Hopp til hovedinnhold

Foredrag: Myr og mennesker: oppdag naturens ukjente helt!

  • Dato 22. april 2024 kl. 18:00
  • Arrangør Nordlandsforskning
  • Varighet Kl. 18.00-19.30

Myr og mennesker: oppdag naturens ukjente helt!

Presentasjoner og diskusjon 22. april, Rana Museum kl. 18.00-19.30
og online (via denne linken

Hva bør du kunne om torvmyrer? Hvilken betydning har myra for oss mennesker Hva kan myra brukes til i fremtiden?

Disse spørsmålene tar vi opp når Rana museum og Nordlandsforskning arrangerer foredragskveld om torvmyr – vi ser på utviklingen i Norge og Tyskland. Det vil bli satt av god tid til spørsmål og diskusjon etter foredragene.

 

Foredrag 1:

Myr i Norge – tap og trusler, restaurering og alternativ gjenbruk av torv

– med Magni Olsen Kyrkjeeide, NINA Norsk institutt for naturforskning, Trondheim

Magni’s bakgrunn er fra biosystematikk med studier på biogeografiske mønster, slektskap og artsdannelse hos torvmoser. Torvmoser er den planteslekta som binder mest karbon på land. Med torvmoser som utgangspunkt, har Magni etter hvert jobbet med restaurering av myr, og da særlig overvåking av tiltak for å måle suksess. I tiden framover skal hun også forske på torvmosedyrking som et alternativt til torvtekt og landbruk på torvmark. Dette foredraget vil holdes digitalt på norsk og streamet på storskjerm på museet.

 

Foredrag 2:

Rewetting peatlands in Northeastern Germany – potential and challenges

med Augustin Berghöfer, Helmholtz Centre for Environmental Research – UFZ, Leipzig, Germany

De fleste av Tysklands torvmyrer er drenerte og brukes som jordbruksareal. Likevel er drenerte torvmyrer en viktig kilde til klimagassutslipp. Til tross for overbevisende bevis er det begrenset fremgang i arbeidet med å gjøre torvmyrene våte igjen. Jeg skisserer hvorfor den tyske innsatsen for å restaurere torvmyrer ikke gir ønskede resultater, og hvilke muligheter som utforskes for å takle utfordringene. Dette foredraget vil holdes fysisk på engelsk, men med lysbilder på norsk og engelsk.

Augustin er forsker og vitenskapelig rådgiver ved Helmholtz Centre for Environmental Research i Leipzig i Tyskland. Med bakgrunn i økonomi og statsvitenskap har Augustin arbeidet med ulike aspekter knyttet til politikk og forvaltning av biologisk mangfold. Han var medforfatter av TEEB-rapporten (The Economics of Ecosystems and Biodiversity) for lokale og regionale beslutningstakere for UNEP og var involvert i oppfølgingsrapporter som Naturkapital Deutschland. Han har jobbet som vitenskapelig koordinator for prosjekter innen internasjonalt miljøsamarbeid, for eksempel inventering av metoder for vurdering av økosystemtjenester www.aboutvalues.net, og det tyske Green Value Initiative on Protected Natural Assets in Africa.

Hans nåværende forskningsinteresser fokuserer på arbeidet med å styrke synergiene mellom bevaring av biologisk mangfold og bærekraftig arealbruk i kulturlandskap i Tyskland, med særlig fokus på gjenfukting av torvmark.

 

The Power of Peat: discover Nature’s unknown Hero

Presentation and discussion 22. April, Rana Museum 18.00-19.30 and online.

What should you know about peatlands? What significance do peats have for us humans? What can peatlands be used for in the future?

These questions will be addressed when RANA Museum and Nordlandsforskning organise a lecture evening on peatlands – we look at the development in Norway and Germany. There will be plenty of time for questions and discussion after the lectures.

 

Lecture 1:

Peatlands in Norway – loss and threats, restoration and alternative reuse of peat.

– By Magni Olsen Kyrkjeeide, NINA Norsk institutt for naturforskning, Trondheim

Magni’s background is in biosystematics with studies on biogeographical patterns, relationships and speciation in peat mosses. Peat mosses are the plant species that bind the most carbon on land. With peat mosses as a starting point, Magni has gradually worked on bog restoration, and in particular monitoring of measures to measure success. In the future, she will also research peat moss cultivation as an alternative to peat farming and agriculture on peatland. This lecture will be held digitally in Norwegian and streamed on the big screen at the museum.

