Tekst: Ina Andreassen/Helgeland Museum

Gjennom hele sitt voksne liv slet Fredrikke Tønder-Olsen med svekket syn og hørsel. Da hun var 35 år gammel var hun nesten blind. På tross av det klarte den viljesterke kvinnen fra Helgeland å sette spor etter seg. Hun var ikke bare en pioner i forsikringsbransjen og transportnæringen, hun skapte også en ny næringsgren i Norge. Da hun fylte 70 år i 1926, fikk hun Kongens fortjenstemedalje for sitt virke.

Fredrikke Tønder-Olsen ble født på handelsstedet Kopardal på øya Løkta i Dønna kommune, den 23. september 1856. Hun ble født inn i en velstående familie, hvor faren, Elias Olsen, var kjøpmann. Han hadde i sin tid kjøpt det tradisjonsrike handelsstedet Kopardal på Løkta. I tillegg til å drive med handel drev Elias Olsen også et gjestgiveri, poståpneri, fiskemottak og dampskipsekspedisjon – og var ordfører i Nesna og Dønnes i 17 år. De økonomiske kårene for familien var dermed gode.

Arbeidsoppgavene på hjemstedet var mange for Fredrikke, eller Rikka som hun ble kalt. Foreldrene var strenge på at hun måtte arbeide og det viste seg raskt at Rikka var en allsidig jente som klarte det meste hun ga seg i kast med. Hun var både en initiativrik og oppvakt jente med sans for forretninger. Den første utdannelsen fikk Rikka av en guvernante. Etter det ble hun sendt til Bodø for ett års skolegang. Deretter gikk turen til Trondheim for å lære kjolesøm. Dette var ikke noe Rikka selv ønsket og fikk dermed også lov til å gå på Den kongelige tegneskole på kvelden, noe hun selv ønsket. På grunn av gode tegneferdigheter startet hun som lærling hos en gravør, men måtte slutte etter kort tid da synet ble for dårlig. Hun reiste så tilbake til Kopardal hvor hun startet med småhandel i farens butikk. Etter hvert søkte hun på et utlyst agentur i Nord-Norge for forsikringsselskapet ”Norden”. Mange mente at dette ikke var en passende jobb for en kvinne, men Rikka satte raskt sine mannlige konkurrenter i skyggen. Hun reiste langs kysten av Nord-Norge i syv år og solgte forsikringer helt til at synet på nytt gjorde det vanskelig for henne å fortsette i arbeidet. Rikka sa opp jobben som forsikringsselger og flyttet etter foreldrene som hadde flyttet til Oslo.

I Oslo startet hun å selge produkter fra Nordland, og oppdaget et sterkt behov for en raskere og billigere måte å få levert varer på. Slik kom ideen om å starte opp et viserguttkontor. Med de få pengene hun hadde, etablerte hun Kristiania Visergutkontor (KVK) i 1894. I starten var bare 3 gutter ansatt med hver sin lette vogn. Ingen kunne på dette tidspunktet vite at visergutkontorets inntekter senere skulle danne det økonomiske grunnlaget for et langvarig og omfattende sosialt hjelpearbeid. Virksomheten økte raskt og omfattet etter hvert både transport og flytting. Det ble opprettet filialer og lagerrom syv steder i Kristiania. KVK fikk også eget kontor i Hamburg. Ved starten av første verdenskrig var KVK landets største transportfirma med opptil 200 medarbeidere, 50 hester og 32 damer som betjente firmaets 30 telefoner. I 1921 bestemte Fredrikke Tønder Olsen seg for å anskaffe biler til firmaet, og kjøpte like godt seks på en gang. I løpet av få år overtok de all tyngre transport.

Som sjef var Fredrikke noe før sin tid. Hun var den første bedriftsleder i Norge som innførte vinterferie for sine ansatte, samt at hun utbetalte familietillegg. Når guttene i bedriften ikke hadde oppdrag oppholdt de seg på kontoret. Her serverte Fredrikke varm sjokolade og leste eventyr for dem.

Som en dyktig forretningskvinne kom Fredrikke Tønder Olsen med i styret for Kristiania Kvinnelig Handelsstandsforening, hvor hun bidro til å bedre forretningskvinnenes kår. I 1918 opprettet hun et legat på 30 000 kr for kvinner som ønsket å starte sin egen virksomhet. Fredrikke var også den som, i 1920, sto for finansieringen på 50 000,- for å få startet opp avisen ”Norske Kvinder”. I avisen ble det drevet opplysning om viktige kvinnespørsmål og invitert til debatt.  I tillegg gav hun pengebidrag til blinde og hørselsvekkede og sjenket Løkta bedehus med en vakker altertavle.

Fredrikke Tønder-Olsen døde 30. desember 1931, 85 år gammel. Hun testamenterte da avkastningen av eiendommen knyttet til KVK til videre drift av ”Norske Kvinder”. I tillegg ble det opprettet flere legater for jenter fra Nordland som ville opp og frem i livet. Fire år etter Fredrikkes død ble det avduket en æresmedalje på hennes gravstein fra Oslo Kvinnelige Handelsstandsforening. Dette i dyp takknemlighet for hennes innsats for foreningen. Kvinnen, som levde etter livsmottoet ”Er du halt er du lam, har du vilje kjem du fram!”, satte virkelig spor etter seg og kom seg frem her i livet, på tross av hindringer.

Kilder:

Jerman, Gunnar (2009) Kvinnelige pionerer i menns verden s. 85-97 ”Mot alle odds”. Kolofon forlag AS
Rogstad, Anna (1927) Kjente menn og kvinner. Fra deres liv og virke III. S. 59-68 ”Fredrikke Tønder-Olsen” Jacob Dybwads forlag
Tåvær, Astrid (1997) Årbok for Helgeland 1997 s. 175-178 ”Fredrikke Tønder Olsen, høvedskvinnen fra Helgeland.” Helgeland Historielag
Tønder-Olsen, Fredrikke (1920-tallet) Årbok for Helgeland 1997 s. 179-181 ”Da ”Amtmannens Døtre” kom til Nordland. Gamle minder.” Helgeland Historielag