Tekst: Ina Andreassen / Helgeland Museum

Bodil Aakre spilte, ved hjelp av sin teft, sitt store nettverk og målbevissthet, en avgjørende rolle for å få løsøreregisteret til Brønnøysund og er av den grunn blitt tittelert som ”Brønnøysundregistrenes mor”.

Bodil Aakre ble født inn i en velstående familie i Oslo den 7. september 1922. Etter endt juridikum i 1948, tiltråde hun sin første jobb som sakførerfullmektig i Hammerfest samme år. Resten av sitt yrkesaktive liv, med unntak av årene hun tilbrakte på Stortinget, tilbrakte hun i Nord-Norge. I 1949 flyttet hun til Alta hvor hun arbeidet som dommerfullmektig i ett år. Deretter ble hun overrettssakfører i 1950, og hadde egen sakførerforretning i Alta fra 1951 til hun ble ansatt som juridisk konsulent ved Nordland Landbruksselskap i Bodø i 1957. Her arbeidet hun til i 1973 da hun, av justisminister Inger Lovise Valle, ble utnevnt til sorenskriver i Brønnøy. Bodil Aakre var tidlig ute som kvinne i en slik stilling da Norges kvinnelige sorenskriver hadde blitt utnevnt bare året før. Hun arbeidet som sorenskriver til hun gikk av med pensjon i 1988.

Da Aakre bodde i Hammerfest ble hun aktivt medlem i Høyre, og fra 1965-1969 var hun vararepresentant på Stortinget for Høyre i Nordland. Da Håkon Kyllingmark ble utnevnt til statsråd ble det til at Aakre måtte møte som fast representant. Aakre måtte også rykke inn som fast representant da Harald Warholm døde. Da til valgperioden var over. Fra 1969 til 1973 ble hun valgt inn som fast representant. I perioden fra 1973-77 ble hun ikke gjenvalgt, men kom nok en gang inn på Stortinget som vararepresentant for Høyre i Nordland. Aakre startet i jobben som sorenskriver i Brønnøysund i 1973, og hadde innen den tid mye politisk erfaring. Da hun flyttet til Brønnøysund uttalte Aakre at hun trodde at det kom til å bli noen rolige år. Det skulle vise seg at det ble alt annet enn det. I 1975 ble hun valgt til ordfører i Brønnøy kommune, en posisjon hun hadde frem til 1979. Aakre fikk da en sjelden dobbeltrolle som både ordfører og sorenskriver, en kombinasjon av politisk tillitsverv og embete som ikke hadde vært tenkelig i dag.

Våren 1978 mottok sorenskriver Aakre et høringsbrev fra Justisdepartementet som omhandlet opprettelsen og lokaliseringen av et planlagt register over rettigheter i løsøre. Bakgrunnen var den nye panteloven som skulle tre i kraft 1. januar 1980. Aakre fattet straks interesse og var som sorenskriver interessert i planene siden det var snakk om nye stillinger ved det sorenskriverkontoret som fikk ansvaret for registeret. På den andre siden var hun, som ordfører, interessert i planene siden det ville bety nye og sårt tiltrengte arbeidsplasser i Brønnøysund. Aakre har i ettertid uttalt at hun ikke trodde at det var noen andre sorenskrivere som umiddelbart ble så begeistret over tanken på å få disse registerstillingene tillagt sitt kontor. Hun regnet med at de så problemene og merarbeidet før de så fordelene det kunne bringe med seg.

Planene var at registeret skulle være EDB-basert (i dag informasjons- og kommunikasjonsteknologi) og kunne dermed i prinsippet ligge hvor som helst i Norge. Politisk sett var det stor enighet om at registrene skulle etableres utenfor Oslo-området. Mange forhold lå til rette for at registrene kunne etableres i Brønnøysund. En av dem var at Televerket i Brønnøysund hadde varslet omorganisering og reduksjon i antallet ansatte, i hovedsak kvinner, fra høsten 1979. Dette betød at potensiell arbeidskraft stod klar da staten hadde ansvar for å gi dem fortrinnsrett i nye offentlige jobber. En annen viktig fordel for Brønnøysund var at det raskt kunne skaffes egnede lokaler. Aakres dobbeltrolle som sorenskriver og ordfører var også en viktig fordel og skaffet Brønnøysund et solid forsprang i det å få løsøreregisteret dit. Forspranget holdt helt inn til mål, og under Stortingets budsjettbehandling høsten 1978 ble vedtaket om opprettelsen av ”Landsregisteret for rettigheter i løsøre” i Brønnøysund fattet. Forspranget som Brønnøysund hadde hatt var ikke noe som kom av seg selv. Aakre hadde brukt alt hun hadde av kontakter og nettverk, både administrativt og politisk, for å prøve å få registeret til Brønnøysund.

Etter vedtaket i 1978 ble de første 15 ansatt i 1979. Registret har i årenes løp utvidet seg med både store og små registre. Fra 1. januar 1988 ble Brønnøysundregistrene etablert som statlig forvaltningsetat. Med nesten 600 ansatte i dag er Brønnøysundregistrene den største bedriften på Sør-Helgeland.

I 2002 ble Bodil Aakre hedret for sitt arbeid for Brønnøysundregistrene med en byste utenfor hovedinngangen til registrene i Brønnøysund. Hun døde i 2008 i sitt hjem i Spania, hvor hun hadde bodd siden hun pensjonerte seg i 1988. Etter eget ønske ble Aakres urne satt ned i Brønnøysund. Ordfører i Brønnøysund, Kjell Trælnes, sa i begravelsen at ”i dag er Bodil kommet hjem til Brønnøysund.”

 

Foto:

Bodil Aakre foran Brønnøysundsregistrerne
Foto: Kathrine Haugen/Brønnøysundsavis
Bodil Aakre sort/hvit
”Årbok for Helgeland 2009.” Utgiver: Helgeland Historielag, 2009.
Kopirett: Stortingsarkivet/Scanpix.

 

Kilder:

Finnbakk, Torstein (2009) Årbok for Helgeland 2009 s. 59-62 ”Bodil Aakre – ”Brønnøysundregistrenes mor”.
Hvalryg, Frode. Bodil Aakre er død  Banett.no URL:http://www.banett.no/nyheter/article194867.ece
Wikipedia Bodil Aakre URL: http://no.wikipedia.org/wiki/Bodil_Aakre