Hopp til hovedinnhold

Prosjekter

Helgeland Museum har flere egne prosjekter og samarbeidsprosjekter pågående over hele Helgeland

Nytt museum i Vevelstad

Det nye museet som nå realiseres i Vevelstad har fått navnet Ristning – Vevelstad museum og Tjaalege Vevelstad museume. Nybygget vil ligge på kystriksveien F17 som er en viktig rute for turisme på Helgeland.

Museet vil bestå av 90 m2 utstillingsareal og 30 m2 cafeområde med fasiliteter. Det er mulighet for mindre arrangement i bygget. Det utvikles også ny museumsbutikk.

Museet vil åpne nye utstillinger i samarbeid med Expology design. Fagtematikker vil være bergkunst, geologi, arkeologi, historie, litteratur og kunst. Publikum vil kunne lære mye om lokal natur og kulturhistorie fra Sør-Helgeland her.

Man vil kunne kjenne på lokal stein og bruke den aktivt, slik som å lage din egen bergkunst. Vi presenterer flere kjente helleristningsfelt fra Sør-Helgeland. Utstillingen vil romme en interaktiv frise med Helgelandsmotiver.

Man vil kunne male egne hulemaleri og lære mer om de ekte. Det vil dedikeres et eget interaktivt rom til utforsking av Helgelands-huler og hulemalerier.

Arkeologi og historie fra denne regionen blir belyst og vi formidler på flere vis. Her kan man fordype seg i norsk jernalder, og oppleve ny forskning innen lokale temaer. Man kan også oppleve et langhus fra eldre jernalder i 3D som publikum kan interagere med.

Det settes fokus på norrøne kvad og en kjent norsk skald fra Sandnessjøen – Øyvind Skaldespille. Flere av kvadene har blitt dramatisert og kan høres i utstillingen. Publikum kan også fordype seg i kunst som er inspirert av Helgeland.

Helgeland Museum planlegger en geopark i tilknytting til museet, et samarbeid med Trollfjell UNESCO geopark.

Prosjektleder: Sofus Vikeså Kjeka, avdelingsleder Vevelstad

Kostnadsramme: kr. 14 000 000

Arkitekt: Atelier Oslo

Entreprenør: Harald Nilsen AS

Utstillingsdesign: Expology Experience Group

Åpning: Lørdag 13. april 2024

Økonomiske støttespillere: Vevelstad kommune, Nordland fylkeskommune, Sparebankstiftelsen Helgeland, Helgeland Museum, Helgeland kraft, Bergesenstiftelsen.

 

Lovund Liv

Et samfunnsinitiativ om en kulturell samleplass for identitetsbygging og samhørighetsfølelse, i et ungt distriktssamfunn, blir til en nysatsing i Helgeland Museum.

I samarbeid med Lurøy kommune, interessegruppen for Lovundbåten og Kystkultursenteret AS skal Helgeland Museum stå for utvikling og drift av et nytt museumsbygg for en arkeologisk båt, et kystkultursenter med utstilling om oppdrettshistorien, en utendørsarena og et galleri med kafé.

Tema inkluderer middelalderen på Helgeland, hvor funnet av en båt fra 1450 på stedet er gjenstanden historiene knytter seg til, samt den 50 år gamle oppdrettshistorien i Nord-Norge som startet på Lovund.

Kontaktperson: Janicke Kernland, direktør Helgeland Museum

Kostnadsramme: kr. 32 000 000

Arkitekt: Valrygg architects, København og Mo i Rana og Norconsult Mosjøen

Åpning: 2024

 

Fangstanlegget på Tromoan i Grane

Fotefar mot nord er et prosjekt der alle kommuner fra Namdalen i sør, til Finnmark i nord, har sitt kulturminne som er kommunenes Fotefar-prosjekt. Dette var et prosjekt som ble igangsatt først på 1990-tallet.

