Fra Helgeland til Liverpool – Forskning i to land
Helgeland Museum har et pågående forskningsprosjekt som strekker seg fra Helgeland til Storbritannia. Målet er å få økt kunnskap om britisk sportsturisme på Helgeland i en hundreårsperiode fra rundt 1850. Norges Forskningsråd har gitt midler slik at Gunn Helen Søfting kan gjennomføre ett års forskningsopphold i Storbritannia for å samle inn forskningsdata, og fra september i år er hun derfor gjesteforsker ved Liverpool John Moores University. – Jeg er veldig takknemlig for å få mulighet til dette oppholdet, noe som både kan tilskrives Helgeland Museums satsing på forskning og den eksterne prosjektstøtten, sier Gunn.
– I en lokalhistorisk kontekst er det viktig å løfte blikket og se ut over regionale grenser, for lokalsamfunn eksisterer ikke i et vakuum. Jeg synes det er spennende å utforske hvordan Helgeland var et veldig populært reisemål og en aktør i en internasjonal sammenheng så tidlig som på midten av 1800-tallet, og på hvilken måte dette kan ha påvirket Helgeland.
I løpet av oppholdet i Liverpool skal Gunn samle inn informasjon fra britiske arkiver. Hun prøver også å spore opp etterkommere etter briter som var sportsturister på Helgeland for å intervjue dem. – Forskning på tvers av landegrensene gir et mer utfyllende bilde av fenomenet sportsturisme på Helgeland enn om all datainnsamling skulle ha foregått i Norge. En engelskmann sendte meg f.eks. nettopp et par filmopptak fra Laksforsen i Grane fra 1933 og 1934, og jeg har nå avtalt intervju med ham. Faren hans var der i 1933 og grandonkelen bygde villaen som står der i dag. Det er utrolig artig å komme over slike skatter, forteller hun.
Så kan man lure på hva begrepet «sportsturisme» omfatter. – Det dreier seg kort sagt om turister som kom hit for rekreasjon i naturen Helgeland kunne tilby: fisking i elver og vann, turer i skog og på fjell, jakt og andre naturbaserte opplevelser slik som fugletitting og botaniske observasjoner. Vi kan trekke en linje fra eldre tiders sportsturisme til den oppblomstringen vi har sett de siste årene av naturbasert turisme. I både indre og ytre strøk av Helgeland satses det nå mye på dette. Jeg tror resultater fra forskningsprosjektet kan gi grunnlag for enda mer naturbasert næringsutvikling på Helgeland, sier Gunn.
Avslutningsvis understreker hun at folk på Helgeland kan bidra i forskningsprosjektet på forskjellig vis. – Det finnes mye informasjon rundt i private hjem. Jeg har funnet en god del ved å ta kontakt med familier som har leid ut fiskerettigheter til briter, har drevet overnattingssteder eller som har familiemedlemmer som har arbeidet for britene som roere, kokker, hushjelper, osv. Slikt materiale er veldig verdifullt for prosjektet. Det folk har på loftet kan være den lille puslespillbiten som mangler.
Har du informasjon som kan være nyttig for dette prosjektet kan du kontakte Gunn på e-post: guso@helmus.no eller på telefon 91915333.
