Hopp til hovedinnhold

Utstilling: «Glædelig jul»

  • Dato 1. desember — 3. desember
  • Arrangør Nesna Museum

En utstilling om gamle julekort på Nesna museum

 

I adventstida viser museets avdeling på Nesna fram gamle julekort. Eldre kort fra samlingene er trykt opp i stort format, og vi har stilt ut noen av de originale kortene. Museet har åpent til og med 18. desember mandag-fredag kl. 11.00-15.00 Vi har også en liten museumsbutikk med drops, bøker, litt julepynt og andre ting som er godt egnet som gaver, og vi har julenissens postkasse hvor du fram til 10. desember kan sende brev til nissen. Velkommen.

Om utstillingen

Noen av julekortene vi viser i utstillinga kommer fra Langset. De ble gitt til museet av Erlend Langset og John Fagertun og har tilhørt deres formødre / forfedre. Resten har tilhørt Edvard Ørnes (f. 1899- d. 1985) fra Handnesøya. Flere av kortene mottok han allerede som barn. Det eldste kortet er fra 1909. I samlingen finnes også en del kort sendt til hans kone Ragnhild Johansen Sandvær, opprinnelig fra Nord-Solvær i Lurøy. De fleste julekortene ble sendt innen Helgeland. Ikke alle er postlagt så noen av kortene har sikkert fungert nærmest som overrekkingskort.

I museets julekortsamling finnes mengdevis av motiver i forskjellige varianter. Det er de tradisjonelle julesymbolene som nisser, vinter, lek, griser, dompaper, julepynt, stilleben av julemåltid, glade barn og vinteraktiviteter ispedd et par kort med mer religiøst budskap. I tillegg har vi kort med mer årstidsnøytrale motiver.

Om julekortet

Billedmessig var forgjengeren til julekortet visittkortene som på 1700- og 1800-tallet ble brukt i flere europeiske land – også i Norge. Disse hilsningskortene var ikke postkort, men overrekkingskort, gjerne gitt i forbindelse med festlige anledninger som jul, nyttår og fødselsdager.

Fra England

Det første kjente trykte julekort i moderne forstand, med motiv knyttet til julefeiring, ble lagd av en engelsk kunstner i 1843. Cole-Horsley-kortet viser en familie samlet rundt et bugnende julebord med hevete glass; det hele omkranset av fattige som mottar almisser. På grunn av skålingen vakte kortet forargelse i avholdskretser.

Norges første julekort

Forlaget Beyer i Bergen trykte trolig det første norske julekortet i 1870. Kortet med to kaffe- eller tedrikkende damer, har påskriften «Glædelig jul», og var et overrekkingskort. I Norge ble ikke private kort tillatt sendt per post før i 1883. Her i landet ble julekort særlig populært de første tiårene av 1900-tallet. Postgangen var da blitt bedre, og trykkeriene sørget for billigere kort med varierte motiv. Helt fram til 1982 var portoen dyrere hvis kortet hadde påskrevet mer enn fem ord.

Motiv

Mange av de tidlige kortene var importert, særlig fra Tyskland, men etter hvert også fra Danmark og England. Det påvirket motivene som gjerne besto av den tyske «weihnachtsmann», glade barn som gikk rundt juletreet, barn og dyr, europeiske vinterlandskap eller småbyer, samt religiøse motiv med Jomfru Maria og Jesusbarnet.

De norskproduserte kortene kunne framstille nasjonalromantiske scener – med budeier, fjorder, fjell og bunader – og etter hvert helter, for eksempel polfarere. Andre populære motiv var nisser, julenek, vinterstemning på landet med kanefart, skigåing eller lignende. Dyr – rev, elg, hest og særlig gris – hørte også jula til. I mellomkrigstiden var fugler som dompap populært. Også ordinære prospektkort ble benyttet som julekort.

Julekortet påvirkes av historiske hendelser, nye oppfinnelser, trykkemetoder, moter og kulturelle verdier og uttrykksformer. Nå sendes stadig flere julehilsninger digitalt, men noen millioner julekort sendes fortsatt per post i Norge. Når vi i dag poster kort med fjøsnisser, vinterlandskap, stabbur og dompap viser det at vi har beholdt den nasjonalromantiske tradisjonen fra hundre år tilbake i tid.

 

Cirka 10 000 f.v.t. - 4000 f.v.t. Eldre steinalder

Se innhold Se innhold

Ca. 8500 f.v.t.

