Hopp til hovedinnhold

Program Forskningsdagene 2023

4 minutter

Foto: Aksel Lerdalen.

Bildet viser Grete Julie Lerdalen som holder en mengde fiskeskinn i hånden

Program forskningsdagene 2023

Stiftelsen Helgeland Museum gjennomfører i 2023 fem foredrag og et undervisningsopplegg i løpet av Forskningsdagene. Vi er et svært desentralisert museum med avdelinger i alle 18 kommuner på Helgeland (sørligste region i Nordland). De seks aktivitetene gjennomføres ved fire av museets avdelinger. Vi følger årets tema energi, og vinkler de fleste aktivitetene mot bevegelse og bærekraft, med vidt tematisk og historisk tidsspenn. Alle arrangementene inneholde bidrag fra forskere fra Universitet eller tilsvarende institusjoner. Deltakelse er gratis og bortsett fra undervisningsopplegget er alt åpent for alle. Helgeland Museum mottar støtte fra Forskningsdagene til disse prosjektene.

 

«Gustav Strømsvik. Maya-arkeologen fra Rødøy»

Tid og sted: Helgeland Museum, avdeling Rødøy: Falch Gamle Handelssted. 20. september kl. 16.00-18.00.

Foredrag ved forsker og forfatter Olaf Husby som har skrevet bok om Gustav Strømsvik. Filmvisning, bokpresentasjon og samtale.

 

Querinis vindu – et undervisningsprosjekt

Tid og sted: Helgeland Museum, avdeling Nesna: Havnevegen 1. 20. og 22. september.

Undervisningsopplegget gjennomføres med 5. årstrinn, Nesna skole, i samarbeid med garveekspert Grete Julie Lerdalen, førsteamanuensis Wenche Sørmo, førstelektor Karin Stoll og førstelektor Mette Gårdvik. De tre sistnevnte er ansatt ved fakultet for lærerutdanning, kunst og kultur, Nord Universitet.

Den italienske handelsmannen Pietro Querini strandet med de overlevende av sitt mannskap på Røst i 1432. I Querinis og mannskapets seinere beretninger om oppholdet het det at Røstværingene bodde i hus av tre, uten vinduer. De hadde kun en lysåpning midt oppe under takhvelvingen. Om vinteren var denne dekket av veldige fiskeskinn som var tilberedt slik at de slapp gjennom mye. I seinere beretninger fra Nord-Norge fortelles det om bruk av utspilte, tørkete kveitemager til vinduer både i årestuer, rorbuer og gammer, på samisk heter et slikt vindu av kveitemage «skievvar». På norsk kalles det sjå, både for kveitemage og griseblære som også ble benyttet til vindu.

I dette tverrfaglige forsknings- og undervisningsopplegg lar vi skoleelever etterprøve den historiske beskrivelsen til Querini, mannskapet og andre kilder. De skal fettgarve fiskeskinn og lage hvert sitt lille vindu, med en tre-ramme som de dekorerer. Elevene skal deretter undersøke hvordan dette vinduet fungerer i forhold til vanntetthet, styrke, og temperatur sammenliknet med forskjellige glassvindu. I prosjektet stiller vi spørsmål ved historiske kilder, hvorfor vi i Norge bruker lite fiskeskinn, fordeler og ulemper med vinduer av fiskeskinn og de av glass, hvorfor akkurat kveiteskinn ble brukt og hvilke produkter garvet fiskeskinn kan egne seg til. Vinduene stilles ut på museet. Undervisningsopplegget knyttes til læreplanmålene om energi, ressursutnytting og bærekraft for ungdomstrinnet, men også fortid, nåtid og framtid.

 

Foredrag og minikurs i magedans

Sted og dato: Helgeland Museum, Hattfjelldal. Fjellfolkets hus: 26.september kl. 18-20. Helgeland Museum, Nesna. Havnevegen 1: 23. september kl. 14.00-16.00.

Trude Jægtvik, førsteamanuensis innen helsefag ved VID, har hatt en praktisk tilnærming til folkehelse, og har gjennomført en studie om kvinners kroppslige erfaringer når de deltar i magedans. Kan bevegelsene man utfører i magedans gi danserne bedre tilgang til kroppens egen sanselighet? Hva skjer med kroppen og i hodet når man er i aktivitet på en ny og ukjent måte? Trude Jægtvik skal holde de to foredragene basert på sin phd-avhandling «Bevegelser som berører: En studie i folkehelsearbeid om kvinners kroppslige erfaringer med magedans».

