Hopp til hovedinnhold

Doktorgradsarbeid om britisk sportsturisme

2 minutter

Doktorgradsarbeid om britisk sportsturisme starter opp ved Helgeland Museum

 

I disse dager starter et doktorgradsarbeid (PhD) opp ved Helgeland Museum. Arbeidstittelen på prosjektet er «Alternative destinations. A sociological understanding of 19th and 20th century British tourism in northern Norway».

Med utgangspunkt i litteratur, materiale fra britiske og norske arkiver, og intervjuer, vil prosjektet utforske britisk turisme i Nord-Norge på 1800- og 1900-tallet. Arbeidet er i hovedsak avgrenset til Helgelandsregionen, men det vil også sette søkelys på Nord-Norge generelt.

Doktorgradsarbeidet er støttet av Forskningsrådet og innebærer at Helgeland Museum skal inngå en samarbeidsavtale med Nord Universitet. Studien skal gjennomføres av Gunn H. Søfting og prosjektleder ved Helgeland Museum er Ann Kristin Klausen.

Vi er stolte over å ha fått støtte til en offentlig PhD fra Forskningsrådet, og at vi har fått inn Gunn Helen Søfting som fagperson i Helgeland Museum. Prosjektet vil styrke forskningsmiljøet i organisasjonen, sier direktør for Helgeland Museum, Janicke Kernland.

Stortingsmelding 23 (2020-2021) vektlegger at museene er kunnskapsorganisasjoner som har som sine kjerneoppgaver å drive forskning, publisering og kunnskapsdeling. Satsingen på doktorgradsprosjektet er i tråd med Helgeland Museums strategi om å tilføre museet forskerkompetanse på doktogradsnivå.

Resultatene skal brukes i forskningsbasert formidlingsarbeid på forskjellige avdelinger og museet ønsker også å formidle resultatene i Storbritannia.

En av dem som ferierte på Helgeland var den kjente britiske forfatteren Henry Rider Haggard (1856-1925) som i august/september 1889 var på fisketur i elva Fusta i Vefsn sammen med sin eldre bror Andrew Charles Parker Haggard og dennes sundanesiske tjener Ahmet Mohamed.

En annen som ferierte på Helgeland var Samuel Leigh Whymper (1857-1941). Han hadde tilholdssted på Forsjord i Vefsn flere somre på 1920 og 1930-tallet. På bildet ser vi at roerne Knut Forsjord (foran) og Adolf Fagerbakk (bak) bærer ham fordi engelskmannen hadde pådratt seg en kneskade. Bildet er tatt i 1936. Whymper bodde i India i 25 år, var utdannet kjemiker og drev i bryggeribransjen. Han var også en svært dyktig ornitolog.

Også kvinner var blant de britiske turistene som kom til Helgeland. Emma Durham ferierte på Horstad gård i Bindal i 1899. Før det hadde hun en lang karriere bak seg som sykepleier i Afrika. Hun var også sykepleier for den kjente poeten Alfred, Lord Tennyson.

Cirka 10 000 f.v.t. - 4000 f.v.t. Eldre steinalder

Se innhold Se innhold

Ca. 8500 f.v.t.

Fangstfolk, jegere og fiskere holder til på Vega. De bor i enkle telt eller små hytter i strandsona, og driver organisert fangst og fiske.

4000 f.v.t. - cirka 1800 f.v.t. Yngre steinalder

Se innhold Se innhold

Ca. 3900 f.v.t.-2350 f.v.t.

Gjenstander fra Sør-Skandinavia brukes særlig på kysten av Sør- og Midt-Helgeland. Blant annet prestisjedolker fra Nord-Jylland. Det forteller om vareutveksling.

Cirka 1700 f.v.t. - cirka 500 f.v.t. Bronsealderen

Se innhold Se innhold

Ca. 1800-500 f.v.t.

En mengde helleristninger lages på Tro, Flatøya og Rødøya i Alstahaug. de viser hval, elg, sel, båter, hester, fotsåler, abstrakte figurer, og det som er tolket som en skiløper. «Skiløperen» ser du i Helgeland Museums logo.

Se innhold Se innhold

Ca. 800-700 f.v.t.

Et bronsesverd begraves på Remmen i Tomsvik på Tomma i Nesna.

På Hillstad i Brønnøy garves to bronseøkser ned i jorda under en steinhelle. Kanskje er det offergaver?

500 f.v.t. - 550 Yngre jernalder

550 - 800 Merovingertid

Se innhold Se innhold

Ca. 200-800

Ringforma tunanlegg bygges og brukes. På Helgeland er ringtun funnet i Vassås i Bindal, Mo i Brønnøy, Leikenga på Tjøtta, Hov på Løkta i Dønna og Botnmoen i Kobberdal på Løkta. I tillegg er ett oppdaget på Øysund i Meløy på grensa mellom Helgeland og Salten.

Se innhold Se innhold

Ca. år 500 og fremover

Høvdingdømmer dannes flere steder: på Dønna, Tjøtta, Torgar i Brønnøy og Sandnes i Alstahaug.

800 - 1066 Vikingtid

Se innhold Se innhold

873

Sigrid Sigurdsdotter på Sandnes (født ca. 850) har vært enke i ett år. Hun gifter seg med Torolv Kveldulvson fra Fjordane. De bor først i Torgar i Brønnøy, deretter på Sandnes etter hennes far dør. Torolv er kongens skatteoppkrever.

1066 - 1537 Middelalder

1537 - 1660 Reformasjon

Se innhold Se innhold

1647 - Dikterpresten Petter Dass blir født

Petter Dass ble muligens født på Herøy 1647. Han var prest, jekteskipper, proprietær og forfatter. Mest kjent for samtiden som salmedikter med bl. a. salmen Herre gud ditt dyre navn og ære.

1660 - 1814 Enevelde

Se innhold Se innhold

1804

Mathias Bonsach Krogh blir utnevnt til første biskop i det nyopprettede bispedømmet Nordlandene og Finnmark. Samme år utnevnes han til sogneprest i Alstahaug prestegjeld. Alstahaug kirke blir Nord-Norges første domkirke.

1814 - 1884 Embetsmannsstaten

1884 - 1930 Industrialisering

Se innhold Se innhold

1901

Sandsundværulykka med storm og springflo 22. januar rammer 254 fiskere og tar livet til 34 mennesker i løpet av noen få timer. Kiste fra Sandsundvær kan ses på Herøy bygdesamling

1918 - 1940 Mellomkrigstid

1940 - 1945 Andre verdenskrig

1945 - 1972 Etterkrigstid

Se innhold Se innhold

1950-tallet

I denne perioden får mange helgelendinger innlagt strøm i husene sinde. Besøk Rana museum som har utstilling om husholdningsredskaper på strøm.

1972 - 2000 Oljealderen

2000 - Informasjonenes tidsalder

Eldre steinalder
Yngre steinalder
Bronsealderen
Yngre jernalder
Merovingertid
Vikingtid
Middelalder
Reformasjon
Enevelde
Embetsmannsstaten
Industrialisering
Mellomkrigstid
Andre verdenskrig
Etterkrigstid
Oljealderen
Informasjonenes tidsalder

På denne siden bruker vi informasjonskapsler (cookies) og andre teknologier for å tilby deg så hyggelig brukeropplevelse som mulig. Du kan lese mer om dette under våre personvernvilkår. Ved å klikke på "Godta alle", samtykker du i bruken av slike teknologier.