Hopp til hovedinnhold

Styreinstruks

Styreinstruks for Stiftelsen Helgeland Museum

 

§ 1 Formål
Som ledd i styrets arbeid med forvaltning og tilsyn med stiftelsens virksomhet skal styret fastsette en skriftlig instruks for sitt arbeid. Styreinstruksen er således vedtatt av styret i stiftelsen Helgeland Museum, og skal legges til grunn for styrets arbeid og for administrasjonens virksomhet i forhold til styret.
Endringer av styreinstruksen besluttes av styret.

§ 2 Styrets ansvar og oppgaver
Styret har det formelle ansvar for både strategisk, forvaltnings- og kontrollmessig ledelse av stiftelsen. Styrets kontrollarbeid skal fokusere på de vesentlige sider av stiftelsens virksomhet, og styret skal følge opp at dets beslutninger blir gjennomført. Innenfor rammer nedfelt i vedtekter og lovverk skal styret blant annet:

1.Styret for Stiftelsen Helgeland Museum skal sørge for at det blir ført regnskap over stiftelsens eiendeler og gjeld – og – for stiftelsens inntekter og utgifter. Regnskapet skal følge kalenderåret.

2. Styret utarbeider årsberetning for alle sider ved museets virksomhet. Styret skal se til at museet utvikles planmessig og i overensstemmelse med vedtekter og planer – og at bygg, anlegg og samlinger blir skjøttet på best mulig måte.

3. Styret har ansvar for at det vedtas strategier, mål og planer og budsjetter for stiftelsens virksomhet.
Styret skal holde seg orientert om stiftelsens økonomiske stilling og påse at virksomhetens regnskap og formuesforvaltning er gjenstand for betryggende kontroll. Styret skal sørge for forsvarlig organisering av stiftelsen.

4. Styret er den ansettende myndighet. Den som ansettes som direktør skal ha bred faglig og administrativ kompetanse – og ha innsikt i museumsvesenets samfunnsmessige rolle. Direktør skal delta på styremøtene med tale- og forslagsrett. Styret skal føre tilsyn med den daglige ledelse og stiftelsens virksomhet for øvrig.

§ 3 Styret og rådsmøtet
Styret innkaller til rådsmøte og forelegge årsrapport, regnskap og handlingsplan til kommentar og diskusjon i Rådet.

§ 4 I Helgeland Museum skal i tillegg følgende saker vedtas av styret:
•      Ansettelse/og opphør av ansettelsesforhold av direktør.
•      Valg av styrets nestleder.
•      Saker av uvanlig art eller stor betydning. Dette innbefatter investeringer av betydelig omfang i forhold til stiftelsens ressurser eller omlegging av driften som vil medføre større endring eller omdisponering av arbeidsstyrken.
•      Avtaler som innebærer årlige driftskostnader utover NOK 1 mill., eller som innebærer samlede investeringer over dette beløp.
•      Inngåelse av avtaler med evt. hovedsponsorer.
•      Alle spørsmål om mulige endringer av vedtekter eller fastsatte instrukser og avgjørelser som etter vedtektene ligger til styret.
•      Låneopptak. Utover eventuell kortsiktig driftskreditt kan stiftelsen ikke oppta lån uten å legge dette fram for departementet.  Eventuelt opptak av driftskreditt må god-kjennes av styret.
•      Andre policyspørsmål.
•      Kontroll av samlinger.

§ 5 I følgende saker kan beslutning fattes etter drøftelser mellom direktør og styrets leder og rapporteres til styret i etterkant (informasjonsplikt):

1.    Ansettelse/og opphør av ansettelsesforhold av personer i ledende stillinger. Med ledende stillinger menes her: avd lederne for de 3 største avdelingene (Alstahaug, Rana, Vefsn), samt stillingene i fagstab.

2.    Alle spørsmål som kan ha politisk sprengkraft eller åpenbart er egnet til å medføre medieomtale.

3.    Andre særlig viktige saker (for eksempel særlig viktige avtaler).

§ 6 I følgende saker kan beslutninger treffes av direktør alene:

1.    Alle spørsmål vedrørende den daglige ledelse og drift av stiftelsen.
2.    Ansettelser i andre stillinger enn det som står oppført i § 4 og 5
3.    Alle andre personalforhold.
4.    Vanlige avtaler vedrørende driften (renhold, PR, innkjøp innenfor vedtatte budsjetterte rammer etc.) og avtaler vedrørende støtte og tilskudd.