 

Energi og lykke – to foredrag og mat fra havet

Tid og sted: Kaffekollektivet, Andersbrygga, Husøy: 28. september kl. 18.00-21.00.

I samarbeid med Nordlandsforskning og deres EU prosjekt «Empower Us»- og Kunnskapsparken Helgeland-inviterer Helgeland Museum, Træna, til foredrag, samtaler og mat fra havet. Forskere fra Nordlandsforskning v/ Christian Buschmann Ekeland og Vida Maria Daae Steiro- vil sammen med publikum snakke om sitt prosjekt som et stedsutviklingsprosjekt- men gjennom tema lykke og energi. Christian har sin doktorgrad gjennom UiT, og har forsket på lykke, og hva det gjør med folk flest. En annen type energiform er mer næringsrettet, og her er det Ida Glørstad Jørgensen, Kunnskapsparken Helgeland, som skal snakke om nye mulige energiløsninger på Helgeland, og hvordan forskere, kulturaktører og næringsliv kan snakke sammen om fornybar energi for fremtiden. Vi blir bedre kjent med Kunnskapsparken og det blir åpnet for spørsmål og diskusjoner. Etter foredragene vil vi innlede samtalegrupper, ta imot spørsmål- dette over et kortreist måltid med selvplukk og selvfiske fra Andersbrygga på menyen.

Hopp over tidslinje

Hvordan bruke tidslinjen?

For å bruke tidslinjen kan du bruke TAB-tasten for å navigere deg gjennom punktene. Naviger deg gjennom de forskjellige epokene ved å bruke pil-tastene til høyre og venstre.

Cirka 10 000 f.v.t. - 4000 f.v.t. Eldre steinalder

Ca. 4000 f. v. t.

Fangstfolk og fiskere søker ly i Kirkehelleren på Sanna i Træna. De spiser sel, fisk, småhval og sjøfugl.

Ca. 8500 f.v.t.

Fangstfolk, jegere og fiskere holder til på Vega. De bor i enkle telt eller små hytter i strandsona, og driver organisert fangst og fiske.

4000 f.v.t. - cirka 1800 f.v.t. Yngre steinalder

Ca. 3900 f.v.t.-2350 f.v.t.

Gjenstander fra Sør-Skandinavia brukes særlig på kysten av Sør- og Midt-Helgeland. Blant annet prestisjedolker fra Nord-Jylland. Det forteller om vareutveksling.

Ca. 2000 f.v.t.-1500 f.v.t.

Bofaste jegerfolk holder til i skogene på indre Helgeland

Cirka 1700 f.v.t. - cirka 500 f.v.t. Bronsealderen

Ca. 1800-500 f.v.t.

En mengde helleristninger lages på Tro, Flatøya og Rødøya i Alstahaug. de viser hval, elg, sel, båter, hester, fotsåler, abstrakte figurer, og det som er tolket som en skiløper. «Skiløperen» ser du i Helgeland Museums logo.

Ca. 800-700 f.v.t.

Et bronsesverd begraves på Remmen i Tomsvik på Tomma i Nesna.

På Hillstad i Brønnøy garves to bronseøkser ned i jorda under en steinhelle. Kanskje er det offergaver?

500 f.v.t. - 550 Yngre jernalder

550 - 800 Merovingertid

Ca. 200-800

Ringforma tunanlegg bygges og brukes. På Helgeland er ringtun funnet i Vassås i Bindal, Mo i Brønnøy, Leikenga på Tjøtta, Hov på Løkta i Dønna og Botnmoen i Kobberdal på Løkta. I tillegg er ett oppdaget på Øysund i Meløy på grensa mellom Helgeland og Salten.

Ca. år 500 og fremover

Høvdingdømmer dannes flere steder: på Dønna, Tjøtta, Torgar i Brønnøy og Sandnes i Alstahaug.

