Vi velger oss poteten!
Den er uovertruffen i sin allsidighet, og foruten å være en selvfølgelighet ved middagsbordet finner vi poteten i søt julebakst, snacks og lefseoppskrifter. Mest glad i den, er vi nok fordi den er lett å dyrke i vår korte sommersesong, kan lagres gjennom en vinter og er av full av vitaminer og næring.
Nettopp disse egenskapene har gjort poteten til selvfølgelig matplante her nord, og berga mang en familie fra sulten.
Historisk tilbakeblikk
«De va førskrækkele kor vi svalt den ti`n – før den velsegna påtetesen kom.»
Sitatet er hentet fra husmann Martinus Olsen Sørenskogs gamle minner, utgitt i Velfjord historielags årbok for 2006. Det var gårdbruker i Aune, Elias Olsen Aune (1798-1892) som kom med skildringen som beskriver akkurat hvilken berging poteten var da den kom hit til Helgeland, noen steder allerede fra slutten av 1700-tallet.
Potetdyrking ble ikke vanlig før på slutten av 1820-årene skriver Sørenskog. På denne tida var det ifølge han kornslagene bygg og havre, og unntaksvis vinterrug som ble dyrket til mat, sammen med blant annet kål og nepe. For å drøye melet var det vanlig å blande i mel av furu- og almebark, kan vi lese av Sørenskogs tekst.
Når vi vet hvor usikkert korndyrking kan være, og nettopp var på Helgeland under nødsårene omkring 1814, er det ikke vanskelig å forstå at mange tok i mot poteten som en velsignelse.
Husmann Martinus Olsen og kona Ellen Jørgensdatter foran stua i Somarsetåsen. Denne er nå flyttet til Minnetun på Strøm, og kan besøkes hos Velfjord bygdemuseum.
I myrjord og hageseng:
Poteten fikk ikke nødvendigvis noen pangstart. Kanskje var det en kombinasjon av at poteten hadde manglende status til å begynne med og kunnskap.
«I en beskrivelse fra rundt 1812 het det at gårdbrukerne forsøkte å dyrke poteter på uttørkede myrområder. Men de lyktes dårlig, og potetene var på størrelse med hasselnøtter.» (Mathisen, Sømna bygdebok bind 1, s,74
Andre steder fikk settepotetene derimot spesialbehandling, slik som Martinus Olsen Sørenskog fra Vassbygda (tidligere Bindal kommune) beskriver i sine minner:
«I førstningen pleide folk å plante potetene på hageseng slik en gjorde med kål. Da det led til 1840-1850 ble potetdyrking alminnelig og da grov en fårer, eller en pløyde meget grunt og satte potetene i annenhver plogfår».
Ann Kristin Klausens forteller i artikkelen «Jordbruket 1700-1840, «en underordnet erhverskilde»» om potetens oppsving:
«Gjennombruddet for poteten kom først på 1830-1840-tallet, men da ble den også voldsomt populær. I nedlagte kornåkrer og på nyrydda land ble den nye planten dyrket. Etter hvert ble det innført vekselbruk hvor man vekslet mellom dyrking av korn og poteter. Frostsikre potetkjellere ble satt opp på nær sagt alle gårder, så oppbevaringsforholdene ble gunstigere. Poteten ble i større grad enn tidligere salgsvare, og den dekket en del av kornbehovet på gårdene»
Klausen, Helgeland historie s.92
Potetland på Dønna. Kvinner, menn og barn står med spader i potetåker. Nr. 3 fra venstre: Ruth Eide. Kjenner du flere av folkene på bildet? Ta gjerne kontakt med Helgeland Museum, så vi kan legge inn flere opplysninger. Fotograf: Aksel Storvik (1897 – 1974)
Pearagierkiem – potetstein
Inni Børjedalen, «et halvt kaffekok» fra Storbørja i Brønnøy, finnes et sørsamisk kulturminne som kan knyttes til potetdyrking. Synneve Johannesdatter (f. 1818) skal ha hatt gåetie, kåte, i dette området, og i tilknytning til denne dyrket hun poteter oppå en stor stein. Dette skriver Kjell Nicolaisen i «Fra fjord til fjell. Årbok Velfjord historielag 2000». Han har også tatt dette bildet av Synneves tippoldebarn, Annar Lomsdal ved steinen. (Bildet gjengis med tillatelse fra Nicolaisen og Velfjord historielag)
Pearagierkiem: Denne måten å dyrke potet på må ha dratt nytte av blant annet temperaturlagringa i den store steinen, uten at vi kan påstå at dette var hovedgrunnen for at Synneve valgte å sette potetene sine slik.
Kvinne og mann setter poteter, mulig i Grane. Kjenner du igjen de to på bildet? Ta gjerne kontakt med Helgeland Museum, så vi kan legge inn flere opplysninger.
Potet i votten
Prester og jekteskippere ser ut til å ha vært blant potetpionerene, sammen med andre reisende.
