Bygningsvern innebærer alt fra enkle istandsettinger til større restaureringsarbeid basert på grundige undersøkelser og dokumentasjon av den aktuelle bygningen. Formålet er å ta vare på de ulike kulturminneverdiene og detaljene man kan knytte til bygningen og samtidig tilpasse bygningene til eksisterende bruk og/eller på en ny måte. I tillegg er bygningsvern en viktig del av bærekraftig utvikling, ved at man tar vare på materialer og har et stort fokus på gjenbruk som prinsipp, slik at belastningene på miljøet blir mindre.
Helgeland Museum har to bygningsvernsentre. Et er lokalisert i Mosjøen, i nordenden av Sjøgata, og et er lagt til Vega, Gladstad og er fortsatt under utvikling. Disse to sentrene representerer en av nøkkeloppgavene for museet, der bygningsvernsentre skal være en ressurs for alle avdelingene i Helgeland Museum og for eiere av eldre bygninger på Helgeland, både private, bedrifter og kommuner. Sentrene skal være møteplasser for alle som er interessert i bygningsvern på hele Helgelands-regionen, de skal være læringsarenaer, materialbanker og dokumentasjons- og informasjonssentre for byggetradisjonene i Helgelands-regionen.
Bygningsvern-avdelingene holder og deltar på kurs i diverse tradisjonshåndverk og bidrar til kompetansebygging i Helgelandsregionen.
Tradisjonshåndverk innenfor bygningsvern
Tradisjonshåndverk er den håndborne kunnskapen knyttet til ulike byggeteknikker, materialkunnskaper og fremgangsmåter innen eldre håndverk som ikke lenger er del av den moderne praksisen. Dette blir ivaretatt og overført til neste generasjon ved formidlingen og lærlingordningen i Helgeland Museum. Dette gjøres også gjennom sentrenes satsing på utadvendt bygningsvern, med arbeid som gjelder rådgivning, kursvirksomhet og samarbeid med skoler, videregående skoler, universitet, kommuner, Nordland fylkeskommune, bedrifter og andre museer.
Verksted med tradisjonelle verktøy
Håkon Loe møbelsnekkerverksted
Helgeland Museum har hatt et treårig samarbeidsprosjekt med Rana historielag og dagens eier av verkstedet, Yngve Loe Ildgruben, rundt dokumentasjon og formidling av historien til møbelsnekkeren og tradisjonshåndverkeren Håkon Loe og hans verksted i Mo i Rana sentrum. Verkstedet var i aktiv drift mellom 1919 og 1965 og sto for produksjonen av håndlagde prydmøbler til kunder, ikke bare i Rana kommune, men også i andre deler av Helgelands-regionen.
Helgeland Museum og prosjektgruppen ønsker å rette en stor takk til Kulturdirektoratet, som ga støtte til samarbeidsprosjektet via Norsk kulturfond-tilskuddsmidler.
Bli med på en 360-graders digital visning i Håkons verksted! Beveg deg virtuelt fra rom til rom, og les mer om utstyret, verktøyene og bedriften til Håkon Loe: Trykk på denne lenken for komme inn på visningen.
Du kan også lære mer om Håkon Loe sin historie og hans verksted i foredraget av Ole Petter Rundhaug (Rana historielag), som ble gjennomført i forbindelse med Rana historielagets årsmøte i 2022 på Rana museum. Trykk på følgende lenke for å se foredraget på Youtube: https://www.youtube.com/watch?v=QkuAyD2oz-c
Bygningsvern i Sjøgata-området i Mosjøen
Sjøgata-området i Mosjøen betegnes ofte som Nord-Norges lengste sammenhengende trehusmiljø fra 1800-tallet, som består av mange brygger, naust, gatehus og forretningslokaler. I 1969 ble trehusmiljøet foreslått revet og erstattet med parkeringsplasser. Forslaget skapte en proteststorm, der frivillige og huseiere organiserte seg for å bevare trehusmiljøet. Med stor motstand, protester og økonomisk støtte fra Norsk kulturråd ble kampen om Sjøgata snudd om til bevaring av Sjøgata, der Sjøgata-området ble regulert til vern i 1978.