800 - 1066 Vikingtid

Ca. 1000

Noen risser inn runer i esjeberget på Æsøya i Vevelstad

873

Sigrid Sigurdsdotter på Sandnes (født ca. 850) har vært enke i ett år. Hun gifter seg med Torolv Kveldulvson fra Fjordane. De bor først i Torgar i Brønnøy, deretter på Sandnes etter hennes far dør. Torolv er kongens skatteoppkrever.

Ca. 965

Hårek på Tjøtta blir født

1066 - 1537 Middelalder

Ca. 1150-1200

Herøy, Alstahaug og St. Knuts kirke på Tilrem i Brønnøy, samt Brønnøy kirke bygges.

1100-1200

Tørrfisk blir den dominerende eksportvaren

1400-tallet

Noen mister eller begraver en gullring i jorda på Sanna i Træna. Inngravert i ringen står det «Buro, berto, beriora», et formular for å stoppe blod

1537 - 1660 Reformasjon

1647 - Dikterpresten Petter Dass blir født

Petter Dass ble muligens født på Herøy 1647. Han var prest, jekteskipper, proprietær og forfatter. Mest kjent for samtiden som salmedikter med bl. a. salmen Herre gud ditt dyre navn og ære.

1604

Helgeland innlemmes i Nordlandenes len (opprettet i 1598)

1660 - 1814 Enevelde

1767

Jekteskipper Zahl på Nordvika på Dønna oppretter bygdefarskontrakt med allmuen.

1804

Mathias Bonsach Krogh blir utnevnt til første biskop i det nyopprettede bispedømmet Nordlandene og Finnmark. Samme år utnevnes han til sogneprest i Alstahaug prestegjeld. Alstahaug kirke blir Nord-Norges første domkirke.

1814 - 1884 Embetsmannsstaten

1884 - 1930 Industrialisering

1900

Bergh-brygga på Leland står ferdig, etter at den forrige brant.

1901

Sandsundværulykka med storm og springflo 22. januar rammer 254 fiskere og tar livet til 34 mennesker i løpet av noen få timer. Kiste fra Sandsundvær kan ses på Herøy bygdesamling

1918 - 1940 Mellomkrigstid

1939

Velfjord historielag stiftes 4. november. Harald Strøm er formann. Se Strøm minnetun.

1931

Elsa Laula Renberg dør av tuberkulose på Brønnøy sykehjem. Hun ble 53 år.

1928

Nordlandsbunaden for kvinner er ferdig konstruert. Lær mer om bunaden på Vefsn museum!

1923

Gullfeber i Bindal etter at en av verdens rikeste gullårer blir påvist i kommunen.

1923

Halve Hemnesberget ødelegges i brann

1940 - 1945 Andre verdenskrig

1942

Våren 1942 begynte bygginga av hærkystfort (HKB) 16/974 Grönsviken kystfort. Fortet sto ferdig i desember samme år. Besøk Grønsvik kystfort. 

1940

9. mai krysset tyskerne grensa til Nordland. felttoget gjennom Nordland starter.

1945 - 1972 Etterkrigstid

1955

I oktober dette året starter produksjonen av Nesnalobben på Nesna.

1950-tallet

I denne perioden får mange helgelendinger innlagt strøm i husene sinde. Besøk Rana museum som har utstilling om husholdningsredskaper på strøm.

1946

Stortinget vedtar med 102 mot 42 stemmer at et jernverk skal bygges på Mo i Rana.

1949

Einar Mathisen Nordfjellmark leverer en gammel sammenknyttet skinnsekk til Velfjord bygdemuseum. Den skal ikke åpnes, og har siden hengt uåpnet i museet.

1972 - 2000 Oljealderen

1997

Petter Dass-kapellet på Træna står ferdig.

2000 - Informasjonenes tidsalder

Eldre steinalder
Yngre steinalder
Bronsealderen
Yngre jernalder
Merovingertid
Vikingtid
Middelalder
Reformasjon
Enevelde
Embetsmannsstaten
Industrialisering
Mellomkrigstid
Andre verdenskrig
Etterkrigstid
Oljealderen
Informasjonenes tidsalder

På denne siden bruker vi informasjonskapsler (cookies) og andre teknologier for å tilby deg så hyggelig brukeropplevelse som mulig. Du kan lese mer om dette under våre personvernvilkår. Ved å klikke på "Godta alle", samtykker du i bruken av slike teknologier.