En utstilling om gamle julekort på Nesna museum
I adventstida viser museets avdeling på Nesna fram gamle julekort. Eldre kort fra samlingene er trykt opp i stort format, og vi har stilt ut noen av de originale kortene. Museet har åpent til og med 18. desember mandag-fredag kl. 11.00-15.00 Vi har også en liten museumsbutikk med drops, bøker, litt julepynt og andre ting som er godt egnet som gaver, og vi har julenissens postkasse hvor du fram til 10. desember kan sende brev til nissen. Velkommen.
Om utstillingen
Noen av julekortene vi viser i utstillinga kommer fra Langset. De ble gitt til museet av Erlend Langset og John Fagertun og har tilhørt deres formødre / forfedre. Resten har tilhørt Edvard Ørnes (f. 1899- d. 1985) fra Handnesøya. Flere av kortene mottok han allerede som barn. Det eldste kortet er fra 1909. I samlingen finnes også en del kort sendt til hans kone Ragnhild Johansen Sandvær, opprinnelig fra Nord-Solvær i Lurøy. De fleste julekortene ble sendt innen Helgeland. Ikke alle er postlagt så noen av kortene har sikkert fungert nærmest som overrekkingskort.
I museets julekortsamling finnes mengdevis av motiver i forskjellige varianter. Det er de tradisjonelle julesymbolene som nisser, vinter, lek, griser, dompaper, julepynt, stilleben av julemåltid, glade barn og vinteraktiviteter ispedd et par kort med mer religiøst budskap. I tillegg har vi kort med mer årstidsnøytrale motiver.
Om julekortet
Billedmessig var forgjengeren til julekortet visittkortene som på 1700- og 1800-tallet ble brukt i flere europeiske land – også i Norge. Disse hilsningskortene var ikke postkort, men overrekkingskort, gjerne gitt i forbindelse med festlige anledninger som jul, nyttår og fødselsdager.
Fra England
Det første kjente trykte julekort i moderne forstand, med motiv knyttet til julefeiring, ble lagd av en engelsk kunstner i 1843. Cole-Horsley-kortet viser en familie samlet rundt et bugnende julebord med hevete glass; det hele omkranset av fattige som mottar almisser. På grunn av skålingen vakte kortet forargelse i avholdskretser.
Norges første julekort
Forlaget Beyer i Bergen trykte trolig det første norske julekortet i 1870. Kortet med to kaffe- eller tedrikkende damer, har påskriften «Glædelig jul», og var et overrekkingskort. I Norge ble ikke private kort tillatt sendt per post før i 1883. Her i landet ble julekort særlig populært de første tiårene av 1900-tallet. Postgangen var da blitt bedre, og trykkeriene sørget for billigere kort med varierte motiv. Helt fram til 1982 var portoen dyrere hvis kortet hadde påskrevet mer enn fem ord.
Motiv
Mange av de tidlige kortene var importert, særlig fra Tyskland, men etter hvert også fra Danmark og England. Det påvirket motivene som gjerne besto av den tyske «weihnachtsmann», glade barn som gikk rundt juletreet, barn og dyr, europeiske vinterlandskap eller småbyer, samt religiøse motiv med Jomfru Maria og Jesusbarnet.
De norskproduserte kortene kunne framstille nasjonalromantiske scener – med budeier, fjorder, fjell og bunader – og etter hvert helter, for eksempel polfarere. Andre populære motiv var nisser, julenek, vinterstemning på landet med kanefart, skigåing eller lignende. Dyr – rev, elg, hest og særlig gris – hørte også jula til. I mellomkrigstiden var fugler som dompap populært. Også ordinære prospektkort ble benyttet som julekort.
Julekortet påvirkes av historiske hendelser, nye oppfinnelser, trykkemetoder, moter og kulturelle verdier og uttrykksformer. Nå sendes stadig flere julehilsninger digitalt, men noen millioner julekort sendes fortsatt per post i Norge. Når vi i dag poster kort med fjøsnisser, vinterlandskap, stabbur og dompap viser det at vi har beholdt den nasjonalromantiske tradisjonen fra hundre år tilbake i tid.
