Herøy Bygdesamling befinner seg på den gamle prestegården i øysamfunnet Herøy, på Helgeland. Her kan du bli kjent med den lokale kyst- og kulturhistorien i regionen. Hit reiser man med ferge eller båt. Kommunen består av flere bebodde øyer, hvor de sentrale øyene har bruforbindelse. Turen ut til øyriket Herøy, den vakre naturen og landskapet er en opplevelse i seg selv.
Foto: Helgeland Museum
Herøy bygdesamling består av syv bygg: Borgstua, Stabburet, Fjøset, Jordkjelleren, Flæsbua, Storbåtnauste (Tenna), og Brygga (Svinøy). Fire av byggene er fra prestegårdstida, og de tre resterende er flytta fra andre steder i kommunen. Samtlige bygg brukes til utstillingsformål, med unntak av jordkjelleren.
Herøy bygdesamling huser en av Helgeland museums største samlinger, som er relatert til øyfolkets jordbruk, fiske, dagligliv og fest, og viser ulike sider ved menneskenes liv og virke på Helgelandskysten gjennom århundrene.
Dronefoto: Kent-Erik Sjursen, Sjursen Design AS
Herøy kirke, eller Helgelandskatedralen som den kalles, er nærmeste nabo til museet. Denne middelalderkirka er fra 1100-tallet og er bygd i romansk stil. Den er en av tre søsterkirkene fra middelalderen på Helgeland hvorav de to andre er Dønnes og Alstahaug kirke. Kirken den eneste i Nord-Norge som har apsis – et halvsirkelformet hvelvet utbygg på østsiden av koret. Museet tilbyr omvisning i kirka etter avtale. Den hvite presteboligen på stedet utgjør hovedhuset og ble bygget i 1780-årene. Den brukes fremdeles som prestebolig.
Dronefoto: Kent-Erik Sjursen, Sjursen Design AS
Om sommeren kan du besøke utstillingene, nyte kaffe og gammeldagse vafler.
Herøy kirke, arkeologiske funn og gårdens sentrale beliggenhet indikerer bosetning allerede fra jernalderen av. Med utgangspunkt i dette formidler museet de siste 1500 årenes lokale kulturhistorie.
Foto: Helgeland Museum
Helgelandskysten med sine tusen av holmar og skjær – flue og fall – høge fjell som kaster seg stupbratt ned i havet, – ofte står den berre på ei lita øy. Som blanke snore skjær dei lange fjordane seg inn i landet. Det skaper vakre nes, skapt til tufter for gardar og grender. Ja stundom reine høvdingsete. Og frå desse fjordkjeftane låg øyane i rekke og rad utover, langt utover, heilt ut i storhavet.
– Paul Solheim
