Vår krigshistoriske avdeling ligger i Lurøy, og når en besøker Grønsvik kystfort kan en fritt gå rundt i det som var det tyske forsvarsanlegget. Kystfortet ble bygget av tyskerne som en del av forsvarslinjen Atlanterhavsvollen som gikk fra den spansk/franske grensa i sør til Finland i nord, og skulle beskytte mot britiske og etter hvert amerikanske angrep.
Fra Grønsvik kystfort. Foto: Ketil Born
På Helgeland ble det opprettet ti batterier i Artillerigruppe Sandnessjøen. Det var 7 kystfort og 3 kanonbatteri i gruppen, og i kulturpunkt-appen kan du lære mer om kystfortene Sandnes på Nesna og Ylvingen på Vega.
Krigsminner langs veien
Kystfortet på Grønsvik er i likhet med mange av de tyske anleggene bygde av krigsfanger. Behandlingen av krigsfangene og forholdene under tvangsarbeidet er et av den norske krigshistoriens mørkeste kapittel, og Helgeland Museum har involvert seg for å gjøre denne delen av historien bedre kjent.
Blant annet deltar museet i Riksantikvarens «Prosjekt Nordlandsbanen: sovjetiske krigsfangers fangenskap og tvangsarbeid under andre verdenskrig», som har som formål å sette fokus på de over 2000 personene som døde ved byggingen av Nordlandsbanen og Polarbanen. Dette var stort sett sovjetiske krigsfanger som var satt til tvangsarbeid av tyskerne. Prosjektet er en del av Det norsk-russiske miljøsamarbeidet.
Helgeland Museum og Rana historielag var viktige i prosessen med å forhindre at deler av Dunderland fangeleir ble rasert i bygningen av den nye E6’en. Gjennom «Prosjekt Nordlandsbanen» har den opprinnelige minnestøtten blitt gjenreist og leiren har nå blitt tilrettelagt for besøkende. Resten etter fangeleiren ligger i Dunderland like ved E6, og er godt merket med skilt.
Kjører en den gamle veien over Korgfjellet, ferdes en på en av to veistrekninger i Nordland som utgjør Blodveiene. 640 jugoslaviske krigsfanger omkom på Korgfjellet under byggingen av veien, og de som jobbet på veien bodde i leire under forferdelige og inhumane forhold. Det er reist minnesmerker der leirene lå på hver side av fjellet og ved Korgen fjellstue. I 2017 ble det satt opp infotavler langs veien for å sørge for at denne brutale delen av krigshistorien og de menneskene som led og døde her ikke blir glemt.
Flyplassen i Hattfjelldal
Det var allerede inntegnet en flyplass på kartet over Hattfjelldal før okkupasjonen. Tyskerne trengte en plass for å mellomlande på veien til Narvik, og startet tidlig med å forbedre det som da bare var en helt enkel landingsplass. Dette resulterte i sterk tysk tilstedeværelse, og det ble etablert tre fangeleirer i forbindelse med byggingen av flyplassen og anleggene rundt. På det meste var det over 1000 tilreisende i Hattfjelldal. Helgeland Museums avdeling i Hattfjelldal, Fjellfolkets hus, ligger like ved flyplassen.
Flyplassen i Hattfjelldal i dag. Foto: Ketil Born
Motstand på Helgeland
Mange modige mennesker utførte ulike former for motstand under den tyske okkupasjonen, alltid med egen sikkerhet som innsats. Blant annet ble det smuglet våpen fra Storbritannia fra Helgelandskysten over fjellene til Grane og Vefsn. Våpensmuglingen ble oppdaget av Gestapo, og førte til en opprulling som er kjent som Majavasstragedien, og endte med at hele 24 menn fra Vevelstad, Grane og Vevelstad ble henrettet i Falstad leir i 1942. Det står i dag en minnestøtte over dem som mistet livet like ved Majavatn stasjon.
Liv Grannes i arbeid i London under krigen.
En som var sterkt involvert i motstandsarbeidet, men slapp unna med livet i behold var Liv Grannes fra Mojsøen. Hun tok del i motstandsarbeid fra krigens begynnelse, og som kontordame på politikammeret i Mosjøen hadde hun anledning til å forfalske pass og bevis, og fjerne brev med sensitiv informasjon fra tyskerne. Etter hvert ble hun britisk agent, og bidro aktivt til våpensmuglingen før hun måtte flykte til England i 1942. Politimestergården der hun jobbet er i dag en del av Helgeland Museum, og du kan her bli kjent den lenge glemte historien om hennes motstandsarbeid.