 

Lecture 2:

Rewetting peatlands in Northeastern Germany – potential and challenges.

– By Augustin Berghöfer, Helmholtz Centre for Environmental Research – UFZ, Leipzig, Germany

Most of Germany’s peatlands are drained and serve as agricultural land. Yet, drained peatlands are a major source of greenhouse gas emissions. Despite compelling evidence, there is limited progress in making peatlands wet again. Augustin will sketch out why German rewetting efforts are slow in showing desired results, and which options are being explored to tackle the challenges. This lecture will be held here at the museum in English, but with slides in Norwegian and English.

Augustin is researcher and scientific advisor based at the Helmholtz Centre for Environmental Research, Leipzig, Germany. With a background in economics and political science, Augustin has worked on diverse aspects related to biodiversity conservation politics and management. He co-authored the TEEB (The Economics of Ecosystems and Biodiversity) Report for Local and Regional Policy Makers for UNEP and was involved in follow-up reports, such as the Naturkapital Deutschland. He has worked as scientific coordinator for projects in international environmental cooperation, for example the inventory of ecosystem service assessment methods www.aboutvalues.net, and the German Green Value Initiative on Protected Natural Assets in Africa. His current research interests focus on efforts to enhance synergies between biodiversity conservation and sustainable land use in cultural landscapes in Germany, with a particular focus on peatland rewetting.

Hopp over tidslinje

Hvordan bruke tidslinjen?

For å bruke tidslinjen kan du bruke TAB-tasten for å navigere deg gjennom punktene. Naviger deg gjennom de forskjellige epokene ved å bruke pil-tastene til høyre og venstre.

Cirka 10 000 f.v.t. - 4000 f.v.t. Eldre steinalder

Ca. 4000 f. v. t.

Fangstfolk og fiskere søker ly i Kirkehelleren på Sanna i Træna. De spiser sel, fisk, småhval og sjøfugl.

Ca. 8500 f.v.t.

Fangstfolk, jegere og fiskere holder til på Vega. De bor i enkle telt eller små hytter i strandsona, og driver organisert fangst og fiske.

4000 f.v.t. - cirka 1800 f.v.t. Yngre steinalder

Ca. 3900 f.v.t.-2350 f.v.t.

Gjenstander fra Sør-Skandinavia brukes særlig på kysten av Sør- og Midt-Helgeland. Blant annet prestisjedolker fra Nord-Jylland. Det forteller om vareutveksling.

Ca. 2000 f.v.t.-1500 f.v.t.

Bofaste jegerfolk holder til i skogene på indre Helgeland

Cirka 1700 f.v.t. - cirka 500 f.v.t. Bronsealderen

Ca. 1800-500 f.v.t.

En mengde helleristninger lages på Tro, Flatøya og Rødøya i Alstahaug. de viser hval, elg, sel, båter, hester, fotsåler, abstrakte figurer, og det som er tolket som en skiløper. «Skiløperen» ser du i Helgeland Museums logo.

Ca. 800-700 f.v.t.

Et bronsesverd begraves på Remmen i Tomsvik på Tomma i Nesna.

På Hillstad i Brønnøy garves to bronseøkser ned i jorda under en steinhelle. Kanskje er det offergaver?

500 f.v.t. - 550 Yngre jernalder

550 - 800 Merovingertid

Ca. 200-800

Ringforma tunanlegg bygges og brukes. På Helgeland er ringtun funnet i Vassås i Bindal, Mo i Brønnøy, Leikenga på Tjøtta, Hov på Løkta i Dønna og Botnmoen i Kobberdal på Løkta. I tillegg er ett oppdaget på Øysund i Meløy på grensa mellom Helgeland og Salten.

Ca. år 500 og fremover

Høvdingdømmer dannes flere steder: på Dønna, Tjøtta, Torgar i Brønnøy og Sandnes i Alstahaug.

