Fortellerkveld: Moholmen
Rana historielag arrangerer fortellerkveld i Amfisalen ved Helgeland Museum, Mo i Rana, i Momentbygget. Tema er den førindustrielle bebyggelsen på Moholmen, og Dagfinn Christensen forteller.
Moholmen er den eldste delen av Mo i Rana. Bebyggelsen begynte som naust og kirkebuer og ble åsted for «lappemarked» og senere tiendebytte. Lars Aagaard Meyer etablerte sin handelsvirksomhet i Rana fra 1854 på og omkring Moholmen. Området hadde sin glanstid som boligsted tidlig på 1900-tallet, bl.a. med mange kafeer. Det ble også bygget dampskipskai. I 1950 startet diskusjonen om vern eller rivning, som resulterte i det «kompromisset» vi har fått i dag.
Kaffe og vafler fås kjøpt hos Tanjas The View.
Kulturminnedagene
I forbindelse med Kulturminnedagene ønsker vi å utforske hvordan kulturminner og museet kan være en aktiv introduksjonsarena for nye innbyggere. Vi ønsker også å formidle, involvere og engasjere både nye og gamle innbyggere i byutviklingen fra det førindustrielle Mo til etterkrigstidens eksplosive befolkningsvekst som følge av jernverket – med en parallell til dagens industriutvikling og forventede vekst. På denne måten møtes samtid og fortid, med det mål å gi alle muligheten til å ta eierskap i historien og utviklingen i egen by.
I den anledning ønsker vi å vise fram store deler av Bymodellen inne i museets arealer. Bymodellen er en gjengivelse av den «førindustrielle» bebyggelsen i Mo (1920-1950) i målestokk 1:100 laget av ranværingen Helge Monsen. Modellen er laget i moduler, som til sammen utgjør en flate på rundt 80-90 kvm. Den har tidligere stått framme i museets gamle lokaler, samt vært utstilt på et kjøpesenter over en periode. Der fikk den hard medfart, og modellen er nå tilbake på museet, og frivillige er i gang med å restaurere den. Mange etterspør å se bymodellen i sin helhet igjen, men den er arealkrevende både å vise fram og å oppbevare. Derfor stiller vi den ut for en periode mens vi jobber med et prosjekt for å digitalisere modellen, og gjøre den mer tilgjengelig for alle.
Med vedtaket om å etablere et jernverk på Mo fulgte en eksplosiv befolkningsvekst og derav et stort behov for nye boliger. Etter 1946 skulle Mo endre utseende temmelig fullstendig, med ei estetisk utforming som var preget av funksjonalismen. I forlengelsen av bymodellen forteller vi historien om hvordan stedet utviklet seg fra bygd til by, og om trangbodd trivsel og mistrivsel. For mange representerte Mo og Jernverket drømmen om et bedre liv i det moderne industrisamfunnet, men ikke alle fant seg til rette i den nye tilværelsen med skiftgang og tynne vegger.
