Hopp til hovedinnhold

Minnetun

På Minnetun finner du bygninger og gjenstander som viser et mangfold av gammelt håndverk, husflid og fjordbondens øvrige arbeidsliv, samt en samisk boplass.

Hus på Strøm minnetun

Noen få kilometer unna det Gamle Samvirkelaget i Hommelstø ligger Minnetun. Tunet består av sørsamiske bygninger, og bygninger og gjenstander fra bonde- og fiskekulturen. Museet har en rik gjenstandssamling av gamle gårdsredskap og andre bruksting for hus, hjem og håndverk. Tidligere var det også en egen sørsamisk utstilling her. Disse gjenstandene er flyttet til Gamle Samvirkelaget i Hommelstø. I sommersesongen er holdes byggene på tunet åpne og omvisninger tilbys.

Stabbur fra Lille-Hegge, på Strøm Minnetun

Foto: Ketil Born

På tunet står tretten bygninger fra 17- og 1800-tallet, som til sammen viser de ulike sidene av hverdagslivet på en gård fra denne tiden. Gjenstandene i husene er plassert på deres tradisjonsmessig rette sted i bygdetunkomplekset, og gir en levende fremstilling av det gamle bygdesamfunnets daglige liv og stell. Minnetuns’ hovedbygning Langfjordhågsstua er også det eldste og største bolighuset. Med denne bygningen fikk bygdetunet sin endelige form med tradisjonell fordeling av gårdens bygninger rundt en sentral gårdsplass.

Minnebauta Knut Strompdal - Strøm Minnetun

Knut Strompdals minnesten. Foto: Ketil Born

Anlegget er bygd opp av Velfjord Historielag (1939), hvor flere store personligheter var blant initiativtakerne. En sterk pådriver for museum i Velfjord var Harald Strøm, som også ble museets første bestyrer. Med i oppstarten var også forfatteren og folkeminnesamleren Knut Strompdal som arbeidet aktivt for å samle inn materiale til folkeminne fra Helgelandsområdet. Han publiserte totalt tre bind av bokserien «Gamalt frå Helgeland». Disse bindene inneholder folkeminner med en omfattende og bred tematikk fra Helgelandsområdet. Strompdal har fått et en egen minnesten på tunet.

Kåta, bur og jordkjeller – derhviegåetie – Njalla

Det har gjennom tidene eksistert svært mange samiske boplasser på Sør-Helgeland. I 2019 satte Velfjord historielag opp en slik ved Minnetun. Her finns derhviegåetie – ei sørsamisk kåte, med tilhørende jordkjeller og njalla – bur. Kåta er åpen hele året, og rommer fint 15 personer til autentisk bålkaffe eller til samisk reinsdyrgryte; bidos kokt ved aernie. Velfjord historielag har laget et informativt og rikt illustrert hefte som viser hvordan de gjennomførte prosjektet og byggingen av den samiske boplassen. Dette finnes også i digital form, og er vel verdt en titt: Prosjekter – Velfjord Historielag

Jordkjeller og njalle - Strøm Minnetun

Foto: Ketil Born

Medarbeidere

Helle Estensen

Avdelingsleder Brønnøy Gamle Samvirkelaget, Strøm minnetun Telefon: 902 09 314 E-post: Send e-post

Hopp over tidslinje

Hvordan bruke tidslinjen?

For å bruke tidslinjen kan du bruke TAB-tasten for å navigere deg gjennom punktene. Naviger deg gjennom de forskjellige epokene ved å bruke pil-tastene til høyre og venstre.

Cirka 10 000 f.v.t. - 4000 f.v.t. Eldre steinalder

Ca. 4000 f. v. t.

Fangstfolk og fiskere søker ly i Kirkehelleren på Sanna i Træna. De spiser sel, fisk, småhval og sjøfugl.

Ca. 8500 f.v.t.

Fangstfolk, jegere og fiskere holder til på Vega. De bor i enkle telt eller små hytter i strandsona, og driver organisert fangst og fiske.

4000 f.v.t. - cirka 1800 f.v.t. Yngre steinalder

Ca. 3900 f.v.t.-2350 f.v.t.

Gjenstander fra Sør-Skandinavia brukes særlig på kysten av Sør- og Midt-Helgeland. Blant annet prestisjedolker fra Nord-Jylland. Det forteller om vareutveksling.

Ca. 2000 f.v.t.-1500 f.v.t.

Bofaste jegerfolk holder til i skogene på indre Helgeland

Cirka 1700 f.v.t. - cirka 500 f.v.t. Bronsealderen

Ca. 1800-500 f.v.t.

En mengde helleristninger lages på Tro, Flatøya og Rødøya i Alstahaug. de viser hval, elg, sel, båter, hester, fotsåler, abstrakte figurer, og det som er tolket som en skiløper. «Skiløperen» ser du i Helgeland Museums logo.

Ca. 800-700 f.v.t.

Et bronsesverd begraves på Remmen i Tomsvik på Tomma i Nesna.

På Hillstad i Brønnøy garves to bronseøkser ned i jorda under en steinhelle. Kanskje er det offergaver?

