Hopp til hovedinnhold

Krig og okkupasjonshistorie

4 minutter

De fem årene fra 1940 til 1945 preget hele Europa, og også Helgeland satt igjen med mange dype spor etter den tyske okkupasjonen.

Feltkanon i utstillingen på Grønsvik kystfort, Lurøy

Vår krigshistoriske avdeling ligger i Lurøy, og når en besøker Grønsvik kystfort kan en fritt gå rundt i det som var det tyske forsvarsanlegget. Kystfortet ble bygget av tyskerne som en del av forsvarslinjen Atlanterhavsvollen som gikk fra den spansk/franske grensa i sør til Finland i nord, og skulle beskytte mot britiske og etter hvert amerikanske angrep.

Utsikt mot sørvest fra Grønsvik kystfort, Lurøy

Fra Grønsvik kystfort. Foto: Ketil Born

På Helgeland ble det opprettet ti batterier i Artillerigruppe Sandnessjøen. Det var 7 kystfort og 3 kanonbatteri i gruppen, og i kulturpunkt-appen kan du lære mer om kystfortene Sandnes på Nesna og Ylvingen på Vega.

 

Krigsminner langs veien

Kystfortet på Grønsvik er i likhet med mange av de tyske anleggene bygde av krigsfanger. Behandlingen av krigsfangene og forholdene under tvangsarbeidet er et av den norske krigshistoriens mørkeste kapittel, og Helgeland Museum har involvert seg for å gjøre denne delen av historien bedre kjent.

Blant annet deltar museet i Riksantikvarens «Prosjekt Nordlandsbanen: sovjetiske krigsfangers fangenskap og tvangsarbeid under andre verdenskrig», som har som formål å sette fokus på de over 2000 personene som døde ved byggingen av Nordlandsbanen og Polarbanen. Dette var stort sett sovjetiske krigsfanger som var satt til tvangsarbeid av tyskerne. Prosjektet er en del av Det norsk-russiske miljøsamarbeidet.

Helgeland Museum og Rana historielag var viktige i prosessen med å forhindre at deler av Dunderland fangeleir ble rasert i bygningen av den nye E6’en. Gjennom «Prosjekt Nordlandsbanen» har den opprinnelige minnestøtten blitt gjenreist og leiren har nå blitt tilrettelagt for besøkende. Resten etter fangeleiren ligger i Dunderland like ved E6, og er godt merket med skilt.

Kjører en den gamle veien over Korgfjellet, ferdes en på en av to veistrekninger i Nordland som utgjør Blodveiene. 640 jugoslaviske krigsfanger omkom på Korgfjellet under byggingen av veien, og de som jobbet på veien bodde i leire under forferdelige og inhumane forhold. Det er reist minnesmerker der leirene lå på hver side av fjellet og ved Korgen fjellstue. I 2017 ble det satt opp infotavler langs veien for å sørge for at denne brutale delen av krigshistorien og de menneskene som led og døde her ikke blir glemt.

Flyplassen i Hattfjelldal

Det var allerede inntegnet en flyplass på kartet over Hattfjelldal før okkupasjonen. Tyskerne trengte en plass for å mellomlande på veien til Narvik, og startet tidlig med å forbedre det som da bare var en helt enkel landingsplass. Dette resulterte i sterk tysk tilstedeværelse, og det ble etablert tre fangeleirer i forbindelse med byggingen av flyplassen og anleggene rundt. På det meste var det over 1000 tilreisende i Hattfjelldal. Helgeland Museums avdeling i Hattfjelldal, Fjellfolkets hus, ligger like ved flyplassen.

Hattfjelldal. Småfly på flyplassen med Arbor i Bakgrunnen

Flyplassen i Hattfjelldal i dag. Foto: Ketil Born

 

Motstand på Helgeland

Mange modige mennesker utførte ulike former for motstand under den tyske okkupasjonen, alltid med egen sikkerhet som innsats. Blant annet ble det smuglet våpen fra Storbritannia fra Helgelandskysten over fjellene til Grane og Vefsn. Våpensmuglingen ble oppdaget av Gestapo, og førte til en opprulling som er kjent som Majavasstragedien, og endte med at hele 24 menn fra Vevelstad, Grane og Vevelstad ble henrettet i Falstad leir i 1942. Det står i dag en minnestøtte over dem som mistet livet like ved Majavatn stasjon.

Damen Liv Grannes som prater i telefonen ved en kontorpult

Liv Grannes i arbeid i London under krigen.

En som var sterkt involvert i motstandsarbeidet, men slapp unna med livet i behold var Liv Grannes fra Mojsøen. Hun tok del i motstandsarbeid fra krigens begynnelse, og som kontordame på politikammeret i Mosjøen hadde hun anledning til å forfalske pass og bevis, og fjerne brev med sensitiv informasjon fra tyskerne. Etter hvert ble hun britisk agent, og bidro aktivt til våpensmuglingen før hun måtte flykte til England i 1942. Politimestergården der hun jobbet er i dag en del av Helgeland Museum, og du kan her bli kjent den lenge glemte historien om hennes motstandsarbeid.

