Hopp til hovedinnhold

Nytt museumsbygg i Mosjøen

Et nytt museumsbygg nærmer seg realisering!

I nordenden av kulturmiljøet Sjøgata vil et nytt museumsanlegg om få år kunne ta imot besøkende fra nær og fjern. De nye fasilitetene vil gi formidlingen av Mosjøens og Helgelands historie et stort løft, og vi ansatte får nye lokaler som styrker vårt arbeid. Lokasjonen er ideell, med kulturhuset, kulturskolen og biblioteket som nære naboer i øst. Mot nord kan potensielt pendelbaneprosjektet til Nord Gondol realiseres. Mot sør har vi den vernede kulturarven i Mosjøens historiske sentrum. Og mot vest møtes elvene og fjorden, hele grunnlaget for at Mosjøen ble by.

Helgeland Museum er i sluttfasen av prosjektering av nytt museumsbygg, byggetrinn 1, i Mosjøen sentrum. Prosjekteringen utføres av Eggen Arkitekter, Askim/Lantto Arkitekter, Dronninga Landskap, Prosjektutvikling Midt-Norge, Løvlien Georåd og Brekke & Strand Akustikk.

Nybyggprosjektet i Strandgata er del av en større satsing på museumsbygg i Mosjøen, som også inkluderer oppgradering av Mjaavatnbrygga til bygningsvernsenter. Prosjektet er støttet av ordningen Nasjonale kulturbygg – Kulturdepartementet. Videre mottar prosjektet tilskudd fra Nordland fylke, Vefsn kommune, Sparebankstiftelsen Helgeland og Stiftelsen UNI.

Arkitektonisk konsept
Utvikling av nytt museumsanlegg i Mosjøen har vært gjennom mange spennende prosesser og trinn 1 nærmer seg nå realisering. Bygget skal både knytte seg til omgivende bebyggelse, være et godt og funksjonelt museumsbygg, trekke historiske linjer og gi nye impulser til byen. Underveis har man delt byggeprosjektet inn i to byggetrinn.

Under følger illustrasjoner av bygget både fra utsiden og fra innsiden, plantegninger, og arkitekt Niels Marius Askim fra Askim/Lantto Arkitekter beskriver det arkitektoniske konseptet bak.

Tomt for nytt museum i Vefsn

Dagens situasjon

Situasjonsplan
«Tilgjengelig tomteareal for det nye museumsbygget begrenser seg til et område vest for kulturhuset, avgrenset av Skjervgata 13 i sør, og et område for planlagt gondolbane i nord. Tomten for det nye museet ligger vakkert plassert ved utløpet av elvene Vefsna og Skjervo, og har godt utsyn til den historiske trehusbebyggelsen i sør. Det nye museumsbygget skal inneholde nye utstillingsarealer, en kunsthall, et flerbruksrom, kafe og museumsbutikk, samt kontorer for museets ansatte.»

Orienteringsplan for området nytt museum

Orienteringsplan for området

Landskapsplan, byggetrinn 1

Landskapsplan, byggetrinn 1

Helgeland Museum er i sluttfasen av prosjektering av nytt museumsbygg, byggetrinn 1, i Mosjøen sentrum. Prosjekteringen utføres av Eggen Arkitekter, Askim/Lantto Arkitekter, Dronninga Landskap, Prosjektutvikling Midt-Norge, Løvlien Georåd og Brekke & Strand Akustikk.

Eksteriør
«Nybygget er utformet med en «åpen» og inviterende førsteetasje, med glassfasader for innsyn og utsyn, som vil aktivisere omkringliggende byrom og gi god kontakt til omkringliggende naturrom og til den historiske trehusbebyggelsen. Museets førsteetasje har flere innganger, som muliggjør gjennomgang fra nordsiden til sørsiden og omvendt. En slik organisering vil aktivisere museets førsteetasje som et åpent og tilgjengelig innendørs byrom for besøk og gjennomgang.

«Tegl er det dominerende fasadematerialet i denne bydelen av Mosjøen, og fasade av tegl vil sette den nye museumsbygningen i et godt samspill med kjøpesenterrekka i øst, og kulturhuset som den nærmeste naboen.»