Mosjøen i 1938. Sjøgata nederst i bildet.
Vefsn museum var sterkt involvert i bevaringsarbeidet og hjalp huseiere og håndverkere med restaurering, istandsetting og transformasjon etter antikvariske prinsipper av flere titalls bygninger. Vefsn museum ble også en sentral del av formidlingen av historien til Sjøgata-området. Fra 1996 ble de nye museumslokalene til Vefsn museum åpnet i brygga Sjøgata 31b, med basisutstillingen «Historien om en by».
I 2004 ble museet konsolidert til Stiftelsen Helgeland Museum, der museet fikk flere avdelinger. Utover 2000-tallet og frem til i dag, fikk museet 18 avdelinger i 18 av Helgelands kommuner. Erfaringene og prinsippene fra bygningsvernarbeidet i Sjøgata ble tatt med i vedlikeholds- og restaureringsarbeidet på andre avdelinger, der museet til sammen har fått bevart rundt 180 bygninger i samlingen sin i dag. Avdeling Vefsn, er fortsatt lokalisert på samme plass i Sjøgata, med museets administrasjon i midten av verneområdet. Bygningsvern har blitt en egen avdeling nord i verneområdet. Som oppfølger til arbeidet fra slutten av 1900-tallet, har museet og avdelingen Bygningsvern etablert et publikumsåpent bygningsvernsenter, der huseiere fra Sjøgata, men også fra hele Helgeland og Nordland kan henvende seg for råd innenfor bygningsvern og tradisjonshåndverk. Vefsn museum fortsetter med formidlingen av historie og tilbyr Sjøgata-vandring for allmenheten.
Bygningsvern i Vega verdensarvområde
I 2004 ble Vegaøyan skrevet inn i UNESCO (United Nations Educational, Scientific and Cultural Organization) sin liste over verdens kultur- og naturarv. Dette var det første norske kulturlandskapet som fikk verdensarvstatus. Årsaken til dette var Vegaøyans spesielle kulturlandskap, aktiviteter, og statusen som den eldste boplassen i Nord-Norge, som dateres til steinalderen.
”Vegaøyan viser hvordan generasjoner av fiskere og bønder gjennom de siste 1.500 år har opprettholdt en bærekraftig levemåte i et værhardt område nær Polarsirkelen, basert på den nå unike tradisjonen med ærfugldrift. Statusen er også en hyllest til kvinners bidrag til dunprosessen.”
– UNESCO verdensarvskomite 2004
Restaureringsarbeid
Gjennom overføringer fra Riksantikvaren til verdensarvområder, har Nordland fylkeskommune siden 2006 mottatt tilskudd til bygningsvern i Vegaøyan verdensarvområde. Nordland fylkeskommune har samarbeidet med Vega kommune, Stiftelsen Vegaøyan Verdensarv, Verdiskapingsprogrammet hos Riksantikvaren, Kulturminnefondet, Helgeland Museum og rekke andre organisasjoner og privatpersoner, i gjennomføringen av flere større og mindre prosjekter innen restaurering, reparasjon, kurs og utvikling av bygningsarven i verdensarvområdet og buffersonen. Museet har spesielt bidratt med rådgiving og opplegg i restaurerings- og reparasjonsarbeid ved flere bygninger og i organiseringen av kurs innenfor tradisjonshåndverk. I dag har museet to rådgivere på bygningsvernavdelingen som jobber fast med bygningsarven på Vega, og som har kontorplass på Vega Verdensarvsenter. Avdeling Bygningsvern utvikler samtidig et nytt bygningsvernsenter i den gamle prestegårdslåven på Gladstad, Vega.