Knut Strompdal (1881-1954) samlet inn folkeminner i Namdalen, på Helgeland og i Salten i årene fra 1922-1939.
Folk huska godt tilbake til da poteten var ny, og mente også å erindre hvem som var først ute her og der. Slik folk minnes det, og Strompdal skrev ned, var stortingspolitiker Nils Isaksen Kulstad en av de første som dyrket potet i Vefsn. «Potetes-Erik» – en omfarende potetlærer sørfra – var den første som satte potet på Torget. Erik Ottesen skulle ha vært den første som dyrka potet i Rana. Sistnevnte hadde med seg en sjøvott full av settepotet fra en reise, som han satte i jorda og senere delte av.
Sild og potet
I årbok fra Helgeland 2008 forteller mattradisjonsbærer Ardis Kaspersen om potetens inntog og bruk på Helgeland. Tidligst ute ser det ut til at Rana eller Bindal kan ha vært, med fortellinger om potet tilbake til slutten av 1700-tallet. Hun nevner også at poteten ble brukt i former for suppe eller grøt, men i hovedsak var det kokt potet som ble brukt i husholdningen, ifølge Kaspersen:
– De fleste har hørt uttrykket sild og potet. Det er et uttrykk som beskriver virkeligheten. Poteten -har vært en viktig matkilde for folket på Helgeland. Det ble brukt mye potet i kostholdet, og det var vanlig med sild og potet flere ganger om dagen, forteller hun i artikkelen «Ardis Kaspersen – et liv med poteten» som er skrevet av Knut Alsaker.
I vanskelige tider kunne også poteten inngå i erstatninger for mye annet.
– I dårlige tider, som under krigen, ble potet en enda viktigere del av kostholdet. De fleste som hadde mulighet til det, dyrket potet i hagen. Bruken ble mer omfattende, og poteten ble nyttet til erstatning for mye annet. Også potetskallet ble brukt. Det ble tørket, brunet og brukt til å drøye både kaffe og tobakk, forteller Kaspersen i artikkelen.
Potetskepsis
Til tross for uår og sult i årene rundt potetens etablering på Helgeland, var enkelte skeptiske til den nye, ukjente knollen.
«Så seint som i 1840 var potetes lite i bruk i Drevja. Far min, som var fødd i 1834, kunne minnast at dei fekk ikkje meir potetes enn det låg i bark-karet hans bestefar. Det stod på loftsvalen, for kjellar hadde dei ikkje. Dei gamle hadde ei inngrodd mistru til alt nytt, og kanskje serleg til potetesen. Far fortalte at bestemor hans åtvara han mot å eta potetes. – Vøl ikkje danæ grasbal’n, ta de heller ein brødmòle, sa ho.»
(Gunnar Holand, Drevja 1948)
«Sugul på sugul!»
For uvante kunne det også minne om det rene fråtseri når poteten inngikk i måltidene:
«Potet vart dyrka på Nemnes i Velfjord ikring 1820. Den fyrste tida brukte dei potetene mest liksom suvl. Ei kjerring som hadde vore på Nemnes og der sett at dei åt fisk og poteter, ho sa då ho kom heim at ho tykte folka der var øydesame. «Tenk, dei la sugul på sugul», sa ho. (Gamalt frå Helgeland)
Ordet suvl brukes om feit og kraftig kost, eller tilbehør til suppe, grøt eller andre kornprodukter, forklarer Språkrådet på sin nettside.
Heder og verdighet igjen
Også på 2000-tallet, i ei tid der suvl nok har vært et større problem enn sult, har poteten opplevd et svekket omdømme nasjonalt sett. Karbohydratene i poteten er blant årsakene til at vår tids ulike dietter har anbefalt å begrense inntaket. Heldigvis, vil vi påstå, er dette nå på retur:
– Myten om at man legger på seg av potet stammer fra flere misoppfatninger. Poteten inneholder færre kalorier enn både hvit ris og pasta, og som påpekt i de nye nordiske næringsstoffanbefalingene (NNR) er det studier som viser at vi holder vi oss lengre mett når vi spiser potet sammenlignet med hvit ris og pasta, sier Iselin Bogstrand Sagen, ernæringsrådgiver for Opplysningskontoret for frukt og grønt (OFG) i ei pressemelding fra januar 2024.
Potetopptaking med to ulike typer traktor på Nordnes i Leirfjord. Personene er ukjente. Ta gjerne kontakt med Helgeland Museum om du har info! Fotograf: Per Lillegaard (1915 – 1996)
Sjølforsyning
Poteten får en stor del av æren for at befolkninga har kommet seg forholdsvis godt gjennom perioder med matknipe i nyere tid. Myndighetene har da også oppfordret folk til å dyrke potet og styrke sjølforsyningsevnen i landet. På slutten av første verdenskrig rumlet det i mange mager, og i 1917 ga Provianteringsdepartementet ut et opplysningshefte med følgende realitetsorientering til folket:
«Hvordan det saa end gaar, saa er vi nok nødt til at gaa ut fra, at det kan bli knapt med brødkorn og fett i vinter. Vi bør kanskje regne med at vi kan bli henvist til oss selv. (…) Vi har engang før været i samme situation – i krigsaarene før 1814. Heldigvis har vi nu imidlertid en matplante som vi savnet dengang, nemlig p o t e t e n. Og ved en fornuftig anvendelse av den, kan vi hjælpe os langt paa vei.»