  • Askim/Lantto Arkitekter

Et nytt museumsbygg, – et «Bymuseum» i Mosjøen, skal formidle museets funksjon og historiske forankring, både i eksteriør og interiør. Tidligere var tomten for det nye museumsbygget en del av elva Skjervo. Senere utfyllinger og utbygginger har gjort den til en del av byrommene i dette området. Museets nybygg skal oppføres med ustrakt bruk av trevirke. Bygningens hovedkonstruksjoner planlegges gjennomført med limtrekonstruksjoner, og massivtre elementer, i et regulært konstruksjonssystem, med trepilarer og tredragere. Trepilarene blir en tydelig og synlig del av eksteriøret, som en kolonnade i bygningens fasader i førsteetasje, med bakenforliggende glassfasader. Over førsteetasje er museumsbygningen kledd i tegl.

Fasadeillustrasjon, alternativ med to etasjer

Fasadeillustrasjon, alternativ med to etasjer

Fasadeillustrasjon, alternativ med to etasjer, med Nord Gondol (enkel visualisering) i bakgrunnen

Fasadeillustrasjon, alternativ med tre etasjer, med Nord Gondol (enkel visualisering) i bakgrunnen

Interiør
«I interiøret danner en høyloftet vestibyle, med hovedtrapp og heis til overliggende utstillingsarealer, et sentralt orienteringspunkt med overlys i begge etasjer. Utstillingsarealene i 2. etasje er organisert rundt dette sentralpunktet, og er utformet som en «blackbox» uten vindusåpninger. Flere av gjenstandene som skal stilles ut i det nye museumsbygget skal ikke utsettes for direkte sol- eller dagslys. Utstillingsarealene er utformet i rom med mye veggplass, og varierte takhøyder for å gi god fleksibilitet for senere utforming av utstillingsdesign.

«Bygningens hovedkonstruksjoner i interiøret kan sammenlignes med oppbyggingen av eldre bryggehus, bestående av synlige trekonstruksjoner i større åpne rom.»

  • Askim/Lantto Arkitekter

Dette uttrykket vil i interiøret etablere en referanse til Mosjøens historiske trearkitektur, og skape en god ramme rundt museets virksomhet, og bidra til et godt inneklima. De to sentralt plasserte overlysene bringer sol og dagslys ned i/til museets hovedtrapp og vestibyleområde. I eksteriøret tegner disse overlysene seg som en «krone» på toppen av den pyramideformede takflaten.»

Vestibyle/resepsjon

Vestibyle

Vestibyle/inngang kunsthall

Kunsthall

Utstillingssal

Utstillingssal og overlys

Plantegninger
Bygget er prosjektert med enten to eller tre etasjer. Tredjeetasjen vil beskrives som opsjon i anbudsdokumentene.

Førsteetasje består av en stor vestibyle, hvor man finner museets resepsjon og museumsbutikk og en liten kafé. I direkte tilknytning til resepsjonen finner man kontorfløyen hvor Helgeland Museum, avdeling Vefsn vil ha sine kontorer. Sør for resepsjonen har vi et flerbruksrom som vil være til bruk for foredrag, verksted og aktiviteter for barn og unge, møter og arrangementer. I nord-vest ligger den nye kunsthallen, som med moderne standard vil kunne huse et stort mangfold av utstillinger.

I andreetasjen ligger hovedutstillingen, som vil være en byhistorisk utstilling. Mosjøens historie vil bli presentert igjennom et lokalt, nasjonalt og internasjonalt perspektiv. Et spørsmål vi stiller under arbeidet med utstillingen er: «Hva utgjør faktisk en by?». Videre finner vi et mindre utstillingsrom, hvor utdrag fra museets rikholdige samling vil bli presentert.

I alternativet med tre etasjer vil en tredjeetasje være et utkikkspunkt ut over Mosjøen sentrum, og man kan sette byhistorien inn i et samtidsperspektiv.

