Hopp til hovedinnhold

Ukas objekt - uke 20

Visste du at utgangspunktet for broderiet til Nordlandsbunaden en gang ble brukt som dekorasjon i en lekestue? 

Den første Nordlandsbunaden

Den første utforma Nordlandsbunaden kom til Vefsn Museum i 1996 og fikk museumsnummer VBH.G.009426. De fleste vil i dag likevel kjenne den som «Prøvebunaden» eller «Nordlandsbunaden».

Prøvebunaden var den første utforma versjonen av Nordlandsbunaden som ble godkjent av Hålogaland ungdomslag sommeren 1928.

Historien til Nordlandsbunaden er mange og ulike, og en kan friste seg til å si at historiene er like forskjellig som antall Nordlandsbunader. Man trekke trådene og utformingen til bunaden helt tilbake til midten av 1920-tallet. Den ble til gjennom et årelangt arbeid med både gransking og utforminger ledet av en rekke kvinner i miljøet rundt Vefsn Folkehøgskole og ungdomslagsbevegelsen.


Da de skulle sette sammen den første versjonen av Nordlandsbunaden tok de inspirasjon fra flere hold. Blant annet er formen til livstykket inspirert av en brudekjole fra Ravassåsen, mens stakken er utformet slik skjørtet var på kjoler fra 1840- og 1850-tallet. Broderiet til bunaden tar utgangspunkt i to tøystykker fra sent 1700- til tidlig 1800-tall, med rokokkomønster. Historien sier at disse to tøystykkene en gang ble brukt til å pynte veggen på en lekestue før de ble grunnlaget for broderiet til Nordlandsbunaden. Man har lenge omtalt disse to tøystykkene som en lomme og bringeklut, men nye undersøkelser viser imidlertid at disse en gang kan ha vært del av en lue.

I etterkant av utformingen av den første bunaden har det blitt gjort flere endringer i årenes løp. For eksempel har broderiet blitt noe forenklet og man kan i dag bruke tre sølvhekter på fremsiden, mens det tidligere var vanlig med to. Da den første versjonen av bunaden ble laget var det kun utformet et liv og en stakk. I årenes løp har det derfor kommet til flere elementer og i dag består Nordlandsbunaden av liv, stakk, hvit linskjorte med broderi, rutete forkle, tørkle, lue, cape og en lomme (hengende veske), samt sølv.

Foto: Bjørnar Pedersen

Egentlig så var ønsket at «Prøvebunaden» skulle bli sydd i grønt klede, men siden det var utfordringer med å få tak i stoffet så ble den heller laget i blått, og en kan derfor i dag fritt velge mellom en blå eller grønn Nordlandsbunad.


Referanser:

Kvam, U. I. (2018). Min Bunad: Nordlandsbunaden. J.M. Stenersens Forlag AS.

Jacobsen, K. S. (2018). Nye funn omkring originalbroderiet til nordlandsbunaden. Årbok for Helgeland 2018 (s. 7-23). Helgeland Historielag. 

Smørvik, P. (2017). Nordlandsbunaden: meir enn berre ein tanke. I P. Smørvik, R. Tuven & B. Pedersen (Red.), Nordlandsbunaden for kvinner (s. 7-25). Vefsn Museumslag.

Hopp over tidslinje

Hvordan bruke tidslinjen?

For å bruke tidslinjen kan du bruke TAB-tasten for å navigere deg gjennom punktene. Naviger deg gjennom de forskjellige epokene ved å bruke pil-tastene til høyre og venstre.

Cirka 10 000 f.v.t. - 4000 f.v.t. Eldre steinalder

Ca. 4000 f. v. t.

Fangstfolk og fiskere søker ly i Kirkehelleren på Sanna i Træna. De spiser sel, fisk, småhval og sjøfugl.

Ca. 8500 f.v.t.

Fangstfolk, jegere og fiskere holder til på Vega. De bor i enkle telt eller små hytter i strandsona, og driver organisert fangst og fiske.

4000 f.v.t. - cirka 1800 f.v.t. Yngre steinalder

Ca. 3900 f.v.t.-2350 f.v.t.

Gjenstander fra Sør-Skandinavia brukes særlig på kysten av Sør- og Midt-Helgeland. Blant annet prestisjedolker fra Nord-Jylland. Det forteller om vareutveksling.

Ca. 2000 f.v.t.-1500 f.v.t.

Bofaste jegerfolk holder til i skogene på indre Helgeland

Cirka 1700 f.v.t. - cirka 500 f.v.t. Bronsealderen

Ca. 1800-500 f.v.t.

En mengde helleristninger lages på Tro, Flatøya og Rødøya i Alstahaug. de viser hval, elg, sel, båter, hester, fotsåler, abstrakte figurer, og det som er tolket som en skiløper. «Skiløperen» ser du i Helgeland Museums logo.

Ca. 800-700 f.v.t.

Et bronsesverd begraves på Remmen i Tomsvik på Tomma i Nesna.

På Hillstad i Brønnøy garves to bronseøkser ned i jorda under en steinhelle. Kanskje er det offergaver?

