Av Ann Kristin Klausen

Sydama er i stor grad historie. En gang livnærte mange kvinner seg av søm. Utallige plagg ble laget ved hjelp av nøyaktighet, godt øyemål og håndlag med stoff og former.

Fra 1860-årene fikk symaskinen innpass i skredderverkstedene, og den ble kvinnens viktigste produksjonsmiddel. Antallet sydamer økte kraftig i årene fram mot 1920. Noen sydde for private, enten de kom hjem til kundene eller sydde fra sitt eget hjem. Andre jobbet i systuer, verksteder eller fabrikker. I tillegg jobbet en del kvinner som forlagssyersker, det vil si hjemmesyersker som sydde for forretninger eller fabrikker.

En sydame måtte være allsidig og nøye, ha overblikk, og kunne ta egne avgjørelser. Levevilkårene var ofte dårlige, med lav lønn og kritikkverdige helseforhold. Dette gjaldt særlig de som jobbet i konfeksjonsindustrien. Under andre verdenskrig fikk sydamenes betydning et oppsving. Da var det viktig med omsying og tilpasning på grunn av vareknapphet.

I dag er konfeksjonsindustrien i Norge en saga blott. Mange småbedrifter flagget ut allerede på 1970-tallet. Mye av konfeksjonsindustrien er flyttet til østeuropeiske land og land i Asia, i særlig grad til Kina og India. Disse landene er det svært vanskelig å konkurrere med.

Ved folketellinga i 1910 hadde rundt 350 kvinner på Helgeland sydame som yrke, på heltid eller deltid. Mange bodde i Mosjøen eller Mo, men de fleste tettsteder hadde sine sydamer. De sørget for kåper, kjoler, skjørt, frakker og andre klær til bygdas folk.

Bildet viser Johanna Wilhelmine Andrea Antonsdatter fra Kroken på Lovund. Hun var født i 1868, og ble enke i ung alder. Hun tok utdannelse på en syskole i Mosjøen, og etablerte egen systue i et uthus på foreldrenes gård i Kroken. I det lille huset var det en hems som hun leide ut, mens hun selv bodde og jobbet nede. Johanna døde i 1945. På bildet, som er tatt rundt 1900, sitter hun med sin nykjøpte symaskin.

Historien om handelshuset Zahl

Utviklingen av handelshuset Zahl skulle bli den mest stabile og dominerende forretningsvirksomheten på Nesna i over 100 år. (Øyvind Jenssen, Nesna bygdebok, bind 2)

Museet på Nesna holder til i Zahls gamle forretningsbygg. Den eldste delen av bygningsmassen er fra 1907/1908. Tilbygget hvor museumsutstillingene nå er ble i hovedsak satt opp i 1953/54. Les mer… »

Tekst: Ann Kristin Klausen. Foto: Anne Stalsberg

I 1975 ble det funnet fire skjeletter fra jernalderen på gården Tommeide på Tomma. Tre av skjelettene var først stilt ut på Rana Museum før de, for omtrent 10 år siden, endte opp i Trondheim. Les mer… »

På tunet til den gamle storgården Husby på Tomma står et 100 år gammelt kapell. Rett etter vigslinga våren 1905 var det barnedåp i kapellet. Åtte barn ble båret til dåpen. Det privateide kapellet brukes fortsatt til kirkelige handlinger. Les mer… »