Ordet sagn kommer fra det norrøne verbet segja, som betyr «å fortelle». Et sagn er en dramatisk og minneverdig fortelling som har blitt formidlet muntlig gjennom generasjoner. Det finnes ulike typer sagn, men felles for dem er at de har levd på folkemunne og vært en viktig del av vår muntlige tradisjon.
Sagn har blitt fortalt over store geografiske områder. Den norske sagntradisjonen inkluderer ofte fortellinger med internasjonalt opphav, som har blitt omplantet og tilpasset norske og lokale forhold. Selv om historiene kan være like i sin kjerne, får de et særegent lokalt preg.
Sagn, på lik linje med myter og eventyr, er et uttrykk for menneskelig samspill og forestillingsevne. Men et kjennetegn ved sagn er at de ofte gir seg ut for å være sanne. I motsetning til eventyr, som foregår i en fantasiverden, er sagn gjerne knyttet til virkelige steder, personer eller hendelser. De blir ofte fortalt som noe som faktisk har skjedd, og nettopp det gir dem troverdighet og nærhet.
Mange sagn inneholder en advarsel, et budskap eller en moral, enten direkte uttalt eller underforstått. De kan ha vært brukt til å forklare uforklarlige fenomen, formidle livsvisdom, advare mot farer i naturen, være oppdragende og styrke sosiale normer og verdier. For eksempel kunne sagn om draugen skremme folk fra å dra ut på havet i dårlig vær, mens historier om huldra kunne minne om respekt for naturen og det ukjente. På denne måten har sagn vært mer enn bare underholdning. De har også hatt en sosial og pedagogisk funksjon.
Blant figurene vi møter i norske sagn finner vi Lussi, havfruen, draugen, nøkken, marmælen, huldrefolket, kraken, Åsgårdsgreia, stallo, utburden, steintroll, sjøormer og mara. Disse vesenene finnes ikke bare i Norge, men også i sagn fra store deler av Nord-Europa. Sagnene binder oss sammen på tvers av landegrenser, regioner og tid, samtidig som de er stedspesifikke lokalt.
Selv om sagnene i utgangspunktet er en del av den muntlige tradisjonen, kjenner vi til de fleste i dag fordi de på et eller annet tidspunkt har blitt nedskrevet. Innsamlere, folkeminnegranskere og lokalhistorikere har gjennom tidene skrevet ned sagnene slik de ble fortalt av folk i bygder og lokalsamfunn. På denne måten har fortellingene overlevd.
Helgeland har en rik sagntradisjon. På dette nettstedet presenterer vi et utvalg av disse fortellingene. Målet er å løfte frem en viktig del av folkediktingen, en tradisjon som i dag for det meste har forsvunnet som levende folketro.