Møbleringsplan, 1. etg

Møbleringsplan, 2. etg

Møbleringsplan, overlys (alternativ med to etasjer)

Møbleringsplan, 3. etg (alternativ med tre etasjer)

Hvorfor tegl?
Tomten bygget skal oppføres er i enden av et belte med teglsteinsbebyggelse, med blant andre Rådhuset, Justisbygget og Mosjøen kulturhus. Derfor ønsker man at det nye museumsbygget skal runde av teglsteinsbebyggelsen på en god måte.

«Mosjøens bystruktur sør for utløpet av elva Skjervo karakteriseres av den historiske trehusbebyggelsen langs Vefsna mot vest, den kvartalsstrukturerte byplanen fra 1876, og senere tids utbygging mot nord, med kulturhuset, og flere kjøpesenter. I motsetning til øvrige deler av det historiske Mosjøen, som i stor grad består av trehus, er denne byutvidelsen i nord, bygget med tegl som fasademateriale.»

Teglsteinen som er valgt er Wasserstrich Special Atica Rood fra Wienerberger. Det er en slank og lang teglstein med mye naturlig spill i seg.

Wasserstrich Special Atica Rood fra Wienerberger

Belte med teglsteinsarkitektur i Mosjøens nordre del

Takplan
Taket skrår oppover mot overlysvinduene. I alternativet med to etasjer danner takformasjonen en trio av overlystårn, som skaper en spennende dynamikk. I alternativet med en tredjeetasje stikker tredjeetasjen ut fra den skrånende takformasjonen, med en plattform hvor man kan se ut over byen.

Takplan, alternativ med to etasjer

Takplan, alternativ med tre etasjer

 

Hopp over tidslinje

Hvordan bruke tidslinjen?

For å bruke tidslinjen kan du bruke TAB-tasten for å navigere deg gjennom punktene. Naviger deg gjennom de forskjellige epokene ved å bruke pil-tastene til høyre og venstre.

Cirka 10 000 f.v.t. - 4000 f.v.t. Eldre steinalder

Ca. 4000 f. v. t.

Fangstfolk og fiskere søker ly i Kirkehelleren på Sanna i Træna. De spiser sel, fisk, småhval og sjøfugl.

Ca. 8500 f.v.t.

Fangstfolk, jegere og fiskere holder til på Vega. De bor i enkle telt eller små hytter i strandsona, og driver organisert fangst og fiske.

4000 f.v.t. - cirka 1800 f.v.t. Yngre steinalder

Ca. 3900 f.v.t.-2350 f.v.t.

Gjenstander fra Sør-Skandinavia brukes særlig på kysten av Sør- og Midt-Helgeland. Blant annet prestisjedolker fra Nord-Jylland. Det forteller om vareutveksling.

Ca. 2000 f.v.t.-1500 f.v.t.

Bofaste jegerfolk holder til i skogene på indre Helgeland

Cirka 1700 f.v.t. - cirka 500 f.v.t. Bronsealderen

Ca. 1800-500 f.v.t.

En mengde helleristninger lages på Tro, Flatøya og Rødøya i Alstahaug. de viser hval, elg, sel, båter, hester, fotsåler, abstrakte figurer, og det som er tolket som en skiløper. «Skiløperen» ser du i Helgeland Museums logo.

Ca. 800-700 f.v.t.

Et bronsesverd begraves på Remmen i Tomsvik på Tomma i Nesna.

På Hillstad i Brønnøy garves to bronseøkser ned i jorda under en steinhelle. Kanskje er det offergaver?

500 f.v.t. - 550 Yngre jernalder

550 - 800 Merovingertid

Ca. 200-800

Ringforma tunanlegg bygges og brukes. På Helgeland er ringtun funnet i Vassås i Bindal, Mo i Brønnøy, Leikenga på Tjøtta, Hov på Løkta i Dønna og Botnmoen i Kobberdal på Løkta. I tillegg er ett oppdaget på Øysund i Meløy på grensa mellom Helgeland og Salten.

Ca. år 500 og fremover

Høvdingdømmer dannes flere steder: på Dønna, Tjøtta, Torgar i Brønnøy og Sandnes i Alstahaug.

800 - 1066 Vikingtid

Ca. 1000

Noen risser inn runer i esjeberget på Æsøya i Vevelstad

873

Sigrid Sigurdsdotter på Sandnes (født ca. 850) har vært enke i ett år. Hun gifter seg med Torolv Kveldulvson fra Fjordane. De bor først i Torgar i Brønnøy, deretter på Sandnes etter hennes far dør. Torolv er kongens skatteoppkrever.