Cirka 10 000 f.v.t. - 4000 f.v.t. Eldre steinalder

Se innhold Se innhold

Ca. 8500 f.v.t.

Fangstfolk, jegere og fiskere holder til på Vega. De bor i enkle telt eller små hytter i strandsona, og driver organisert fangst og fiske.

4000 f.v.t. - cirka 1800 f.v.t. Yngre steinalder

Se innhold Se innhold

Ca. 3900 f.v.t.-2350 f.v.t.

Gjenstander fra Sør-Skandinavia brukes særlig på kysten av Sør- og Midt-Helgeland. Blant annet prestisjedolker fra Nord-Jylland. Det forteller om vareutveksling.

Cirka 1700 f.v.t. - cirka 500 f.v.t. Bronsealderen

Se innhold Se innhold

Ca. 1800-500 f.v.t.

En mengde helleristninger lages på Tro, Flatøya og Rødøya i Alstahaug. de viser hval, elg, sel, båter, hester, fotsåler, abstrakte figurer, og det som er tolket som en skiløper. «Skiløperen» ser du i Helgeland Museums logo.

Se innhold Se innhold

Ca. 800-700 f.v.t.

Et bronsesverd begraves på Remmen i Tomsvik på Tomma i Nesna.

På Hillstad i Brønnøy garves to bronseøkser ned i jorda under en steinhelle. Kanskje er det offergaver?

500 f.v.t. - 550 Yngre jernalder

550 - 800 Merovingertid

Se innhold Se innhold

Ca. 200-800

Ringforma tunanlegg bygges og brukes. På Helgeland er ringtun funnet i Vassås i Bindal, Mo i Brønnøy, Leikenga på Tjøtta, Hov på Løkta i Dønna og Botnmoen i Kobberdal på Løkta. I tillegg er ett oppdaget på Øysund i Meløy på grensa mellom Helgeland og Salten.

Se innhold Se innhold

Ca. år 500 og fremover

Høvdingdømmer dannes flere steder: på Dønna, Tjøtta, Torgar i Brønnøy og Sandnes i Alstahaug.

800 - 1066 Vikingtid

Se innhold Se innhold

873

Sigrid Sigurdsdotter på Sandnes (født ca. 850) har vært enke i ett år. Hun gifter seg med Torolv Kveldulvson fra Fjordane. De bor først i Torgar i Brønnøy, deretter på Sandnes etter hennes far dør. Torolv er kongens skatteoppkrever.

1066 - 1537 Middelalder

1537 - 1660 Reformasjon

Se innhold Se innhold

1647 - Dikterpresten Petter Dass blir født

Petter Dass ble muligens født på Herøy 1647. Han var prest, jekteskipper, proprietær og forfatter. Mest kjent for samtiden som salmedikter med bl. a. salmen Herre gud ditt dyre navn og ære.

1660 - 1814 Enevelde

Se innhold Se innhold

1804

Mathias Bonsach Krogh blir utnevnt til første biskop i det nyopprettede bispedømmet Nordlandene og Finnmark. Samme år utnevnes han til sogneprest i Alstahaug prestegjeld. Alstahaug kirke blir Nord-Norges første domkirke.

1814 - 1884 Embetsmannsstaten

1884 - 1930 Industrialisering

Se innhold Se innhold

1901

Sandsundværulykka med storm og springflo 22. januar rammer 254 fiskere og tar livet til 34 mennesker i løpet av noen få timer. Kiste fra Sandsundvær kan ses på Herøy bygdesamling

1918 - 1940 Mellomkrigstid

1940 - 1945 Andre verdenskrig

1945 - 1972 Etterkrigstid

Se innhold Se innhold

1950-tallet

I denne perioden får mange helgelendinger innlagt strøm i husene sinde. Besøk Rana museum som har utstilling om husholdningsredskaper på strøm.

1972 - 2000 Oljealderen

2000 - Informasjonenes tidsalder

Eldre steinalder
Yngre steinalder
Bronsealderen
Yngre jernalder
Merovingertid
Vikingtid
Middelalder
Reformasjon
Enevelde
Embetsmannsstaten
Industrialisering
Mellomkrigstid
Andre verdenskrig
Etterkrigstid
Oljealderen
Informasjonenes tidsalder

På denne siden bruker vi informasjonskapsler (cookies) og andre teknologier for å tilby deg så hyggelig brukeropplevelse som mulig. Du kan lese mer om dette under våre personvernvilkår. Ved å klikke på "Godta alle", samtykker du i bruken av slike teknologier.