Tekst: Ann Kristin Eidissen, Helgeland Museum

Det ligger en kanonkule i museets magasin. Kula er brakt hjem fra Napoleonskrigen av Jacob Bennetson fra Dalmo i Drevja, nå Vefsn kommune. Dalmo-Jacob var utkommandert soldat på en av kanonbåtene og tok med seg dette minne heim fra sjøkrigen – en kanonkule eller et kardeskskudd. Et kardeskskudd er en liten jernkule som et utstyrt med en hempe for å kunne sammenbindes med flere andre kuler av samme slag. Når disse skytes ut fra en kanon sprer de seg og gjør stor skade. Ifølge historien har Dalmo-Jakob fortalt at en slik kanonkule slo en bolt i båten inn i treverket et par tommer. Det sies at denne kulen som Jakob hadde med seg heim til Vefsn var fra et britisk krigsskip, det kan selvsagt muligens også komme fra hans eget arsenal.

Napoleonskrigene
Napoleonskrigene er en serie kriger som fant sted i Europa i perioden 1800-1815. Det ble i denne tiden bygd opp store armeer og store krigsflåter i Europa. Styrkeforholdet varierer, men etter hvert er det Frankrike og Storbritannia som kommer til å bli hovedmotstandere. I denne tiden er Norge som kjent underlagt den danske kongen og  Danmark-Norge blir etter hvert Frankrikes allierte.

Danmark-Norge hadde siden 1720 forholdt seg nøytral. På denne måten kunne vi drive handel i fred for de til enhver tid krigførende parter – og dermed tjene gode penger. Dette førte til at Danmark rundt 1800 hadde en stor flåte som også kunne beskytte vår handelsvirksomhet.

Storbritannia mislikte denne nøytrale virksomheten som førte til at nøytrale land kunne bygge opp en sterk økonomi, i tillegg mistenkte de at dette tjente deres fiender. Konflikten tilspisser seg med det første britiske angrepet på den dansk-norske flåten i København 2.april 1801. Danmark kjemper for sin nøytralitet gjennom vanskelige restriksjoner i de nærmeste årene – det var viktig å holde gode forbindelseslinjer både til Frankrike og til Storbritannia. Napoleon førte kriger i Øst-Europa og gikk seirende ut. Napoleon står på høyden av sin karriere i 1807 og tvinger russerne til å støtte hans fastlandsblokkade mot Storbritannia. Dette fører til at Storbritannia praktisk talt står alene mot de allierte. Danmark-Norge kommer i en enda vanskeligere situasjon som nøytral mellom disse to stormaktene. Man frykter for Napoleons mulige angrep på Danmark hvis man inngår allianse med Storbritannia, og ønsker samtidig å ivareta de gode handelsforbindelsene som spesielt Norge hadde med Storbritannia. Et mulig brudd med Norge ville danskene unngå.

Flåteran og angrepet på København
Angrepet på København i 1807 angir starten på vår historie om Jakob Bennetson og kanonkula.

Sommeren 1807 hadde Storbritannia planer om å angripe Napoleon i Øst-Preussen. Det kom imidlertid til våpenhvile mellom Frankrike og Storbritannia – og 30 000 britiske soldater, 25 linjeskip, 40 fregatter, 377 transportskip, samt en mengde korvetter, brigger og bombardere var dermed ledig for oppdrag. Danmark-Norge har holdt lenge på sin nøytralitet og har unngått å gjøre noe som kan virke provoserende på britene – heller ikke utstyre sine skip for krig. Den passive holdingen bidrar til danskene er dårlig forberedt på krig. I august 1807 går britene til angrep på København. Det dansk-norske tapet blir formidabelt. I praksis sitter Danmark igjen ribbet, uten en flåte verken til handel eller til krigføring – Storbritannia er tilsvarende styrket ettersom de danske skip og alt øvrig materiell ble overført til seierherrene. Disse augustdagene mistet danskene 188 militære, 1600 sivile døde og 1000 sårede. Britene mistet 56 mann. De økonomiske tapene for Danmark anslås til 16 mill riksdaler i tillegg til flåtens verdi på 20 mill riksdaler. Den dansk-norske kronprins Fredrik er svært bitter.

Fred og nøytralitet er det dermed slutt på i 1807. Danmark-Norge blir Frankrikes allierte og ruster til kamp. Norskekysten blir åsted for deler av det vi kaller Napoleonskrigene. Innrulleringen til den dansk-norske marine har pågått i 200 år ved dette tidspunkt og foregår etter prinsippet om at ”de som ernærer seg av havet, innrulleres og utskrives til kongelig sjøtjeneste om nødvendig”. Opprustingen av den dansk-norske forsvar skjer slik: bruk av kapere for å hemme britiske handelsforsyninger, bygging av mindre kanonbåter til innenskjærs bruk, slukking av fyr, etablering av batterier langs norskekysten. På denne tida er det i svært liten grad et eget kyst- eller sjøforsvar i Norge. Etter britenes ran av den danske flåte ved tapet ved København blir det de små og billige kanonbåtene som blir bærebjelken i sjøforsvaret. Ypperlig i kamp mot selv store britiske skip i det norske kystlandskapet.

Det er som del av denne innrulleringa vi kan regne med at vi finner den utkommanderte soldaten Jakob fra Dalmo i Vefsn på en kanonbåt i Trondheimsfjorden.

Dalmo-Jakob
I Trondheimsfjorden ble det trolig brukt kanonsjalupper på ca 65 fot. Dette var åpne båter drevet fram av 30-34 årer rodd av 2 mann pr åre og 4 mann på tofta, med to kanoner – en i hver stevn. Det var både sjalupper og joller i beredskap i Trondheimsfjorden sommeren 1810. Jollen er noe mindre, ca 46 fot, har èn kanon og 14 mann ombord.

Vi vet om Jakob fra Dalmo at han var født i 1781, og at han vokste opp i Ømmervassbukta, nå Vefsn kommune i Nordland. Han het Jakob Bennetson, men er også omtalt som Dalmo-Jakob.  Han var utkommandert i krigen omkring 1810, og gjorde tjeneste i Trondheimsfjorden.  Jakob ble gift i Åfjorden i Sør-Trønderlag med ei jente som het Ingeborg Olsdotter. Da han og kona kom heim til Drevja i Nordland, hadde de med seg ett barn, ei jente som het Beret. Han er 43 år når han tjenestegjør i Trønderlag, men vi vet ikke noe om Jakobs tid i Trønderlag. Vi kan trolig forutsette at han var fisker, jmf innrulleringsprosedyrene. Jakob ble husmann på Dalmoen under Blåfjelldalen. Datteren Beret Jakobsdtr. ble gift med Anders Andersson Blåfjell.  De fikk mange barn, og fikk husmannsplassen Mokka.