Grane kommunes Fotefarprosjekt er et fangstanlegg med 16 fangstgroper/dyregraver på Tromoan rett ved Trofors.

Fangstgroper har vært brukt til å fange både elg og rein. Til slik fangst har man brukt større fangstanlegg som har sperret av et helt område slik som på Tromoan. Man har også fanget bjørn og ulv i dyregraver, men dette har vært enkeltliggende graver der man har satt ut åte. Dyregravene på Tromoan er de eneste kulturminnene i Grane som man med sikkerhet vet er fra yngre jernalder, ca. år 730 e.Kr. Disse dyregravene viser at det har vært folk her i Grane i den perioden. I Norge har dyregraver vært i bruk fra ca. 1000 f. Kr og fram til 1600-tallet. Det er derfor mulig at de forskjellige dyregravene i Grane kan spenne over en lang tidsperiode. Dyregravene vitner om en omfattende virksomhet i Grane til tross for at vi ikke har noen andre spor etter disse menneskene i området.
I 1992 ble en fangstgrop utgravd av arkeolog, og ble rekonstruert. Tidens tann har gjort at denne rekonstruksjonen hadde rotnet helt bort.

Det er nå et prosjekt der alle Fotefarprosjekt skal revitaliseres. Granes prosjekt ble plukket ut som et pilotprosjekt, og i løpet av sommeren og høsten har det blitt hogd virke som er barket og brukt til en re-rekonstruksjon av den samme fangstgropen. En klasse fra VG1 Bygg og anleggsteknikk ved Mosjøen videregående skole har vært med på en del av arbeidet.

Sti fram til den rekonstruerte fangstgropen er gruset opp for at det skal være tilgjengelig for alle.

Prosjektet er støttet av Nordland Fylkeskommune og Riksantikvaren, og det administreres av Grane Næringsutvikling i samarbeid med Helgeland Museum.

 

Forskningsprosjekt om britisk sportsturisme på Helgeland

Et hvitt hus med grønn plen og trær foran. Hagemøbler på plenen

«Forsjord House» ved Vefsna var lenge et populært feriested for britiske turister. Foto: Gunn H. Søfting

Høsten 2022 startet et doktorgradsarbeid opp ved Helgeland Museum. Med utgangspunkt i litteratur, materiale fra britiske og norske arkiver og intervjuer, vil prosjektet utforske britisk turisme på Helgeland på 1800- og 1900-tallet.  I forbindelse med doktorgradsarbeidet har Helgeland Museum inngått en samarbeidsavtale med Nord Universitet. Stortingsmelding 23 (2020-2021) vektlegger at museene er kunnskapsorganisasjoner som har forskning som en av sine kjerneoppgaver, og satsingen på doktorgradsprosjektet er i tråd med Helgeland Museums strategi. Forskningsarbeidet gjennomføres av Gunn Helen Søfting.

Kontaktperson: Gunn Helen Søfting

Prosjektperiode: 2022-2026

Kostnadsramme: 3 000 000

Finansiering: Norges forskningsråd og Helgeland Museum

 

Nytt museum og Bygningsvernsenter i Mosjøen

I Mosjøen utvikles et nytt museumsanlegg på «Sirkustomta» parallelt med Bygningsvernsenter på Mjaavatn-anlegget. Begge anlegg er plassert i det unike Sjøgataområdet og danner en portal inn til vernesonen. Museet har en særskilt rolle i å bevare bygningsmassen og formidle områdets historie.

Nybygget skal være en dynamisk og spennende møteplass i byen. Museet samlokaliseres med Kulturhus, gondol og andre reiselivsbedrifter som muliggjør gode synergieffekter. Her samles også museets funksjoner med avd. Vefsn, fagstab og administrasjon. Det nye museet skal inneholde ny basisutstilling, visningsmagasin, kunsthall og blackbox.