800 - 1066 Vikingtid

Ca. 1000

Noen risser inn runer i esjeberget på Æsøya i Vevelstad

873

Sigrid Sigurdsdotter på Sandnes (født ca. 850) har vært enke i ett år. Hun gifter seg med Torolv Kveldulvson fra Fjordane. De bor først i Torgar i Brønnøy, deretter på Sandnes etter hennes far dør. Torolv er kongens skatteoppkrever.

Ca. 965

Hårek på Tjøtta blir født

1066 - 1537 Middelalder

Ca. 1150-1200

Herøy, Alstahaug og St. Knuts kirke på Tilrem i Brønnøy, samt Brønnøy kirke bygges.

1100-1200

Tørrfisk blir den dominerende eksportvaren

1400-tallet

Noen mister eller begraver en gullring i jorda på Sanna i Træna. Inngravert i ringen står det «Buro, berto, beriora», et formular for å stoppe blod

1537 - 1660 Reformasjon

1647 - Dikterpresten Petter Dass blir født

Petter Dass ble muligens født på Herøy 1647. Han var prest, jekteskipper, proprietær og forfatter. Mest kjent for samtiden som salmedikter med bl. a. salmen Herre gud ditt dyre navn og ære.

1604

Helgeland innlemmes i Nordlandenes len (opprettet i 1598)

1660 - 1814 Enevelde

1767

Jekteskipper Zahl på Nordvika på Dønna oppretter bygdefarskontrakt med allmuen.

1804

Mathias Bonsach Krogh blir utnevnt til første biskop i det nyopprettede bispedømmet Nordlandene og Finnmark. Samme år utnevnes han til sogneprest i Alstahaug prestegjeld. Alstahaug kirke blir Nord-Norges første domkirke.

1814 - 1884 Embetsmannsstaten

1884 - 1930 Industrialisering

1900

Bergh-brygga på Leland står ferdig, etter at den forrige brant.

1901

Sandsundværulykka med storm og springflo 22. januar rammer 254 fiskere og tar livet til 34 mennesker i løpet av noen få timer. Kiste fra Sandsundvær kan ses på Herøy bygdesamling

1918 - 1940 Mellomkrigstid

1939

Velfjord historielag stiftes 4. november. Harald Strøm er formann. Se Strøm minnetun.

1931

Elsa Laula Renberg dør av tuberkulose på Brønnøy sykehjem. Hun ble 53 år.

1928

Nordlandsbunaden for kvinner er ferdig konstruert. Lær mer om bunaden på Vefsn museum!

1923

Gullfeber i Bindal etter at en av verdens rikeste gullårer blir påvist i kommunen.

1923

Halve Hemnesberget ødelegges i brann

1940 - 1945 Andre verdenskrig

1942

Våren 1942 begynte bygginga av hærkystfort (HKB) 16/974 Grönsviken kystfort. Fortet sto ferdig i desember samme år. Besøk Grønsvik kystfort. 

1940

9. mai krysset tyskerne grensa til Nordland. felttoget gjennom Nordland starter.

1945 - 1972 Etterkrigstid

1955

I oktober dette året starter produksjonen av Nesnalobben på Nesna.

1950-tallet

I denne perioden får mange helgelendinger innlagt strøm i husene sinde. Besøk Rana museum som har utstilling om husholdningsredskaper på strøm.

1946

Stortinget vedtar med 102 mot 42 stemmer at et jernverk skal bygges på Mo i Rana.

1949

Einar Mathisen Nordfjellmark leverer en gammel sammenknyttet skinnsekk til Velfjord bygdemuseum. Den skal ikke åpnes, og har siden hengt uåpnet i museet.

1972 - 2000 Oljealderen

1997

Petter Dass-kapellet på Træna står ferdig.

2000 - Informasjonenes tidsalder

Eldre steinalder
Yngre steinalder
Bronsealderen
Yngre jernalder
Merovingertid
Vikingtid
Middelalder
Reformasjon
Enevelde
Embetsmannsstaten
Industrialisering
Mellomkrigstid
Andre verdenskrig
Etterkrigstid
Oljealderen
Informasjonenes tidsalder

På denne siden bruker vi informasjonskapsler (cookies) og andre teknologier for å tilby deg så hyggelig brukeropplevelse som mulig. Du kan lese mer om dette under våre personvernvilkår. Ved å klikke på "Godta alle", samtykker du i bruken av slike teknologier.