500 f.v.t. - 550 Yngre jernalder

550 - 800 Merovingertid

Ca. 200-800

Ringforma tunanlegg bygges og brukes. På Helgeland er ringtun funnet i Vassås i Bindal, Mo i Brønnøy, Leikenga på Tjøtta, Hov på Løkta i Dønna og Botnmoen i Kobberdal på Løkta. I tillegg er ett oppdaget på Øysund i Meløy på grensa mellom Helgeland og Salten.

Ca. år 500 og fremover

Høvdingdømmer dannes flere steder: på Dønna, Tjøtta, Torgar i Brønnøy og Sandnes i Alstahaug.

800 - 1066 Vikingtid

Ca. 1000

Noen risser inn runer i esjeberget på Æsøya i Vevelstad

873

Sigrid Sigurdsdotter på Sandnes (født ca. 850) har vært enke i ett år. Hun gifter seg med Torolv Kveldulvson fra Fjordane. De bor først i Torgar i Brønnøy, deretter på Sandnes etter hennes far dør. Torolv er kongens skatteoppkrever.

Ca. 965

Hårek på Tjøtta blir født

1066 - 1537 Middelalder

Ca. 1150-1200

Herøy, Alstahaug og St. Knuts kirke på Tilrem i Brønnøy, samt Brønnøy kirke bygges.

1100-1200

Tørrfisk blir den dominerende eksportvaren

1400-tallet

Noen mister eller begraver en gullring i jorda på Sanna i Træna. Inngravert i ringen står det «Buro, berto, beriora», et formular for å stoppe blod

1537 - 1660 Reformasjon

1647 - Dikterpresten Petter Dass blir født

Petter Dass ble muligens født på Herøy 1647. Han var prest, jekteskipper, proprietær og forfatter. Mest kjent for samtiden som salmedikter med bl. a. salmen Herre gud ditt dyre navn og ære.

1604

Helgeland innlemmes i Nordlandenes len (opprettet i 1598)

1660 - 1814 Enevelde

1767

Jekteskipper Zahl på Nordvika på Dønna oppretter bygdefarskontrakt med allmuen.

1804

Mathias Bonsach Krogh blir utnevnt til første biskop i det nyopprettede bispedømmet Nordlandene og Finnmark. Samme år utnevnes han til sogneprest i Alstahaug prestegjeld. Alstahaug kirke blir Nord-Norges første domkirke.

1814 - 1884 Embetsmannsstaten

1884 - 1930 Industrialisering

1900

Bergh-brygga på Leland står ferdig, etter at den forrige brant.

1901

Sandsundværulykka med storm og springflo 22. januar rammer 254 fiskere og tar livet til 34 mennesker i løpet av noen få timer. Kiste fra Sandsundvær kan ses på Herøy bygdesamling

1918 - 1940 Mellomkrigstid

1939

Velfjord historielag stiftes 4. november. Harald Strøm er formann. Se Strøm minnetun.

1931

Elsa Laula Renberg dør av tuberkulose på Brønnøy sykehjem. Hun ble 53 år.

1928

Nordlandsbunaden for kvinner er ferdig konstruert. Lær mer om bunaden på Vefsn museum!

1923

Gullfeber i Bindal etter at en av verdens rikeste gullårer blir påvist i kommunen.

1923

Halve Hemnesberget ødelegges i brann

1940 - 1945 Andre verdenskrig

1942

Våren 1942 begynte bygginga av hærkystfort (HKB) 16/974 Grönsviken kystfort. Fortet sto ferdig i desember samme år. Besøk Grønsvik kystfort. 

1940

9. mai krysset tyskerne grensa til Nordland. felttoget gjennom Nordland starter.

1945 - 1972 Etterkrigstid

1955

I oktober dette året starter produksjonen av Nesnalobben på Nesna.

1950-tallet

I denne perioden får mange helgelendinger innlagt strøm i husene sinde. Besøk Rana museum som har utstilling om husholdningsredskaper på strøm.

1946

Stortinget vedtar med 102 mot 42 stemmer at et jernverk skal bygges på Mo i Rana.

1949

Einar Mathisen Nordfjellmark leverer en gammel sammenknyttet skinnsekk til Velfjord bygdemuseum. Den skal ikke åpnes, og har siden hengt uåpnet i museet.

1972 - 2000 Oljealderen

1997

Petter Dass-kapellet på Træna står ferdig.

2000 - Informasjonenes tidsalder

Eldre steinalder
Yngre steinalder
Bronsealderen
Yngre jernalder
Merovingertid
Vikingtid
Middelalder
Reformasjon
Enevelde
Embetsmannsstaten
Industrialisering
Mellomkrigstid
Andre verdenskrig
Etterkrigstid
Oljealderen
Informasjonenes tidsalder

På denne siden bruker vi informasjonskapsler (cookies) og andre teknologier for å tilby deg så hyggelig brukeropplevelse som mulig. Du kan lese mer om dette under våre personvernvilkår. Ved å klikke på "Godta alle", samtykker du i bruken av slike teknologier.