§ 7 Direktørs oppgaver og plikter overfor styret
Direktør er ansvarlig overfor styret og skal lede og utvikle stiftelsen i tråd med de planer og retningslinjer som gis av styret. Direktør står for den daglige ledelse av stiftelsens virksomhet og skal følge de retningslinjer og pålegg styret har gitt. Direktør skal blant annet:
1.    I samråd med styreleder forberede de saker som skal behandles i styret.
2.    Utvikle organisasjonen i samsvar med strategi, mål og retningslinjer fastsatt av styret.
3.    Iverksette styrets beslutninger.
4.    Oppdatere styret om stiftelsens utvikling.
5.    Påse at stiftelsens regnskap er i samsvar med lover og forskrifter og at formues-forvaltningen er ordnet på en forsvarlig måte.
6.    Minimum hver fjerde måned underrette styret om stiftelsens virksomhet, stilling og resultat.
7.    Orientere styret om forhold som kan ha vesentlig betydning for stiftelsens virksomhet.
8.    Dersom styret krever det, gi styret eller det enkelte medlem en nærmere redegjørelse om konkrete saker.

Styret kan gi direktør fullmakt til å avgjøre konkrete saker. Direktør kan dessuten treffe selvstendig beslutning når styrebehandling ikke kan avventes uten vesentlig ulempe for stiftelsen. I slike situasjoner skal styreleder og styrets medlemmer  konsulteres. Dette kan skje via sms og mail.

§ 8 Styrets møter – innkalling og saksbehandling

1.    Det innkalles til styremøte når styrelederen finner det nødvendig – eller når minst to av styrets medlemmer krever det.
Styremøter innkalles skriftlig og vanligvis med minst en ukes varsel.
Innkallingen skal inneholde dagsorden og den dokumentasjon som er nødvendig for å gi styremedlemmene utfyllende beslutningsgrunnlag.

2.    Styrets medlemmer har plikt til å møte og avgi stemme hvis de ikke har gyldig forfall. Styreleder, eller det medlem som ved styreleders fravær blir valgt, leder møtet. Styret er beslutningsdyktig når minst 3 av styrets medlemmer er til stede. Styret fatter sine vedtak med simpelt flertall. Ved stemmelikhet er møteleders stemme avgjørende.
Dersom styreleder har forfall, leder nestleder møtet. Dersom begge har forfall velges møteleder av og blant møtedeltakerne.

3.    I saker vedr.:
–      Avhending (deponering og kassasjon e.l.)
–      Vedtektsendring

Kreves tilslutning av ¾ av styrets medlemmer. Før vedtak om vedtektsendring fattes skal forslaget forelegges rådet.

4.    Styret kan treffe vedtak uten å være samlet i møte dersom styreleder finner at saken kan forelegges for styremedlemmene skriftlig eller vedtas i fjernmøte (for eksempel e-post, telefon- eller skypekonferanse). Det enkelte styremedlem og direktør kan imidlertid kreve vanlig møtebehandling.

5.    Det føres protokoll over styrets forhandlinger.

6.    For styrets øvrige arbeid gjelder det som til enhver tid er bestemt i gjeldende stiftelseslov med tilhørende forskrifter.

§ 9 Protokoll
Direktør skal sørge for at det føres protokoll fra styremøtene, og protokollen skal inneholde:
– Tid og sted for møtet
– Angivelse av møtedeltakere
– Saker til behandling
– Vedtak
– Hvordan det enkelte styremedlem har stemt ved dissenser

Dersom styrets beslutning ikke er enstemmig skal det angis i protokollen hvem som har stemt for og mot. Styremedlem kan kreve at eget særstandpunkt i en styresak protokolleres.
Utkast til protokoll sendes styret til uttalelse senest to uker etter styremøtet. Protokoll sendes styret sammen med styrepapirene til første påfølgende styremøte, hvor protokollen vedtas. Protokollen underskrives av dem som har deltatt i styrebehandlingen. De som ikke har deltatt i styrebehandlingen underskriver med «sett:» foran navnet.

§ 10 Inhabilitet
Styremedlemmene har selvstendig plikt til å opplyse styret om eventuelle forhold som i en konkret sak kan være egnet til å stille spørsmål ved vedkommende styremedlems uavhengighet og objektivitet. Et styremedlem er inhabilt hvis en sak har særlig betydning for medlemmet eller noen i familien, slik at vedkommende må anses å ha fremtredende personlig eller økonomisk interesse av utfallet.

§ 11 Taushetsplikt
Alt dokumentmateriale som sendes styrets medlemmer i forbindelse med innkallingen til møter samt styreprotokollene er offentlig dersom ikke annet er oppgitt.

Styrets interne forhandlinger er unntatt offentlighet.