Bygningsvernsenteret er allerede på plass i den ærverdige Mjaavatnbrygga som skal rustes opp.  Brygga med tilhørende uteområde skal være et senter for rådgivning, dokumentasjon og bevaring av eldre verneverdige bygninger og kulturmiljø på Helgeland.

Se Prosjektplan

Prosjektleder Nybygg: Katrine Remmen Wiken, avdelingsleder Vefsn Museum
Prosjektleder Bygningsvernsenter: Janicke Kernland, direktør Helgeland Museum

Budsjett: kr. 132.000.000

Åpning: 2024

 

Eliten viser seg – arkeologi på Alstahaug

Utsnitt av avlatsbrev utstedt til erkebiskop Erik Walkendorf i Nidaros i 1518. Det var trolig et identisk avlatsbrev som var festet til seglet som ble funnet i graven i Alstahaug.

Denne kommende utstillingen vil være basert på resultater fra NTNU Vitenskapsmuseets utgravinger i tunet fra 1980-tallet og fram til 2006, og Riksantikvarens utgravinger i Alstahaug kirke på slutten av 1960-tallet. Utstillingen bygger i høy grad på Birgitta Berglunds utgivelse fra 2007: Alstahaug på Helgeland 1000-1750. Dass-dynastiet og presteskapet iscenesetter seg selv. Utstillingen er planlagt satt opp i annen etasje i den nyere museumsbygningen på Petter Dass-museet. Utstillingen vil utgjøre ca. 40 kvadratmeter av utstillingsarealet i andre etasje. Utstillingen er tenkt å omfatte både gjenstander og foto.

Det faglige innholdet dreier seg om hvordan presteskapet og annen maktelite på og rundt Alstahaug viste seg fra ca. 1000-tallet- ca. 1750. Kirkestedet er mest kjent for Petter Dass, som levde og virket som prest her, men det har vært bosetting i tunet helt tilbake til vikingtid, muligens før. Middelalderkirken av kleberstein dateres kunsthistorisk til slutten av 1100-tallet. Utstillingen vil bli inndelt i ulike tema, som alle faller innunder tittelen Eliten viser seg – Arkeologi på Alstahaug.

Prosjektleder: Irena Jovic, daglig leder Petter Dass-museet

Budsjett: kr 1 000 000

Åpning: senhøst 2023

Utstillingsdesign: Signed by Sensa, Trondheim

 

LAB Helgeland, Nesna

Fremover med fortiden: avdeling Nesna blir eksperiment- og forskningssenter for kulturhistorie. På Nesna planlegges et kulturhistorisk vitensenter hvor ressursbruk gjennom tidene skal utforskes, for å bruke nedarvet kunnskap i arbeidet med en bærekraftig fremtid. Laben blir møteplass for tradisjoner, ferdighet og språk. Museumsbygget, som er en butikk fra 50-tallet, bygges om for å være energinøytralt, på nytt skal den rette seg mot sjøen, med en hage og en kystlinje som legges til rette for eksperimenter.

Prosjektleder: Ann Kristin Klausen, avdelingsleder Nesna

Kostnadsramme: kr. 18 000 000

Arkitekt: Rever&Drage AS, Oslo

Planfase

 

Tyskerbrakken, Grønsvik kystfort

En brakke fra 2. verdenskrig transformeres til overnattingsted for skoleelever og turister. Bygget, som er godt synlig fra FV17, blir brukt som lager til Helgeland Museum i dag. Ved å skape et overnattingssted så nært Stokkvågen ferge- og hurtigbåtkai i Lurøy kommune blir museumstilbudene på Træna, Lovund og Falchs gamle handelssted lettere tilgjengelig. Dermed kan Helgeland Museum legge til rette for flerdagsopphold. Det nye tilbygget med lys gjennom taket inneholder toaletter og dusjfasiliteter som kan gjøres tilgjengelig for offentligheten gjennom en egen, universelt utformet inngang.

