Skip to content

Klokkergården

Omtrent midt på tettstedet Nesna står Klokkergården, fra 1823. Den er Helgelands eldste gjenværende fastskole.

Nesn. Museet har forvaltet Klokkergården og uthuset siden 2000

Den gamle skolen er innredet med skolemateriell som pulter, plansjer, globuser, bøker m.m, og holder åpent ved arrangement. I dag kan man ikke uten videre se at dette er en gammel skole. Klokkergården ser ut som et vanlig bolighus, av typen nordlandshus eller nordlandslån. Dette var et typisk trekk ved skolebygningene før og like etter 1860. Arkitekturen varierte av hvor og når de var bygd. En særegen skolehusarkitektur ble ikke vanlig før mot slutten av 1800-tallet.

Klokkergården fungerte som folkeskole fram til 1886. Da ble en ny skole bygd på nabotomta. Men klokkeren bodde her fortsatt fram til 1921, og skoleinternatet var i bruk fram til 1890-tallet. I tillegg var det periodevis privat sykehus og bokhandel i huset. Fra 1936 til 1940 hadde Nesna Sanitetsforening sykestue med sju sengeplasser. Sykesøsteren bodde også i bygningen. I okkupasjonsårene brukte tyskerne Klokkergården som bolig, delvis også som lasarett.

I etterkrigstida har Klokkergården vært utleiebolig. Klokkergården ble utvendig restaurert i 1995 i forbindelse med at den var Nesna kommunes bidrag til prosjektet Fotefar mot nord. Utgangspunktet var stilen anno 1900. I 2000 overtok museet på Nesna forvaltningen av bygningen, men den eies fortsatt av Nesna kommune.

Nesna. Oversiktsbilde. Høgskolekomplekset med bygninger fra 1920, 1960, 1980 og 2000-tallet

 

Medarbeidere

Avdelingsleder Nesna Museum

Ann Kristin Klausen

Avdelingsleder Klokkergården, Nesna Museum Telefon: 954 72 260 E-post: Send e-post

Cirka 10 000 f.v.t. - 4000 f.v.t. Eldre steinalder

Se innhold

Ca. 4000 f. v. t.

Fangstfolk og fiskere søker ly i Kirkehelleren på Sanna i Træna. De spiser sel, fisk, småhval og sjøfugl.

Se innhold

Ca. 8500 f.v.t.

Fangstfolk, jegere og fiskere holder til på Vega. De bor i enkle telt eller små hytter i strandsona, og driver organisert fangst og fiske.

4000 f.v.t. - cirka 1800 f.v.t. Yngre steinalder

Se innhold

Ca. 3900 f.v.t.-2350 f.v.t.

Gjenstander fra Sør-Skandinavia brukes særlig på kysten av Sør- og Midt-Helgeland. Blant annet prestisjedolker fra Nord-Jylland. Det forteller om vareutveksling.

Se innhold

Ca. 2000 f.v.t.-1500 f.v.t.

Bofaste jegerfolk holder til i skogene på indre Helgeland

Cirka 1700 f.v.t. - cirka 500 f.v.t. Bronsealderen

Se innhold

Ca. 1800-500 f.v.t.

En mengde helleristninger lages på Tro, Flatøya og Rødøya i Alstahaug. de viser hval, elg, sel, båter, hester, fotsåler, abstrakte figurer, og det som er tolket som en skiløper. «Skiløperen» ser du i Helgeland Museums logo.

Se innhold

Ca. 800-700 f.v.t.

Et bronsesverd begraves på Remmen i Tomsvik på Tomma i Nesna.

På Hillstad i Brønnøy garves to bronseøkser ned i jorda under en steinhelle. Kanskje er det offergaver?

500 f.v.t. - 550 Yngre jernalder

550 - 800 Merovingertid

Se innhold

Ca. 200-800

Ringforma tunanlegg bygges og brukes. På Helgeland er ringtun funnet i Vassås i Bindal, Mo i Brønnøy, Leikenga på Tjøtta, Hov på Løkta i Dønna og Botnmoen i Kobberdal på Løkta. I tillegg er ett oppdaget på Øysund i Meløy på grensa mellom Helgeland og Salten.

Se innhold

Ca. år 500 og fremover

Høvdingdømmer dannes flere steder: på Dønna, Tjøtta, Torgar i Brønnøy og Sandnes i Alstahaug.

800 - 1066 Vikingtid

Se innhold

873

Sigrid Sigurdsdotter på Sandnes (født ca. 850) har vært enke i ett år. Hun gifter seg med Torolv Kveldulvson fra Fjordane. De bor først i Torgar i Brønnøy, deretter på Sandnes etter hennes far dør. Torolv er kongens skatteoppkrever.

1066 - 1537 Middelalder

Se innhold

1100-1200

Tørrfisk blir den dominerende eksportvaren

Se innhold

1400-tallet

Noen mister eller begraver en gullring i jorda på Sanna i Træna. Inngravert i ringen står det «Buro, berto, beriora», et formular for å stoppe blod

1537 - 1660 Reformasjon

Se innhold

1647 - Dikterpresten Petter Dass blir født

Petter Dass ble muligens født på Herøy 1647. Han var prest, jekteskipper, proprietær og forfatter. Mest kjent for samtiden som salmedikter med bl. a. salmen Herre gud ditt dyre navn og ære.

Se innhold

1604

Helgeland innlemmes i Nordlandenes len (opprettet i 1598)

1660 - 1814 Enevelde

Se innhold

1804

Mathias Bonsach Krogh blir utnevnt til første biskop i det nyopprettede bispedømmet Nordlandene og Finnmark. Samme år utnevnes han til sogneprest i Alstahaug prestegjeld. Alstahaug kirke blir Nord-Norges første domkirke.

1814 - 1884 Embetsmannsstaten

1884 - 1930 Industrialisering

Se innhold

1901

Sandsundværulykka med storm og springflo 22. januar rammer 254 fiskere og tar livet til 34 mennesker i løpet av noen få timer. Kiste fra Sandsundvær kan ses på Herøy bygdesamling

1918 - 1940 Mellomkrigstid

Se innhold

1931

Elsa Laula Renberg dør av tuberkulose på Brønnøy sykehjem. Hun ble 53 år.

Se innhold

1923

Gullfeber i Bindal etter at en av verdens rikeste gullårer blir påvist i kommunen.

1940 - 1945 Andre verdenskrig

Se innhold

1940

9. mai krysset tyskerne grensa til Nordland. felttoget gjennom Nordland starter.

1945 - 1972 Etterkrigstid

Se innhold

1950-tallet

I denne perioden får mange helgelendinger innlagt strøm i husene sinde. Besøk Rana museum som har utstilling om husholdningsredskaper på strøm.

1972 - 2000 Oljealderen

2000 - Informasjonenes tidsalder

Eldre steinalder
Yngre steinalder
Bronsealderen
Yngre jernalder
Merovingertid
Vikingtid
Middelalder
Reformasjon
Enevelde
Embetsmannsstaten
Industrialisering
Mellomkrigstid
Andre verdenskrig
Etterkrigstid
Oljealderen
Informasjonenes tidsalder

På denne siden bruker vi informasjonskapsler (cookies) og andre teknologier for å tilby deg så hyggelig brukeropplevelse som mulig. Du kan lese mer om dette under våre personvernvilkår. Ved å klikke på "Godta alle", samtykker du i bruken av slike teknologier.