Ca. 965

Hårek på Tjøtta blir født

1066 - 1537 Middelalder

Ca. 1150-1200

Herøy, Alstahaug og St. Knuts kirke på Tilrem i Brønnøy, samt Brønnøy kirke bygges.

1100-1200

Tørrfisk blir den dominerende eksportvaren

1400-tallet

Noen mister eller begraver en gullring i jorda på Sanna i Træna. Inngravert i ringen står det «Buro, berto, beriora», et formular for å stoppe blod

1537 - 1660 Reformasjon

1647 - Dikterpresten Petter Dass blir født

Petter Dass ble muligens født på Herøy 1647. Han var prest, jekteskipper, proprietær og forfatter. Mest kjent for samtiden som salmedikter med bl. a. salmen Herre gud ditt dyre navn og ære.

1604

Helgeland innlemmes i Nordlandenes len (opprettet i 1598)

1660 - 1814 Enevelde

1767

Jekteskipper Zahl på Nordvika på Dønna oppretter bygdefarskontrakt med allmuen.

1804

Mathias Bonsach Krogh blir utnevnt til første biskop i det nyopprettede bispedømmet Nordlandene og Finnmark. Samme år utnevnes han til sogneprest i Alstahaug prestegjeld. Alstahaug kirke blir Nord-Norges første domkirke.

1814 - 1884 Embetsmannsstaten

1884 - 1930 Industrialisering

1900

Bergh-brygga på Leland står ferdig, etter at den forrige brant.

1901

Sandsundværulykka med storm og springflo 22. januar rammer 254 fiskere og tar livet til 34 mennesker i løpet av noen få timer. Kiste fra Sandsundvær kan ses på Herøy bygdesamling

1918 - 1940 Mellomkrigstid

1939

Velfjord historielag stiftes 4. november. Harald Strøm er formann. Se Strøm minnetun.

1931

Elsa Laula Renberg dør av tuberkulose på Brønnøy sykehjem. Hun ble 53 år.

1928

Nordlandsbunaden for kvinner er ferdig konstruert. Lær mer om bunaden på Vefsn museum!

1923

Gullfeber i Bindal etter at en av verdens rikeste gullårer blir påvist i kommunen.

1923

Halve Hemnesberget ødelegges i brann

1940 - 1945 Andre verdenskrig

1942

Våren 1942 begynte bygginga av hærkystfort (HKB) 16/974 Grönsviken kystfort. Fortet sto ferdig i desember samme år. Besøk Grønsvik kystfort. 

1940

9. mai krysset tyskerne grensa til Nordland. felttoget gjennom Nordland starter.

1945 - 1972 Etterkrigstid

1955

I oktober dette året starter produksjonen av Nesnalobben på Nesna.

1950-tallet

I denne perioden får mange helgelendinger innlagt strøm i husene sinde. Besøk Rana museum som har utstilling om husholdningsredskaper på strøm.

1946

Stortinget vedtar med 102 mot 42 stemmer at et jernverk skal bygges på Mo i Rana.

1949

Einar Mathisen Nordfjellmark leverer en gammel sammenknyttet skinnsekk til Velfjord bygdemuseum. Den skal ikke åpnes, og har siden hengt uåpnet i museet.

1972 - 2000 Oljealderen

1997

Petter Dass-kapellet på Træna står ferdig.

2000 - Informasjonenes tidsalder

Eldre steinalder
Yngre steinalder
Bronsealderen
Yngre jernalder
Merovingertid
Vikingtid
Middelalder
Reformasjon
Enevelde
Embetsmannsstaten
Industrialisering
Mellomkrigstid
Andre verdenskrig
Etterkrigstid
Oljealderen
Informasjonenes tidsalder

På denne siden bruker vi informasjonskapsler (cookies) og andre teknologier for å tilby deg så hyggelig brukeropplevelse som mulig. Du kan lese mer om dette under våre personvernvilkår. Ved å klikke på "Godta alle", samtykker du i bruken av slike teknologier.