Fangstfolk, jegere og fiskere holder til på Vega. De bor i enkle telt eller små hytter i strandsona, og driver organisert fangst og fiske.

4000 f.v.t. - cirka 1800 f.v.t. Yngre steinalder

Se innhold Se innhold

Ca. 3900 f.v.t.-2350 f.v.t.

Gjenstander fra Sør-Skandinavia brukes særlig på kysten av Sør- og Midt-Helgeland. Blant annet prestisjedolker fra Nord-Jylland. Det forteller om vareutveksling.

Cirka 1700 f.v.t. - cirka 500 f.v.t. Bronsealderen

Se innhold Se innhold

Ca. 1800-500 f.v.t.

En mengde helleristninger lages på Tro, Flatøya og Rødøya i Alstahaug. de viser hval, elg, sel, båter, hester, fotsåler, abstrakte figurer, og det som er tolket som en skiløper. «Skiløperen» ser du i Helgeland Museums logo.

Se innhold Se innhold

Ca. 800-700 f.v.t.

Et bronsesverd begraves på Remmen i Tomsvik på Tomma i Nesna.

På Hillstad i Brønnøy garves to bronseøkser ned i jorda under en steinhelle. Kanskje er det offergaver?

500 f.v.t. - 550 Yngre jernalder

550 - 800 Merovingertid

Se innhold Se innhold

Ca. 200-800

Ringforma tunanlegg bygges og brukes. På Helgeland er ringtun funnet i Vassås i Bindal, Mo i Brønnøy, Leikenga på Tjøtta, Hov på Løkta i Dønna og Botnmoen i Kobberdal på Løkta. I tillegg er ett oppdaget på Øysund i Meløy på grensa mellom Helgeland og Salten.

Se innhold Se innhold

Ca. år 500 og fremover

Høvdingdømmer dannes flere steder: på Dønna, Tjøtta, Torgar i Brønnøy og Sandnes i Alstahaug.

800 - 1066 Vikingtid

Se innhold Se innhold

873

Sigrid Sigurdsdotter på Sandnes (født ca. 850) har vært enke i ett år. Hun gifter seg med Torolv Kveldulvson fra Fjordane. De bor først i Torgar i Brønnøy, deretter på Sandnes etter hennes far dør. Torolv er kongens skatteoppkrever.

1066 - 1537 Middelalder

1537 - 1660 Reformasjon

Se innhold Se innhold

1647 - Dikterpresten Petter Dass blir født

Petter Dass ble muligens født på Herøy 1647. Han var prest, jekteskipper, proprietær og forfatter. Mest kjent for samtiden som salmedikter med bl. a. salmen Herre gud ditt dyre navn og ære.

1660 - 1814 Enevelde

Se innhold Se innhold

1804

Mathias Bonsach Krogh blir utnevnt til første biskop i det nyopprettede bispedømmet Nordlandene og Finnmark. Samme år utnevnes han til sogneprest i Alstahaug prestegjeld. Alstahaug kirke blir Nord-Norges første domkirke.

1814 - 1884 Embetsmannsstaten

1884 - 1930 Industrialisering

Se innhold Se innhold

1901

Sandsundværulykka med storm og springflo 22. januar rammer 254 fiskere og tar livet til 34 mennesker i løpet av noen få timer. Kiste fra Sandsundvær kan ses på Herøy bygdesamling

1918 - 1940 Mellomkrigstid

1940 - 1945 Andre verdenskrig

1945 - 1972 Etterkrigstid

Se innhold Se innhold

1950-tallet

I denne perioden får mange helgelendinger innlagt strøm i husene sinde. Besøk Rana museum som har utstilling om husholdningsredskaper på strøm.

1972 - 2000 Oljealderen

2000 - Informasjonenes tidsalder

Eldre steinalder
Yngre steinalder
Bronsealderen
Yngre jernalder
Merovingertid
Vikingtid
Middelalder
Reformasjon
Enevelde
Embetsmannsstaten
Industrialisering
Mellomkrigstid
Andre verdenskrig
Etterkrigstid
Oljealderen
Informasjonenes tidsalder

På denne siden bruker vi informasjonskapsler (cookies) og andre teknologier for å tilby deg så hyggelig brukeropplevelse som mulig. Du kan lese mer om dette under våre personvernvilkår. Ved å klikke på "Godta alle", samtykker du i bruken av slike teknologier.