Hopp til hovedinnhold

Vevelstad bygdetun

Kultur- og naturhistorie gjennom 6000 år

Vevelstad bygdetun, ferje og hav

Ikke langt fra Forvik fergeleie ligger Vevelstad bygdetun, side om side med Vevelstad kirke. Bygdetunets mangfoldige miljøutstilling har tekstiler og porselen fra 1800-tallet, et rikt utstyrt snekkerverksted, en brennevinsstue og fine nordlandsbåter med utrolige historier.

Rundt museet finnes spennende fornminner som bergkunst (helleristninger) og gravhauger fra jernalderen.

Om sommeren blomstrer det i museumshagen, og egne informasjonsskilt forteller om flere av plantene og deres historie. Hagen med sin flotte utsikt over fjorden er et opplagt sted å nyte en medbrakt lunsj. I Barnas fjøs kan de yngste selv stelle dyrene. Selv om dyrene er av tre og ikke sier stort, er det en populær opplevelse for store og små.

Vevelstad bygdetun, dyrefigurer og kirke i bakgrunn

Vevelstad bygdetun med kirken i bakgrunnen. Foto: Ketil Born

Vollastua, et Nordlandshus, ble flyttet til Vevelstad bygdetun i 1981. Opprinnelig ble huset, som er av laftet tømmer oppført på gårdsbruket Volden på Høyholm i 1840-årene. Det vil si, deler av huset stammer fra denne tiden. Den minste stuen, kjøkkenet og inngangspartiet skriver seg fra den første byggefasen, mens storstuen og andre etasje kom til i 1874. Huset gjennomgikk en grundig restaurering av museumshåndverkere for få år siden.

Kvinne på benk på Vevelstad bygdetun

Foto: Ketil Born

Museet har i samarbeid med Trollfjell Geopark et eget showroom, hvor man kan se en større samling av stein og mineraler, med prøver fra et større område på Helgelandskysten. Det er flere spennende lokaliteter som er tilrettelagt for besøkende med opparbeidede stier og gode informasjonsskilt.

Geologisamlingen på Vevelstad

Steiner og mineraler. Foto: Ketil Born

Vevelstad kirke

Kirken ble vigslet i 1796, og påbygd i 1871 til den formen vi finner den i dag. Kirken ligger like ved bygdetunet og kan besøkes som en del av museet. Kirken er en klassisk trekirke. På korets nordvegg, bak altertavlen av Ronald Thommasen Solberg (1728-1801), finnes et større maleri av Josef Pisani (It. 1728-1833). Kirken har også en av Norges eldste messehagel i bruk. I sommersesongen er det mulig å få omvisning i kirken med museumsguidene.

Vevelstad bygdetun og Vevelstad kirke

Foto: Ketil Born

Nytt museumsbygg på tunet

Det nye museet som nå realiseres i Vevelstad har prosjektnavnet Opplevelses- og kunnskapssenteret. Nybygget vil ligge på kystriksveien F17 som er en viktig rute for turisme på Helgeland. Bygget generelt vil bestå av 90 m2 utstillingsareal og 25 m2 cafeområde med fasiliteter. Det vil bli mulighet for mindre arrangement i bygget, og det utvikles en ny museumsbutikk.

Eksteriørtegning

Museet vil åpne helt nye utstillinger i samarbeid med Expology design. Fagtematikker vil være bergkunst, geologi, arkeologi, historie, litteratur og kunst.

Publikum vil kunne lære mye om lokal natur og kulturhistorie fra Sør-Helgeland her. Man vil kunne kjenne på lokal stein og bruke den aktivt, slik som å lage din egen bergkunst. Man vil kunne male egne hulemaleri og lære mer om de ekte.

Arkeologi og historie fra denne regionen byr på mye spennende og vi formidler dette på flere vis. Her kan man fordype seg i norsk jernalder, og med ny forskning innen lokale temaer. Det vil lages forskjellige moderne fremstillinger (AR m.m.) av huler og jernalder-langhus som publikum kan interagere med. Man vil kunne kjenne på ressurser som var viktige i eldre perioder.

