Hopp til hovedinnhold

Skogbruk

6 minutter

De store skogsområdene på Helgeland er fulle av historie.

Svenningdalen fløterdam i Grane

Mange forbinder Helgeland først og fremst med kystkultur og øyliv, men regionen byr også på flotte skogsområder. Skogen var en viktig ressurs i naturalhusholdningen, der en selv laget og skaffet det en trengte. Ikke bare tømmer og ved, men også never, bark, trekull, tjære, vilt, bær og dyrefôr var viktige ressurser fra skogen. Hogst drev en om vinteren, og fraktet tømmer ved hjelp av hester på snøføre.

Åtte menn med sag og økser fremfor skogsstue i snø.

Skogsstue i Visten rundt 1908. Foto: Helgeland Museum

Engelskbruket

Starten på industrielt skogbruk på Helgeland har en spesiell historie. I 1865 kjøpte nemlig fem engelskmenn Vefnsrydningene fra godseieren Fredrik Holst, og etablerte «The of North og Europe Land and Mining Company ltd.». Engelske sportfiskere hadde allerde i flere tiår oppsøkt den lakserike elven Vefsna, og sett at skogene i området var fulle av godt trevirke. Den industrielle revolusjonen førte til økt behov for byggematerial, og i etterkant av den fransk-tyske krigen i 1870-71 var det gode tømmerpriser. På Halsøy like nord fra Mosjøen sentrum, ble det etablert en moderne dampsag som på folkemunne fikk navnet Engelskbruket.

Etter tjue år med stortstilt drift uten særlig tanke for gjenvekst og foryngelse, var det ikke mer skog som kunne nyttes som sagtømmer i de tre kommunene. Den samme formen for drift drev Risøybruket i Bindal som inspirert av Engelsbruket ble startet opp i 1875 av to nordmenn, som begge hadde erfaring fra utenlandsk trelastindustri.

Viser del av utstillingen ved Bindal museum

Utstillingen på Bindal museum formidler skogbrukshistorie. Foto: Odd Walter Bakksjø

Stordriften nordpå førte til at Stortinget i 1892 vedtok en lov som gjeninnførte forbud mot utførelse av trevirke fra Nordland, Troms og Finnmark. Resultatet ble at engelskmennene solgte skogen delvis til private og delvis til staten. Dampsagen på Halsøy kom i drift på norske hender, og skogbruket tok seg etter hvert opp igjen.

Sagbruket Nesbruket på Halsøy med plankestabler

Nesbruket som avløste engelsbruket på Halsøy, her på 1930-tallet. Foto: Gjertin Svartvassmo/Helgeland Museum

Samtidig som skogen ble hogget ned vokste byen frem. Et besøk ved Vefsn museum gir innblikk i hvordan skogbruket til engelskmennene var med på å gi Mosjøen tidlig bystatus.

100 år med tømmerfløyting

For å frakte den store mengden tømmer ut til sagbruket var det nødvendig å benytte seg av elva Vefsna med sidevassdrag. Tømmerfløyting var ikke kjent kunnskap langs Vefsna, og det ble derfor hentet folk sørfra med erfaring fra fløyting. Tømmerfløytinga var et krevende og farlig arbeid, der en risikerte å havne i klem mellom de store stokkene. Samtidig kunne det være et spennende avbrekk fra det tunge hogstarbeidet. Den siste tømmerfløytinga på Vefsna var i 1968, da ble all frakt av tømmeret flyttet over på tømmerbiler.

Omslag av boka Vefsnavassdraget 100 år med tømmerfløyting

Boka «Vefsnavassdraget – 100 år med tømmerfløting» kom ut i 2018, og gir en fyldig presentasjon av tømmerfløytingas historie og kulturminner knyttet til fløytinga.

Elvebåtene var viktige i fløytinga, og Vefsna har sin egen modell. Helgeland Museum arrangerte i 2015 et kurs sammen med Vefsna regionalpark i bygging av elvebåten. I videoen kan en følge prosessen fra uttak av emner i skogen til båten er på vannet.

