Utvandringen til Amerika

Tekst: Ann Kristin Klausen, Helgeland Museum

I perioden fra 1825 til i hovedsak begynnelsen av 1920-åra, utvandret drøyt 800 000 nordmenn til Amerika. Hovedtyngden av utvandingen skjedde i 1860-årene. De fleste dro fordi de ville skape seg et bedre liv. I Norge var det fattige kår som gjaldt for de aller fleste. Noen dro også av eventyrlyst – eller fordi de ville komme seg bort fra noe ubehagelig her hjemme. Mange dro fordi de hadde familie som allerede hadde reist over Atlanterhavet, i brevene fra Amerika kunne det gjerne fristes med spennende historier, billig jordbruksland og bønn om at søster eller bror der hjemme i Norge kom etter til Amerika. Fra enkelte øysamfunn på Helgeland reiste alle som en, kanskje satt det ei kone igjen der heime, med ei datter eller en sønn til å stelle hus og gård.

Når man reiste dro man med dampskip til Amerika. Fra 1910 var det den Norske Amerikalinje som stolt fraktet nordmenn over Atlanteren, ikke utenkelig var det med dette selskapet 17 år gamle Ingrid Edvardsen reiste til Amerika i 1914. Kanskje gikk hun i land i New York der hun hadde sin tante og onkel. I den store tunge kista, som kalles Amerikakoffert, hadde hun sine eiendeler. 

Historien om Ingrid Edvarsen
Blant de mange helgelendinger som rundt 1900 utvandret til Amerika var Ingrid Edvardsen fra Storhaugskjær i Herøy. I 1914 forlot ungjenta Norge med kurs for Minnesota. Ingrid hadde en drøm om å bli kunstenr. Hvordan blir man det som ung jente alene som immigrant i Amerika? Ingrids løsning var å bli nonne. I Minnesota gikk hun i kloster, og i klosteret kunne hun få en utdanning, kost, logi og et godt nettverk. Ingrid utdannet seg til kunstmaler og skulptør.

På Herøy sitter i dag Ingrid Edvardsens niese, Aase Hansen, f 1922. Hun kan fortelle mye om sin tante. Ingrid var den yngste av farens søstre. Hun var født i 1897 på Herøy, sist i en søskenflokk på seks. Faren deres var en dyktig håndverker som skar ut ting i tre, blant annet møbler og leker. Døtre og barnebarn fikk tredukker som han lagde med tollkniven. Både Ingrid og flere av søsknene hadde gode evner innen forming og kunst. 

Nonne
Vel framme i Minnesota i USA lot 17-åringen Ingrid seg døpe som katolikk i nybygde Basilica of St. Mary i Minneapolis. Så gikk hun i kloster og ble nonne under navnet Mary Lukas. Hun studerte hos forskjellige skulptører og malere, på Chicago School of Sculpture og St. Catherine’s College. I en reportasje i en amerikansk avis, som slektninger sendte hjem til Åse Hansen og familien, sannsynligvis fra 1930-tallet, står det blant annet at hun hadde to atelier på St. Catherines’s College. Artikkelen het ”Works Done by Artist Nun.” Her fortelles det at verkene hennes var å finne i hver eneste bygning på området. I nisjer, på bord og hyller og i hallene var det skulpturer og relieffer. På veggene i mange rom hang hennes malerier, både figurative og abstrakte. Et av de abstrakte maleriene het ”The Blue Danube Walz” etter valsen av Johann Strauss. En morsom liten skulptur ”The Gossip” forestilte to eldre damer som hvisket til hverandre. Skulpturen ”Divorce” illustrerte skilsmisse. I helsesenteret hang et krusifiks utskåret i tre, med atletisk motiv over peisen. I tillegg hadde Mary Lukas solgt flere skulpturer av St. Dorothy, helgenen for hager, til venner og bekjente som hadde den i hagene sine. Søster Mary Luke underviste også i kunst og maling.

Inspirasjon og mål
I avisartikkelen fra den amerikanske avisen fortalte hun at interessen for skulpturer stammet fra barndommen i Norge da hun lekte med dukker. Ansiktene var lagd av utskårne epler, tørket og deretter montert på kropper som ble kledd på. Alle dukkene fikk dermed gamle ansikter. For selv om de så ganske unge ut rett etter utskjæringen tørket ansiktene inn over natta og ble fulle av rynker. ”Det var som å ha en babydukke som ble til en gammel dame over natta”, forklarte hun. Det var også i løpet av barndommen i Norge at hun ble interessert i relikvier.

På besøk i hjemlandet
I 1935 kom Ingrid tilbake til Herøy. Det var første og siste gang hun besøkte hjemlandet. Aase Hansen var den gang 13 år og husker godt besøket: ”I 1935 kostet klosteret henne hit til Norge. I klosteret hadde de en spesiell klesdrakt som de måtte bruke. Håret syntes for eksempel ikke. Noen andre klær hadde de ikke. Så da hun skulle til Norge kostet klosteret på henne garderobe. Hun bodde i Minneapolis, men var i New York og handlet klær. Da bodde hun hos min tante og onkel der, altså bror til min mor. Der ble hun oppkledd i vanlige amerikanske klær. Og så betalte klosteret reisen med Stavangerfjord over til Norge og tilbake.”

Ingrid Edvardsen, eller søster Mary Lukas om du vil, var på besøk på Herøy fra mai til oktober i 1935. I denne perioden malte Ingrid sceneteppe til bygdehus i kommunen, hun hadde med seg skulpturer fra Amerika som hun gav i gave eller solgte – og som i dag befinner seg i private eier på Herøy, hun malte postkort, hun spilte fiolin. ”Hun la hun en ovnskrok, som vi brukte å rote i aska med, over gitaren og så ble det hawaiimusikk.”  I løpet av oppholdet malte Ingrid sceneteppe til det nybygde ungdomshuset på Tenna. Det henger der fortsatt. Motivet er de syv søstre med portrett av Ole Bull i et hjørne og Bjørnstjerne Bjørnson i det andre. Dette var den eneste gangen Ingrid vendte tilbake til gamlelandet. Hun holdt rett nok kontakt med slekta i Norge, blant annet med hjemmelagde julekort som hun sendte.

Aase Hansen forteller: ”Bestandig når hun sendte julekort så malte og tegnet hun dem selv. Oftest var det med en fisk i motivet, for eksempel en kveite for hun var så glad i fisk.” På et julekort fra 1945 forteller søster Mary Lukas selv at hun arbeider som designer og illustratør for en kunstorganisasjon. Arbeidet er interessant, men betalingen dårlig. Kvelden før hadde hun, sammen med andre slektninger, vært på middag hos et norsk par og spist lutefisk fra Norge. Hun lurte på når hun igjen fikk smake norsk uer. Forøvrig hadde hun sendt julegaver til Norge.

Ørna i Chicago
Ingrid Edvardsen døde i 1977. Hun var da gammel og syk og bodde på et pleiehjem i Minnesota. All arven gikk til dette hjemmet. Ingrid satte flere spor etter seg, foruten de minnene som er bevart på Herøy. I Chicago står skulpturen av en ørn i en fontene. Denne ble lagd av Ingrid. Om de andre kunstverkene er bevart er usikkert.