Det settes eget fokus på norrøne kvad og fordypning i en kjent skald fra Sandnessjøen/Tjøtta – Øyvind Skaldespille. Flere av kvadene hans har vi dramatisert og kan høres i utstillingen. Publikum kan også fordype seg i kunst som er inspirert av Helgeland.

I 2024 vil Helgeland Museum lage en ny geopark på fremsiden av bygget, i samarbeid med Trollfjell UNESCO geopark.

Bygget er planlagt åpnet i tidsrommet november 2023-april 2024.

Helleristningsfeltet i Vistnesdalen – et innblikk i fortiden

Fra bygdetunet går det en natur- og kultursti til Vistnesdalen helleristningsfelt. Turstien leder deg gjennom kyst- og jordbrukslandskap langs sti og/eller asfaltert vei. Forskjellige severdigheter og informasjonsskilt underveis forteller om blant annet forhistorisk bosetningsområde og geologiske fenomen, som spor etter istid, landheving og strandlinje.

Helleristningene i Vistnesdalen ble laget for ca. 4000-5000 år siden og er dermed fra steinalderen. Av og til brukes også uttrykket «veideristninger» for bergkunst fra steinalderen. Feltet viser ulike figursammensetninger med hjortedyr, kveite og mennesker, men man finner også abstrakte figurer.

Se flere bilder og les mer om helleristningene i Kulturpunkt.

Stein med helleristninger, Vevelstad

Helleristninger. Foto: Ketil Born

Medarbeidere

Nærbilde av mann. Foto

Sofus Vikeså Kjeka

Avdelingsleder Vevelstad bygdetun Telefon: 478 38 669 E-post: Send e-post

Hopp over tidslinje

Hvordan bruke tidslinjen?

For å bruke tidslinjen kan du bruke TAB-tasten for å navigere deg gjennom punktene. Naviger deg gjennom de forskjellige epokene ved å bruke pil-tastene til høyre og venstre.

Cirka 10 000 f.v.t. - 4000 f.v.t. Eldre steinalder

Ca. 4000 f. v. t.

Fangstfolk og fiskere søker ly i Kirkehelleren på Sanna i Træna. De spiser sel, fisk, småhval og sjøfugl.

Ca. 8500 f.v.t.

Fangstfolk, jegere og fiskere holder til på Vega. De bor i enkle telt eller små hytter i strandsona, og driver organisert fangst og fiske.

4000 f.v.t. - cirka 1800 f.v.t. Yngre steinalder

Ca. 3900 f.v.t.-2350 f.v.t.

Gjenstander fra Sør-Skandinavia brukes særlig på kysten av Sør- og Midt-Helgeland. Blant annet prestisjedolker fra Nord-Jylland. Det forteller om vareutveksling.

Ca. 2000 f.v.t.-1500 f.v.t.

Bofaste jegerfolk holder til i skogene på indre Helgeland

Cirka 1700 f.v.t. - cirka 500 f.v.t. Bronsealderen

Ca. 1800-500 f.v.t.

En mengde helleristninger lages på Tro, Flatøya og Rødøya i Alstahaug. de viser hval, elg, sel, båter, hester, fotsåler, abstrakte figurer, og det som er tolket som en skiløper. «Skiløperen» ser du i Helgeland Museums logo.

Ca. 800-700 f.v.t.

Et bronsesverd begraves på Remmen i Tomsvik på Tomma i Nesna.

På Hillstad i Brønnøy garves to bronseøkser ned i jorda under en steinhelle. Kanskje er det offergaver?

500 f.v.t. - 550 Yngre jernalder

550 - 800 Merovingertid

Ca. 200-800

Ringforma tunanlegg bygges og brukes. På Helgeland er ringtun funnet i Vassås i Bindal, Mo i Brønnøy, Leikenga på Tjøtta, Hov på Løkta i Dønna og Botnmoen i Kobberdal på Løkta. I tillegg er ett oppdaget på Øysund i Meløy på grensa mellom Helgeland og Salten.

Ca. år 500 og fremover

Høvdingdømmer dannes flere steder: på Dønna, Tjøtta, Torgar i Brønnøy og Sandnes i Alstahaug.