(Sild og poteter. Vor gamle nationale kost. Med tillæg for hvorledes sild og fisk kan erholdes»)
Poteten i dag
Vel 200 år etter at poteten etablerte seg her på Helgeland, er den i dag like het i sjølbergingsøyemed.
Nedbygging av natur, klimaendringer, urolige tider i Europa og globalt, pandemitrusselen og vanskeligere vilkår i privatøkonomien, gjør at vi i dag ikke kan utelukke tider med knappere mattilgang også her i Norge.
Kanskje blir vi nødt til å se bakover, bla i noen gode hefter og lære oss ett og annet om både barkebrød, sildefiske og dyrking. Heldigvis har vi vår venn poteten med oss i dag.
Tedes-tevling 2024!
Som en hyllest til poteten og sjølberging inviterer Helgeland Museum nå til en stor potetkonkurranse.
Hvor mye potet klarer du å dyrke av fire hele settepoteter?
Premie gis til:
- Den som høster flest kilo poteter
- Den som høster flest antall poteter
- Mest originalt utseende på poteten
Send inn ditt resultat til hees@helmus.no innen 15. oktober. Merk eposten med «tedestevling».
Regler:
Du kan lysgro, jordgro, dyrke i bøtte, bed eller åker. Når potetene går i jorda er opp til deg!
Alle dyrkningsmetoder og sorter er lov, men vi oppfordrer alle om å følge kravet om å starte med sertifiserte settepoteter, eventuelt poteter fra egen avling.
Innen 15. oktober veies og telles hele avlinga, og resultatet sendes inn til oss med bilder og opplysninger på epost til hees@helmus.no.
Legg gjerne ut bilder fra din dyrking underveis på sosiale medier som Facebook eller Instagram under emneknaggen #tedestevlingHM2024. Informasjon om dyrkningsstrategi oppfordres! Og fortell gjerne hva du planlegger å bruke potetene til.
Trenger du tips?
Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO)har flere artikler om sjølberging og hagebruk. Her får du tips om potetdyrking: https://www.nibio.no/nyheter/slik-dyrker-du-poteter-i-kjokkenhagen
Kilder:
Årbok for Helgeland 2008, «Ardis Kaspersen – et liv med poteten», artikkel ved Knut Alsaker. Utgitt av Helgeland historielag.
Fra fjord til fjell, årbok Velfjord Historielag 2006, «Minner fra Vassbygda og omliggende bygder», artikkel ved Martinus Olsen Sørenskog. Utgitt av Velfjord historielag.
Fra fjord til fjell, årbok Velfjord Historielag 2000, «Saemieh Velfjordesne «Samer i Velfjord», artikkel ved Kjell Nicolaisen. Utgitt av Velfjord historielag.
Strompdal, Knut – Gamalt frå Helgeland – Norsk Folkeminnelags skrifter nr. 19, 40 og 44 samlet i ett bind, utgitt av Velfjord historielag 1996.
Sild og poteter. Vor gamle nationale kost. Med tillæg for hvorledes sild og fisk kan erholdes, hefte utgitt av Provianteringsdepartementet i 1917. Dette er å finne på Nasjonalbiblioteket: https://www.nb.no/items/8f5d5e57e341b53991bda40e75340ac4?page=0&searchText=Sild%20og%20poteter.
Nettartikkel om sild og poteter på nettsiden Norgeshistorie.no (Institutt for arkeologi, konservering og historie (IAKH) ved Universitetet i Oslo) www.norgeshistorie.no/kilder/forste-verdenskrig-og-mellomkrigstiden/K1640-sild-og-poteter.html
Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) sin nettside: www.nibio.no
Språkrådets forklaring på ordet suvl: https://www.sprakradet.no/svardatabase/sporsmal-og-svar/ordet-suvl-og-forma-sovvel/
Helgeland Historie bind III 1537-1840, «Jordbruket 1700-1800, en «underordnet erhvervskilde» ,artikkel ved Ann Kristin Klausen. Utgitt av Helgeland historielag, 2011.
Holand, Gunnar – Drevja Folk og folkeliv gardar og grannar, s.10 og 11, – Joh. Petersen Forlag Mosjøen, 1948. Denne finnes i nasjonalbibliotekets nettportal: https://www.nb.no/items/c069ab58b4c426e41ff53487d8a71a4e?page=0&searchText=drevja
Mathisen, Sømna bygdebok bind 2, s.74
Pressemelding fra Opplysningskontoret for frukt og grønt (OFG): https://kommunikasjon.ntb.no/pressemelding/18043042/poteten-er-friskmeldt?publisherId=89251&lang=no