Skogens kulturminner

Det ble i «engelsktiden» bygd en mengde fløteranlegg og skogstuer. I forbindelse med utgivelsen av de to bøkene om Vefsnavassdraget «100 år med tømmerfløyting» og  «Skogsarbeiderliv og skogstuer» har det blitt gjort et stort arbeid med registrering og kartlegging av kulturminner knyttet til skogsdriften i kommunene Grane, Hattfjelldal og Vefsn.

Omslag av boka Vefsnavassdraget Skogsarbeiderliv og skogsstuer

Boka «Skogsarbeiderliv og skogstuer» kom ut i 2021, og gir et spennende innblikk i 150 år med skogsarbeid på Helgeland.

Et besøk på Grane bygdetun gir anledning til å ta en nærmer kikk på en av skogsstuene. Skogsstua ble oppført av engelskbruket på Båfjellet i 1865. Den er i to etasjer med stall nederst, som vitner om hestens viktige rolle i den tidens skogbruk.

Viser skogsstua på Grane bygdetun med snø på taket

Skogstue satt opp på Båfjellet av engelskbruket i 1865. Foto: Are Halse

Trehistorie

Tømmer kan gi oss viktig informasjon om alderen på bygninger, både gjennom spor av typen verktøy som ble brukt i bearbeidingen, men også gjennom analyse av vekstmønsteret til årringene, som kalles dendrokronologiske undersøkelser.

Person som tar boreprøve fra levende tre.

Museumsarbeid kan også være skogsarbeid. Her tas det boreprøver fra levende tre. Foto: Helgeland Museum

Trærnes vokst varierer med klima noe som viser igjen i bredden på årringene, og slik er det mulig å lage et tidskart for skogen i et gitt område. Denne årringskronologien må bygges opp med prøver fra både levende tre og bygninger med kjent byggeår. Om tømmeret i bygningen har barkkant slik at den ytterste årringen er bevart er det mulig å anslå hvilket årstall treets vekst ble avsluttet, altså når det ble hogd.

Boreprøver fra tømmer merket

Boreprøver fra Rynesstua på Vefsn bygdetun. Foto: Helgeland Museum

Bygningsvern og tradisjonshåndverk er viktige satsingsområder for Helgeland Museum. Denne filmen er fra et kurs museet arrangerte, der et knippe håndverkere fikk følge treets ferd fra det står på rot til det er ferdig laftet. Vi begynner i skogen med syngende sager og svingende økser.

 

 

Kilder

Stortinget – Indstilling fra landbruksgkomitten angaaende kgl. forslag til lov inneholdende frobud mod udførsel af trævirke m.v. fra Nordland, Tromsø og Finmarksen Amter. (Oth.prp.no.24)

Halse, Are, Halle Heggli, Arild Tokle, Kari Wærum og Kjell Magne Øksendal (red.). Vefsnavassdraget – 100 år med tømmerfløyting. Mosjøen: Selhornet, 2018

Halse, Are, Halle Heggli, Håmund Ivarrud, Arild Tokle, Kari Wærum og Kjell Magne Øksendal (red.). Vefsnavassdraget – Skogsarbeiderliv og skogstuer. Mosjøen: Selhornet, 2021

Cirka 10 000 f.v.t. - 4000 f.v.t. Eldre steinalder

Se innhold Se innhold

Ca. 8500 f.v.t.

Fangstfolk, jegere og fiskere holder til på Vega. De bor i enkle telt eller små hytter i strandsona, og driver organisert fangst og fiske.

4000 f.v.t. - cirka 1800 f.v.t. Yngre steinalder

Se innhold Se innhold

Ca. 3900 f.v.t.-2350 f.v.t.

Gjenstander fra Sør-Skandinavia brukes særlig på kysten av Sør- og Midt-Helgeland. Blant annet prestisjedolker fra Nord-Jylland. Det forteller om vareutveksling.