Kontaktperson: Ksenia Matcegora, avdelingsleder Grønsvik kystfort

Kostnadsramme: kr. 10 000 000

Arkitekt: Norconsult Mosjøen

Planfase

 

Låven Vega – bygningsvernsenter Vega

Den gamle prestegården på Gladstad har en verneverdig låve. Der utvikler Helgeland Museum i samarbeid med Vega kommune og Tanken Arkitektur et konferanse- og kunnskapssenter for å fremme bygningsvernarbeidet og tradisjonshåndverk på Helgelandkysten, spesielt Vega verdensarvområde. Organisasjonen og senteret utvikles parallelt og i samspill med bygningsvernsenteret for innland og byutvikling i Vefsn, med mål om å bli et kompetansesenter for Nordland. Forventede byggestart vår 2023.

Prosjektleder: Janicke Kernland, direktør Helgeland Museum

Kostnadsramme:

Byggestart: vår 2023

Arkitekt: Tanken Arkitektur

Hopp over tidslinje

Hvordan bruke tidslinjen?

For å bruke tidslinjen kan du bruke TAB-tasten for å navigere deg gjennom punktene. Naviger deg gjennom de forskjellige epokene ved å bruke pil-tastene til høyre og venstre.

Cirka 10 000 f.v.t. - 4000 f.v.t. Eldre steinalder

Ca. 4000 f. v. t.

Fangstfolk og fiskere søker ly i Kirkehelleren på Sanna i Træna. De spiser sel, fisk, småhval og sjøfugl.

Ca. 8500 f.v.t.

Fangstfolk, jegere og fiskere holder til på Vega. De bor i enkle telt eller små hytter i strandsona, og driver organisert fangst og fiske.

4000 f.v.t. - cirka 1800 f.v.t. Yngre steinalder

Ca. 3900 f.v.t.-2350 f.v.t.

Gjenstander fra Sør-Skandinavia brukes særlig på kysten av Sør- og Midt-Helgeland. Blant annet prestisjedolker fra Nord-Jylland. Det forteller om vareutveksling.

Ca. 2000 f.v.t.-1500 f.v.t.

Bofaste jegerfolk holder til i skogene på indre Helgeland

Cirka 1700 f.v.t. - cirka 500 f.v.t. Bronsealderen

Ca. 1800-500 f.v.t.

En mengde helleristninger lages på Tro, Flatøya og Rødøya i Alstahaug. de viser hval, elg, sel, båter, hester, fotsåler, abstrakte figurer, og det som er tolket som en skiløper. «Skiløperen» ser du i Helgeland Museums logo.

Ca. 800-700 f.v.t.

Et bronsesverd begraves på Remmen i Tomsvik på Tomma i Nesna.

På Hillstad i Brønnøy garves to bronseøkser ned i jorda under en steinhelle. Kanskje er det offergaver?

500 f.v.t. - 550 Yngre jernalder

550 - 800 Merovingertid

Ca. 200-800

Ringforma tunanlegg bygges og brukes. På Helgeland er ringtun funnet i Vassås i Bindal, Mo i Brønnøy, Leikenga på Tjøtta, Hov på Løkta i Dønna og Botnmoen i Kobberdal på Løkta. I tillegg er ett oppdaget på Øysund i Meløy på grensa mellom Helgeland og Salten.

Ca. år 500 og fremover

Høvdingdømmer dannes flere steder: på Dønna, Tjøtta, Torgar i Brønnøy og Sandnes i Alstahaug.

800 - 1066 Vikingtid

Ca. 1000

Noen risser inn runer i esjeberget på Æsøya i Vevelstad

873

Sigrid Sigurdsdotter på Sandnes (født ca. 850) har vært enke i ett år. Hun gifter seg med Torolv Kveldulvson fra Fjordane. De bor først i Torgar i Brønnøy, deretter på Sandnes etter hennes far dør. Torolv er kongens skatteoppkrever.

