Utstillingen 100 samiske portretter av fotograf Torgrim Halvari
Vises av Mosjøen Kunstforening på Helgeland Museum i Vefsn i perioden 20.oktober – 21.november 2020.

100 samiske portretter er et dokumentar- og fotoprosjekt som ble laget til det samiske jubileumsåret Tråante 2017. Fotograf og journalist Torgrim Halvari reiste i løpet av 2016 rundt i Norge, Sverige, Finland og Russland for å fotografere og intervjue 100 samer om deres identitet. Som fotograf har Halvari hatt flere utstillinger der hans styrke nettopp er portretter, det å komme nær mennesket, slik at bildet også forteller en større historie, og at fotografiet dermed kommuniserer med betrakteren på flere plan.

Minoriteter og stereotypier
Bakgrunnen for prosjektet, var at Halvari, etter mange år i utlandet hvor han jobbet med blant annet etniske konflikter, ble frustrert over å komme hjem til Norge og finne ut at stereotypiene om minoriteter og urbefolkning lever like godt her som ute i verden. Fotoprosjektet tar et oppgjør med samiske stereotypier og forteller om hva det vil si å være same i dag. Prosjektet retter også søkelyset på utfordringer som samer utenfor det nordsamiske området opplever og på denne måten løfter disse gruppene frem.

Hva er samisk identitet i dag?
Prosjektet er ment som en døråpner for å danne en større bevissthet og skape diskusjon om hva samisk identitet innebærer. Det finnes fremdeles mange i Norge og de nordiske land for øvrig, som ikke kjenner til eller forstår den samiske kulturen. Rein og kofte er en svært viktig del av den samiske identiteten, men det samiske er så mye mer. I dag finnes det samer i hvert yrke og i enhver by i Norge. De er leger, fiskere, bønder, jobber på børsen, med film, som musikere m.m. At det finnes 11 samiske språkgrupper og at det bor samer i Russland er ukjent for de fleste. Denne utstillingen er derfor et viktig virkemiddel til nettopp å synliggjøre samisk identitet samt skape debatt om denne.

100 år etter samenes første samling i Trondheim i 1917 blir fortsatt noen samer utsatt for diskriminering, stereotypisering, rasisme og latterliggjøring. Mye av dette kan bekjempes med informasjon. Den samiske kulturen er i dag sterk og vital og den samiske identiteten er med ut i yrkes-, familie – og kulturlivet. De fleste er i dag stolt over sin samiske identitet og stadig flere kommer ut av «skapet» og finner tilbake til sine samiske røtter.

Sitater
I løpet av 2016 reiste Halvari rundt i Norge, Sverige, Finland og Russland for å fotografere og intervjue 100 samer om deres identitet. Han har valgt ut deler av intervjuene og satt sitater til hvert enkelt portrett hvor personen forteller om det å være samisk. Disse sitatene er tilgjengelige i utstillingen.

Om fotografen
Torgrim Hermansen Halvari har en master i dokumentarfotografi. Han har studert journalistikk, sosialantropologi, sosiologi, kultur, nordkalottens kultur og historie med mer. Han jobber i dag som informasjonsansvarlig i Norges Offisers og- spesialistforbund, men bruker fritid som fotograf og kunstner. Han er tilknyttet norsk fotografforbund og er medlem i Samisk kunstnerforbund hvor han sitter i styret. Han er også styremedlem i samisk senter for samtidskunst.

I 2016 inngikk Halvari en intensjonsavtale med Tana og Varanger museumssiida, som Saviomuseet er en del av, om turnering av utstillingen. Den ble første gang vist i forbindelse med Tråante 2017. Senere også vist under Varangerfestivalen i Vadsø i august 2017. Deretter startet et samarbeid mellom Halvari og Saviomuseet med sikte på turnering. I mellomtiden har Halvari utgitt en bok knyttet til prosjektet. Boka «Same» ble lansert rett før jul i 2019.

Utstillingen er tilpasset alle aldersgrupper og vil passe spesielt godt som utgangspunkt for arbeid med identitet og inkludering i grunnskole og videregående skole. Ta kontakt med formidlingsleder Tor Kristian Lindrupsen for å booke en omvisning! toli@helmus.no eller mobil 48203230