Noen få kilometer unna det Gamle Samvirkelaget i Hommelstø ligger Minnetun. Tunet består av sørsamiske bygninger, og bygninger og gjenstander fra bonde- og fiskekulturen. Museet har en rik gjenstandssamling av gamle gårdsredskap og andre bruksting for hus, hjem og håndverk. Tidligere var det også en egen sørsamisk utstilling her. Disse gjenstandene er flyttet til Gamle Samvirkelaget i Hommelstø. I sommersesongen er holdes byggene på tunet åpne og omvisninger tilbys.
På tunet står tretten bygninger fra 17- og 1800-tallet, som til sammen viser de ulike sidene av hverdagslivet på en gård fra denne tiden. Gjenstandene i husene er plassert på deres tradisjonsmessig rette sted i bygdetunkomplekset, og gir en levende fremstilling av det gamle bygdesamfunnets daglige liv og stell. Minnetuns’ hovedbygning Langfjordhågsstua er også det eldste og største bolighuset. Med denne bygningen fikk bygdetunet sin endelige form med tradisjonell fordeling av gårdens bygninger rundt en sentral gårdsplass.
Anlegget er bygd opp av Velfjord Historielag (1939), hvor flere store personligheter var blant initiativtakerne. En sterk pådriver for museum i Velfjord var Harald Strøm, som også ble museets første bestyrer. Med i oppstarten var også forfatteren og folkeminnesamleren Knut Strompdal som arbeidet aktivt for å samle inn materiale til folkeminne fra Helgelandsområdet. Han publiserte totalt tre bind av bokserien «Gamalt frå Helgeland». Disse bindene inneholder folkeminner med en omfattende og bred tematikk fra Helgelandsområdet. Strompdal har fått et en egen minnesten på tunet.
Kåta, bur og jordkjeller – derhviegåetie – Njalla
Det har gjennom tidene eksistert svært mange samiske boplasser på Sør-Helgeland. I 2019 satte Velfjord historielag opp en slik ved Minnetun. Her finns derhviegåetie – ei sørsamisk kåte, med tilhørende jordkjeller og njalla – bur. Kåta er åpen hele året, og rommer fint 15 personer til autentisk bålkaffe eller til samisk reinsdyrgryte; bidos kokt ved aernie. Velfjord historielag har laget et informativt og rikt illustrert hefte som viser hvordan de gjennomførte prosjektet og byggingen av den samiske boplassen. Dette finnes også i digital form, og er vel verdt en titt: Prosjekter – Velfjord Historielag