Ca. 965

Hårek på Tjøtta blir født

1066 - 1537 Middelalder

Ca. 1150-1200

Herøy, Alstahaug og St. Knuts kirke på Tilrem i Brønnøy, samt Brønnøy kirke bygges.

1100-1200

Tørrfisk blir den dominerende eksportvaren

1400-tallet

Noen mister eller begraver en gullring i jorda på Sanna i Træna. Inngravert i ringen står det «Buro, berto, beriora», et formular for å stoppe blod

1537 - 1660 Reformasjon

1647 - Dikterpresten Petter Dass blir født

Petter Dass ble muligens født på Herøy 1647. Han var prest, jekteskipper, proprietær og forfatter. Mest kjent for samtiden som salmedikter med bl. a. salmen Herre gud ditt dyre navn og ære.

1604

Helgeland innlemmes i Nordlandenes len (opprettet i 1598)

1660 - 1814 Enevelde

1767

Jekteskipper Zahl på Nordvika på Dønna oppretter bygdefarskontrakt med allmuen.

1804

Mathias Bonsach Krogh blir utnevnt til første biskop i det nyopprettede bispedømmet Nordlandene og Finnmark. Samme år utnevnes han til sogneprest i Alstahaug prestegjeld. Alstahaug kirke blir Nord-Norges første domkirke.

1814 - 1884 Embetsmannsstaten

1884 - 1930 Industrialisering

1900

Bergh-brygga på Leland står ferdig, etter at den forrige brant.

1901

Sandsundværulykka med storm og springflo 22. januar rammer 254 fiskere og tar livet til 34 mennesker i løpet av noen få timer. Kiste fra Sandsundvær kan ses på Herøy bygdesamling

1918 - 1940 Mellomkrigstid

1939

Velfjord historielag stiftes 4. november. Harald Strøm er formann. Se Strøm minnetun.

1931

Elsa Laula Renberg dør av tuberkulose på Brønnøy sykehjem. Hun ble 53 år.

1928

Nordlandsbunaden for kvinner er ferdig konstruert. Lær mer om bunaden på Vefsn museum!

1923

Gullfeber i Bindal etter at en av verdens rikeste gullårer blir påvist i kommunen.

1923

Halve Hemnesberget ødelegges i brann

1940 - 1945 Andre verdenskrig

1942

Våren 1942 begynte bygginga av hærkystfort (HKB) 16/974 Grönsviken kystfort. Fortet sto ferdig i desember samme år. Besøk Grønsvik kystfort. 

1940

9. mai krysset tyskerne grensa til Nordland. felttoget gjennom Nordland starter.

1945 - 1972 Etterkrigstid

1955

I oktober dette året starter produksjonen av Nesnalobben på Nesna.

1950-tallet

I denne perioden får mange helgelendinger innlagt strøm i husene sinde. Besøk Rana museum som har utstilling om husholdningsredskaper på strøm.

1946

Stortinget vedtar med 102 mot 42 stemmer at et jernverk skal bygges på Mo i Rana.

1949

Einar Mathisen Nordfjellmark leverer en gammel sammenknyttet skinnsekk til Velfjord bygdemuseum. Den skal ikke åpnes, og har siden hengt uåpnet i museet.

1972 - 2000 Oljealderen

1997

Petter Dass-kapellet på Træna står ferdig.

2000 - Informasjonenes tidsalder

Eldre steinalder
Yngre steinalder
Bronsealderen
Yngre jernalder
Merovingertid
Vikingtid
Middelalder
Reformasjon
Enevelde
Embetsmannsstaten
Industrialisering
Mellomkrigstid
Andre verdenskrig
Etterkrigstid
Oljealderen
Informasjonenes tidsalder

På denne siden bruker vi informasjonskapsler (cookies) og andre teknologier for å tilby deg så hyggelig brukeropplevelse som mulig. Du kan lese mer om dette under våre personvernvilkår. Ved å klikke på "Godta alle", samtykker du i bruken av slike teknologier.