 

Styret i Stiftelsen Helgeland Museum
05. 11. 2019

Cirka 10 000 f.v.t. - 4000 f.v.t. Eldre steinalder

Se innhold Se innhold

Ca. 8500 f.v.t.

Fangstfolk, jegere og fiskere holder til på Vega. De bor i enkle telt eller små hytter i strandsona, og driver organisert fangst og fiske.

4000 f.v.t. - cirka 1800 f.v.t. Yngre steinalder

Se innhold Se innhold

Ca. 3900 f.v.t.-2350 f.v.t.

Gjenstander fra Sør-Skandinavia brukes særlig på kysten av Sør- og Midt-Helgeland. Blant annet prestisjedolker fra Nord-Jylland. Det forteller om vareutveksling.

Cirka 1700 f.v.t. - cirka 500 f.v.t. Bronsealderen

Se innhold Se innhold

Ca. 1800-500 f.v.t.

En mengde helleristninger lages på Tro, Flatøya og Rødøya i Alstahaug. de viser hval, elg, sel, båter, hester, fotsåler, abstrakte figurer, og det som er tolket som en skiløper. «Skiløperen» ser du i Helgeland Museums logo.

Se innhold Se innhold

Ca. 800-700 f.v.t.

Et bronsesverd begraves på Remmen i Tomsvik på Tomma i Nesna.

På Hillstad i Brønnøy garves to bronseøkser ned i jorda under en steinhelle. Kanskje er det offergaver?

500 f.v.t. - 550 Yngre jernalder

550 - 800 Merovingertid

Se innhold Se innhold

Ca. 200-800

Ringforma tunanlegg bygges og brukes. På Helgeland er ringtun funnet i Vassås i Bindal, Mo i Brønnøy, Leikenga på Tjøtta, Hov på Løkta i Dønna og Botnmoen i Kobberdal på Løkta. I tillegg er ett oppdaget på Øysund i Meløy på grensa mellom Helgeland og Salten.

Se innhold Se innhold

Ca. år 500 og fremover

Høvdingdømmer dannes flere steder: på Dønna, Tjøtta, Torgar i Brønnøy og Sandnes i Alstahaug.

800 - 1066 Vikingtid

Se innhold Se innhold

873

Sigrid Sigurdsdotter på Sandnes (født ca. 850) har vært enke i ett år. Hun gifter seg med Torolv Kveldulvson fra Fjordane. De bor først i Torgar i Brønnøy, deretter på Sandnes etter hennes far dør. Torolv er kongens skatteoppkrever.

1066 - 1537 Middelalder

1537 - 1660 Reformasjon

Se innhold Se innhold

1647 - Dikterpresten Petter Dass blir født

Petter Dass ble muligens født på Herøy 1647. Han var prest, jekteskipper, proprietær og forfatter. Mest kjent for samtiden som salmedikter med bl. a. salmen Herre gud ditt dyre navn og ære.

1660 - 1814 Enevelde

Se innhold Se innhold

1804

Mathias Bonsach Krogh blir utnevnt til første biskop i det nyopprettede bispedømmet Nordlandene og Finnmark. Samme år utnevnes han til sogneprest i Alstahaug prestegjeld. Alstahaug kirke blir Nord-Norges første domkirke.

1814 - 1884 Embetsmannsstaten

1884 - 1930 Industrialisering

Se innhold Se innhold

1901

Sandsundværulykka med storm og springflo 22. januar rammer 254 fiskere og tar livet til 34 mennesker i løpet av noen få timer. Kiste fra Sandsundvær kan ses på Herøy bygdesamling

1918 - 1940 Mellomkrigstid

1940 - 1945 Andre verdenskrig

1945 - 1972 Etterkrigstid

Se innhold Se innhold

1950-tallet

I denne perioden får mange helgelendinger innlagt strøm i husene sinde. Besøk Rana museum som har utstilling om husholdningsredskaper på strøm.

1972 - 2000 Oljealderen

2000 - Informasjonenes tidsalder

Eldre steinalder
Yngre steinalder
Bronsealderen
Yngre jernalder
Merovingertid
Vikingtid
Middelalder
Reformasjon
Enevelde
Embetsmannsstaten
Industrialisering
Mellomkrigstid
Andre verdenskrig
Etterkrigstid
Oljealderen
Informasjonenes tidsalder

På denne siden bruker vi informasjonskapsler (cookies) og andre teknologier for å tilby deg så hyggelig brukeropplevelse som mulig. Du kan lese mer om dette under våre personvernvilkår. Ved å klikke på "Godta alle", samtykker du i bruken av slike teknologier.