Cirka 1700 f.v.t. - cirka 500 f.v.t. Bronsealderen

Se innhold Se innhold

Ca. 1800-500 f.v.t.

En mengde helleristninger lages på Tro, Flatøya og Rødøya i Alstahaug. de viser hval, elg, sel, båter, hester, fotsåler, abstrakte figurer, og det som er tolket som en skiløper. «Skiløperen» ser du i Helgeland Museums logo.

Se innhold Se innhold

Ca. 800-700 f.v.t.

Et bronsesverd begraves på Remmen i Tomsvik på Tomma i Nesna.

På Hillstad i Brønnøy garves to bronseøkser ned i jorda under en steinhelle. Kanskje er det offergaver?

500 f.v.t. - 550 Yngre jernalder

550 - 800 Merovingertid

Se innhold Se innhold

Ca. 200-800

Ringforma tunanlegg bygges og brukes. På Helgeland er ringtun funnet i Vassås i Bindal, Mo i Brønnøy, Leikenga på Tjøtta, Hov på Løkta i Dønna og Botnmoen i Kobberdal på Løkta. I tillegg er ett oppdaget på Øysund i Meløy på grensa mellom Helgeland og Salten.

Se innhold Se innhold

Ca. år 500 og fremover

Høvdingdømmer dannes flere steder: på Dønna, Tjøtta, Torgar i Brønnøy og Sandnes i Alstahaug.

800 - 1066 Vikingtid

Se innhold Se innhold

873

Sigrid Sigurdsdotter på Sandnes (født ca. 850) har vært enke i ett år. Hun gifter seg med Torolv Kveldulvson fra Fjordane. De bor først i Torgar i Brønnøy, deretter på Sandnes etter hennes far dør. Torolv er kongens skatteoppkrever.

1066 - 1537 Middelalder

1537 - 1660 Reformasjon

Se innhold Se innhold

1647 - Dikterpresten Petter Dass blir født

Petter Dass ble muligens født på Herøy 1647. Han var prest, jekteskipper, proprietær og forfatter. Mest kjent for samtiden som salmedikter med bl. a. salmen Herre gud ditt dyre navn og ære.

1660 - 1814 Enevelde

Se innhold Se innhold

1804

Mathias Bonsach Krogh blir utnevnt til første biskop i det nyopprettede bispedømmet Nordlandene og Finnmark. Samme år utnevnes han til sogneprest i Alstahaug prestegjeld. Alstahaug kirke blir Nord-Norges første domkirke.

1814 - 1884 Embetsmannsstaten

1884 - 1930 Industrialisering

Se innhold Se innhold

1901

Sandsundværulykka med storm og springflo 22. januar rammer 254 fiskere og tar livet til 34 mennesker i løpet av noen få timer. Kiste fra Sandsundvær kan ses på Herøy bygdesamling

1918 - 1940 Mellomkrigstid

1940 - 1945 Andre verdenskrig

1945 - 1972 Etterkrigstid

Se innhold Se innhold

1950-tallet

I denne perioden får mange helgelendinger innlagt strøm i husene sinde. Besøk Rana museum som har utstilling om husholdningsredskaper på strøm.

1972 - 2000 Oljealderen

2000 - Informasjonenes tidsalder

Eldre steinalder
Yngre steinalder
Bronsealderen
Yngre jernalder
Merovingertid
Vikingtid
Middelalder
Reformasjon
Enevelde
Embetsmannsstaten
Industrialisering
Mellomkrigstid
Andre verdenskrig
Etterkrigstid
Oljealderen
Informasjonenes tidsalder

På denne siden bruker vi informasjonskapsler (cookies) og andre teknologier for å tilby deg så hyggelig brukeropplevelse som mulig. Du kan lese mer om dette under våre personvernvilkår. Ved å klikke på "Godta alle", samtykker du i bruken av slike teknologier.