fram med den distriktspolitiske mobiliseringen på 1970-tallet.

Nye kulturpolitiske impulser og faglige innfallsvinkler til studiet av kultur og samfunn har imidlertid resultert i enkelte tiltak som har utvidet repertoaret av samlingsobjekter. Det gjelder for eksempel: interessen for dikterpresten Petter Dass i Alstahaug, arbeidet med natur- og industrihistorie i Rana, mobiliseringen for å ta vare på det gamle bymiljøet i Mosjøen, formidlingen av historien om ærfugldrift på Vega og innsatsen for bevaringen av Grønsvik Kystfort fra 2. verdenskrig i Lurøy.

Naturhistorisk avdeling har siden den ble opprettet i 1978, påtatt seg arbeidsoppgaver i samsvar med fagtradisjonen for naturhistoriske museer, dvs. kartlegging, innsamling, forskning og formidling av naturforhold innen geologi, botanikk og zoologi. De naturhistoriske samlingene bidrar til å dokumentere livsformer (i fortid og samtid), samt å vise noe av det geologiske materiale som finnes etter naturlige geologiske prosesser som har funnet sted i vår region.

Nyere miljøpolitiske mål har ellers vært retningsgivende for arbeidet. I lov om forvalting av naturens mangfold (Naturmangfoldsloven, ikrafttredelse 2009-07-01 og med endringer 2011-02-01), framholdes det for eksempel at det er et mål å bidra med kunnskap slik:
……. at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden, også som grunnlag for samisk kultur. (Sitat slutt).

Mye av arbeidet med dokumentasjon og formidling ved den naturhistoriske avdelingen er således gjort i tråd med de miljøpolitiske perspektivene som hadde sitt gjennombrudd på 1970-tallet. I tilslutning til denne miljøpolitiske utfordringen har naturhistorisk avdeling lagt vekt på dokumentasjon av naturforhold som bidrag til en mest mulig helhetlig forståelse av regionens historie. Ved siden av rent naturfaglige formidlingstiltak har dette også resultert i en rekke mindre utstillinger med flerfaglig perspektiv.

Museumsreformen har i sin tur bidradd til å utvide det natur- og kulturhistoriske arbeidsfeltet radikalt ved bl.a. å legge vekt på:
•    kravet om større tematisk bredde i formidlingsarbeidet
•    det regionalhistoriske og tverrfaglige perspektivet
•    etableringen av de nasjonale museumsnettverkene og
•    interesse for globale historiske forbindelser

Del av overordnet strategi
Viktige premisser for videreutvikling av samlingsarbeidet gir seg fra målsettingene for formidlingsarbeidet. Det er som anført bl.a. lagt opp til tematisk arbeidsdeling mellom de lokale av-delingene – og at formidlingstiltakene skal integrere kunnskap fra fagtradisjoner som tar utgangs-punkt i ulike typer problemstillinger og kilder. Begge forholdene skal legges til grunn for det langsikt-ige samlingsarbeidet.

I tillegg til arbeidet med basisutstillingene skal samlingsarbeidet bidra til realiseringen av temporære formidlingstiltak (for eksempel hot spot-tiltak) – som et viktig supplement for å kunne sette søkelys på mangfoldet av natur- og kulturhistoriske tema som er relevant for de skiftende interessene i dagens samfunn.

Hvor de ulike samlingene befinner seg på Helgeland? Se nærmere beskrivelser under hver avdeling.