[READ IN ENGLISH HERE]
Lovundbåten er en åpen, klinkbygd skute, der den primære framdriften har vært seil. Båten har vært cirka 12,2 m lang, og 3,65 m bred. Den er bygd i eik, og bordene er klinket ved hjelp av nagler med firkantige rør. Den har hatt 11 bordganger.
Kjølen hadde spunning. Den er bjelkeformet, eller U-formet og 9 m lang. Kjølbordet har vært festet til kjølen mot en skrå anleggsflate med spiker, plassert med relativt jevn avstand. Denne skarpe konstruksjonen gjør at kjøl og kjølbord sammen fungerer retningsstabiliserende, noe som har økt manøvreringsdyktigheten til båten og motvirket avdrift. Akterenden av kjølen er intakt. Rett foran akter er det et rektangulært spor tilpasset en tapp fra akterstevnen. På styrbord side er det fire spikerhull, og på babord side er det fem spikerhull som går inn i dette sporet. Akterstevnen har altså vært festet til kjølen med spiker.
En mulig rest av akterstevnen bekrefter tolkningen av stevnen som rett. Forut på babord side fant man en skadet del som arkeologene tolket som fragment av forstevn. Den krumme formen samt to karakteristiske gjennomgående
hull gjør at man tolket den som et fragment av forstevnen.
Hudbord: Bordganger
Etter at kjøl er strukket og stevnene reist, er hudbordene neste konstruksjonselement. De nederste bordene i båten tilpasses og monteres før man legger inn bunnstokker. Det er ikke usannsynlig at bordene er saget. Lovundbåten har 11 bordganger, og 113 deler er de!nert som hudbord, eller fragmenter av hudbord. Det lengste bordet som er bevart, er hele 5,17 m langt. Breddene på bord med intakte kanter er 224-292 mm, mens tykkelsen varierer mellom 20-40 mm med et gjennomsnitt på 25 mm. Bordgangene overlapper i suer, som har en gjennomsnittlig bredde på 50,9 mm.
Inntømmer: Band
Plassering av 15 av bandene kan ses på plantegning av båten. Kun få av disse er in situ, mens de fleste delene har løsnet fra konstruksjonen, noen allerede i 1976. Bandene utgjør båtens indre og tverrgående forsterkning. I skallbygde båter plasseres disse etter at man har lagt hudbordene. Det er altså ikke bandene som definerer skrogformen, men deres funksjon er å binde sammen hudbordene, og gi styrke til skroget mot kre#ene utenfra. Bandrekkene i Lovundbåten består av bunnstokk, opplenger og topptømmer. 28 deler er de!nert som band. Det er sju bunnstokker, sju opplengere og to topptømmer bevart. Bunnstokkene, som er de best bevarte banddelene, er cirka 140-150 mm brede, og 90-110 mm høye. De har vært festet til hudbordene med trenagler med kiler fra innsiden, og naglene er plassert langt ned på bordene, nær sua. Bandene er lagt med gjennomsnittlig 0,54 m avstand, målt fra midt til midt av naglehull. Medregnet rong forut, har båten hatt 19-20 bandrekker maksimalt.
Inntømmer: Bjelke
De tverrgående bjelkene er viktige avstivere av skroget. Det er funnet ett bjelkekne i båten. Det kan dessverre ikke brukes til å de!nere bredden på skroget. Delen er 1,78m lang og er laget av et grodd emne som danner en 90 graders
vinkel. To trenagler har vært brukt til feste mot skroget. Det er også trenagler på bjelkearmen. Det må ha vært flere slike bjelkeknær og tverrbjelker i båten. Spørsmålet om hvorvidt noen av tverrbjelkene kan ha hatt bjelkehoder som har gått gjennom skroget, er uavklart.
Langsgående forsterkninger: Fenderlister og esinger.
Plassering av fenderlister og esinger kan ses på plantegning av båten. Båten har langsgående forsterkninger, både på innside (esinger) og utside (fenderlister) av båten. På utsiden har det vært lister som både har bidratt med styrke til skroget, men også beskyttet det. Vi har de!nert listene på utsiden som fenderlister. De er plassert slik at de gir skroget ekstra avstiving, men er også plassert omtrent der skutesiden tre»er kaikanten, når den ligger fortøyd. Dette beskytter huden mot skader, på samme måte som moderne plastfendere. I Lovundbåten er det registrert sju fenderlister. De er i ulike lengder, fra 887 til 4420 mm. Fenderlistene er festet til hudbordene med trenagler som ser ut til å gå gjennom både hudbord og band. Spiker har også vært brukt. På innsiden av båten har ripa vært forsterket med esingslister. Det er registrert !re deler av esingslister.
Fartøyet har blitt reparert ved flere anledninger.
Det er brukt bord til å lappe sprekker og lekkasjer i skroget. Imellom disse er det lagt stykker av tekstiler og tetningsmaterialer som dyrehår, planter og mose blandet med tjære. Imellom båtbordene har det primært ligget tvunnet dyrehår blandet med tjære. Noen steder er det også observert mose. Bruken av mose tolkes som sekundær, og resultat av vedlikehold i båtens brukstid. Bordene har også vært innsmurt med tjære. Båtens overlappende elementer er tettet i flere omganger, noe som er å forvente i løpet av båtens brukstid.
Undersøkelse viser at båten har hatt omfattende skader i bunnskroget, som har vært tettet med tekstiler og lapper i form av tynne, korte bord og tønnestaver. En ikke funksjonsbestemt del er også laget av bjørk. Både furudeler og bjørkedelen er tolket som tilføyet senere, og at hele fartøyet opprinnelig har vært bygd i eik. Det er også sannsynlig at fartøyet opprinnelig har vært tettet med dyrehår, og at man seinere har valgt å bruke plantefiber og ulltekstiler innsmurt med tjære for å holde båten tett.
Degraderingen av materiale startet allerede før båten ble dekket av sand, og man kan forvente at en del konstruksjonselementer er fjernet/ forsvunnet allerede da.
Et godt eksempel på dette er solide tømmer som ror og bjelker, som med unntak av ett sikkert og ett mulig fragment av bjelker var fraværende. Med mindre båten har mistet roret i en forlissituasjon, ville vi kunne forvente å finne det. Heller ikke kjølsvinet fantes, noe som kunne bidratt til en sikrere plassering av masten. Mast eller rigg finner man svært sjelden i arkeologiske kontekster, noe som bidrar til at man har relativt begrenset kunnskap om riggdetaljer fra middelalder, men vi kan sikkert slå fast at den har hatt råseil.
Vi fant også noen vage holdepunkter for å si noe om rigg. Mangelen på kjølsvin, og mye fragmentert materiale i skroget, skaper få sikre holdepunkter. De !re sporene i fenderlisten x261, tolkes som spor etter vantefeste. Slike vantefester i fenderlist er observert på $ere fartøy fra slutten av middelalder i Kalmar havn, Sverige, altså omtrent samtidig med Lovundbåten.