500 f.v.t. - 550 Yngre jernalder

550 - 800 Merovingertid

Ca. 200-800

Ringforma tunanlegg bygges og brukes. På Helgeland er ringtun funnet i Vassås i Bindal, Mo i Brønnøy, Leikenga på Tjøtta, Hov på Løkta i Dønna og Botnmoen i Kobberdal på Løkta. I tillegg er ett oppdaget på Øysund i Meløy på grensa mellom Helgeland og Salten.

Ca. år 500 og fremover

Høvdingdømmer dannes flere steder: på Dønna, Tjøtta, Torgar i Brønnøy og Sandnes i Alstahaug.

800 - 1066 Vikingtid

Ca. 1000

Noen risser inn runer i esjeberget på Æsøya i Vevelstad

873

Sigrid Sigurdsdotter på Sandnes (født ca. 850) har vært enke i ett år. Hun gifter seg med Torolv Kveldulvson fra Fjordane. De bor først i Torgar i Brønnøy, deretter på Sandnes etter hennes far dør. Torolv er kongens skatteoppkrever.

Ca. 965

Hårek på Tjøtta blir født

1066 - 1537 Middelalder

Ca. 1150-1200

Herøy, Alstahaug og St. Knuts kirke på Tilrem i Brønnøy, samt Brønnøy kirke bygges.

1100-1200

Tørrfisk blir den dominerende eksportvaren

1400-tallet

Noen mister eller begraver en gullring i jorda på Sanna i Træna. Inngravert i ringen står det «Buro, berto, beriora», et formular for å stoppe blod

1537 - 1660 Reformasjon

1647 - Dikterpresten Petter Dass blir født

Petter Dass ble muligens født på Herøy 1647. Han var prest, jekteskipper, proprietær og forfatter. Mest kjent for samtiden som salmedikter med bl. a. salmen Herre gud ditt dyre navn og ære.

1604

Helgeland innlemmes i Nordlandenes len (opprettet i 1598)

1660 - 1814 Enevelde

1767

Jekteskipper Zahl på Nordvika på Dønna oppretter bygdefarskontrakt med allmuen.

1804

Mathias Bonsach Krogh blir utnevnt til første biskop i det nyopprettede bispedømmet Nordlandene og Finnmark. Samme år utnevnes han til sogneprest i Alstahaug prestegjeld. Alstahaug kirke blir Nord-Norges første domkirke.

1814 - 1884 Embetsmannsstaten

1884 - 1930 Industrialisering

1900

Bergh-brygga på Leland står ferdig, etter at den forrige brant.

1901

Sandsundværulykka med storm og springflo 22. januar rammer 254 fiskere og tar livet til 34 mennesker i løpet av noen få timer. Kiste fra Sandsundvær kan ses på Herøy bygdesamling

1918 - 1940 Mellomkrigstid

1939

Velfjord historielag stiftes 4. november. Harald Strøm er formann. Se Strøm minnetun.

1931

Elsa Laula Renberg dør av tuberkulose på Brønnøy sykehjem. Hun ble 53 år.

1928

Nordlandsbunaden for kvinner er ferdig konstruert. Lær mer om bunaden på Vefsn museum!

1923

Gullfeber i Bindal etter at en av verdens rikeste gullårer blir påvist i kommunen.

1923

Halve Hemnesberget ødelegges i brann

1940 - 1945 Andre verdenskrig

1942

Våren 1942 begynte bygginga av hærkystfort (HKB) 16/974 Grönsviken kystfort. Fortet sto ferdig i desember samme år. Besøk Grønsvik kystfort. 

1940

9. mai krysset tyskerne grensa til Nordland. felttoget gjennom Nordland starter.

1945 - 1972 Etterkrigstid

1955

I oktober dette året starter produksjonen av Nesnalobben på Nesna.

1950-tallet

I denne perioden får mange helgelendinger innlagt strøm i husene sinde. Besøk Rana museum som har utstilling om husholdningsredskaper på strøm.

1946

Stortinget vedtar med 102 mot 42 stemmer at et jernverk skal bygges på Mo i Rana.

1949

Einar Mathisen Nordfjellmark leverer en gammel sammenknyttet skinnsekk til Velfjord bygdemuseum. Den skal ikke åpnes, og har siden hengt uåpnet i museet.

1972 - 2000 Oljealderen

1997

Petter Dass-kapellet på Træna står ferdig.

2000 - Informasjonenes tidsalder

Eldre steinalder
Yngre steinalder
Bronsealderen
Yngre jernalder
Merovingertid
Vikingtid
Middelalder
Reformasjon
Enevelde
Embetsmannsstaten
Industrialisering
Mellomkrigstid
Andre verdenskrig
Etterkrigstid
Oljealderen
Informasjonenes tidsalder

På denne siden bruker vi informasjonskapsler (cookies) og andre teknologier for å tilby deg så hyggelig brukeropplevelse som mulig. Du kan lese mer om dette under våre personvernvilkår. Ved å klikke på "Godta alle", samtykker du i bruken av slike teknologier.