800 - 1066 Vikingtid

Ca. 1000

Noen risser inn runer i esjeberget på Æsøya i Vevelstad

873

Sigrid Sigurdsdotter på Sandnes (født ca. 850) har vært enke i ett år. Hun gifter seg med Torolv Kveldulvson fra Fjordane. De bor først i Torgar i Brønnøy, deretter på Sandnes etter hennes far dør. Torolv er kongens skatteoppkrever.

Ca. 965

Hårek på Tjøtta blir født

1066 - 1537 Middelalder

Ca. 1150-1200

Herøy, Alstahaug og St. Knuts kirke på Tilrem i Brønnøy, samt Brønnøy kirke bygges.

1100-1200

Tørrfisk blir den dominerende eksportvaren

1400-tallet

Noen mister eller begraver en gullring i jorda på Sanna i Træna. Inngravert i ringen står det «Buro, berto, beriora», et formular for å stoppe blod

1537 - 1660 Reformasjon

1647 - Dikterpresten Petter Dass blir født

Petter Dass ble muligens født på Herøy 1647. Han var prest, jekteskipper, proprietær og forfatter. Mest kjent for samtiden som salmedikter med bl. a. salmen Herre gud ditt dyre navn og ære.

1604

Helgeland innlemmes i Nordlandenes len (opprettet i 1598)

1660 - 1814 Enevelde

1767

Jekteskipper Zahl på Nordvika på Dønna oppretter bygdefarskontrakt med allmuen.

1804

Mathias Bonsach Krogh blir utnevnt til første biskop i det nyopprettede bispedømmet Nordlandene og Finnmark. Samme år utnevnes han til sogneprest i Alstahaug prestegjeld. Alstahaug kirke blir Nord-Norges første domkirke.

1814 - 1884 Embetsmannsstaten

1884 - 1930 Industrialisering

1900

Bergh-brygga på Leland står ferdig, etter at den forrige brant.

1901

Sandsundværulykka med storm og springflo 22. januar rammer 254 fiskere og tar livet til 34 mennesker i løpet av noen få timer. Kiste fra Sandsundvær kan ses på Herøy bygdesamling

1918 - 1940 Mellomkrigstid

1939

Velfjord historielag stiftes 4. november. Harald Strøm er formann. Se Strøm minnetun.

1931

Elsa Laula Renberg dør av tuberkulose på Brønnøy sykehjem. Hun ble 53 år.

1928

Nordlandsbunaden for kvinner er ferdig konstruert. Lær mer om bunaden på Vefsn museum!

1923

Gullfeber i Bindal etter at en av verdens rikeste gullårer blir påvist i kommunen.

1923

Halve Hemnesberget ødelegges i brann

1940 - 1945 Andre verdenskrig

1942

Våren 1942 begynte bygginga av hærkystfort (HKB) 16/974 Grönsviken kystfort. Fortet sto ferdig i desember samme år. Besøk Grønsvik kystfort. 

1940

9. mai krysset tyskerne grensa til Nordland. felttoget gjennom Nordland starter.

1945 - 1972 Etterkrigstid

1955

I oktober dette året starter produksjonen av Nesnalobben på Nesna.

1950-tallet

I denne perioden får mange helgelendinger innlagt strøm i husene sinde. Besøk Rana museum som har utstilling om husholdningsredskaper på strøm.

1946

Stortinget vedtar med 102 mot 42 stemmer at et jernverk skal bygges på Mo i Rana.

1949

Einar Mathisen Nordfjellmark leverer en gammel sammenknyttet skinnsekk til Velfjord bygdemuseum. Den skal ikke åpnes, og har siden hengt uåpnet i museet.

1972 - 2000 Oljealderen

1997

Petter Dass-kapellet på Træna står ferdig.

2000 - Informasjonenes tidsalder

Eldre steinalder
Yngre steinalder
Bronsealderen
Yngre jernalder
Merovingertid
Vikingtid
Middelalder
Reformasjon
Enevelde
Embetsmannsstaten
Industrialisering
Mellomkrigstid
Andre verdenskrig
Etterkrigstid
Oljealderen
Informasjonenes tidsalder

På denne siden bruker vi informasjonskapsler (cookies) og andre teknologier for å tilby deg så hyggelig brukeropplevelse som mulig. Du kan lese mer om dette under våre personvernvilkår. Ved å klikke på "Godta alle", samtykker du i bruken av slike teknologier.