Hopp til hovedinnhold

Vedtekter

Vedtekt for Stiftelsen Helgeland Museum

 

§ 1 Navn
Institusjonens navn er Stiftelsen Helgeland Museum.

§ 2 Forretningskontor
Stiftelsens forretningskontor er i Mosjøen.

§ 3 Formål
Stiftelsen Helgeland Museum skal utvikle en sterk og allsidig faginstitusjon som ut fra en samlet plan skal organisere innsamling, dokumentasjon, forskning og formidling av kultur- og naturhistorie på Helgeland. Stiftelsen forplikter seg til å arbeide i overensstemmelse med ICOMs museumsetiske regelverk.

Stiftelsen Helgeland Museum skal bidra til at alle kommuner på Helgeland får et tilfredsstillende museumstilbud med en rimelig fordeling av ressursene. Stiftelsen skal legge til rette for frivillig deltakelse på det museale arbeidet og fremme samarbeid mellom frivillige krefter og museets medarbeidere. Helgeland Museum skal også, etter nærmere avtaler, være til hjelp for museer som ikke slutter seg til stiftelsen.

Stiftelsen Helgeland Museum skal etablere samarbeid med museer og faginstitusjoner regionalt, nasjonalt og internasjonalt, herunder ABM-tiltak og deltakelse i nasjonale nettverk. Som faginstitusjon skal stiftelsen tilby tjenester til kommuner, fylket og andre offentlige, frivillige og private instanser.

§ 4 Museets samlinger og eiendommer
Stiftelsen forvalter de samlinger og eiendommer som ved skriftlige avtaler inngår i den nye museumsenheten – og samlinger og eiendommer Helgeland Museum går til anskaffelse av.

§ 5 Grunnkapital
Stiftelsens grunnkapital er kr. 10 000,- og er stilt til disposisjon av på konto 4530.29.30477.

§ 6 Stiftelsens organer

 1. Styret
Stiftelsens høyeste organ er styret. Styret består av 5 til 6 medlemmer med personlige varamedlemmer.
Styret velges slik:
– 4 medlemmer velges av museets råd
– 1 medlem velges av og blant museets ansatte
– 1 medlem velges av Nordland fylkeskommune dersom fylkeskommunen selv ønsker det.

Styremedlemmene har en funksjonstid på 2 år.

Styrets leder velges blant styrets medlemmer, valg foretas i rådsmøtet.

Nestleder velges av styret blant styrets medlemmer.

Funksjonstiden på leder og nestleder skal være 1 år. Styret forutsettes å holde seg løpende orientert om alle sider ved museets virksomhet og å utøve et aktivt lederskap.

   2. Rådet
Rådet består av en – 1 – person fra hver av de kommuner som bidrar til stiftelsens drift med et avtalefestet minstebeløp. I tillegg utpeker regionrådene på Helgeland ett medlem hver til rådet. Rådet konstituerer seg selv. Medlemmene har bare stemmerett ved oppmøte. Eiere av tilsluttede museer som ikke er kommuner kan møte med en representant hver med tale- og forslagsrett.

Rådet møtes en gang i året – senest 30.06 – og velger styremedlemmer og velger styrets leder til Stiftelsen Helgeland Museum. Rådet nedsetter en valgkomite som fremmer forslag på kompetente styremedlemmer ut fra retningslinjer vedtatt av rådet. Valgkomiteen skal fremme forslag til styrets leder.

Rådet velger statsautorisert revisor, registrert revisor – eller kommunerevisjon til revidering av regnskapene.

Styret for Stiftelsen Helgeland Museum legger fram årsberetning, regnskap, planer og budsjett til kommentarer og diskusjon i Rådet.

I tilknytning til rådsmøtet arrangeres det en konferanse med tema som er relevant for det museale arbeidet på Helgeland. Konferansen skal være en møteplass for museets ansatte, de tilsluttede institusjoner og den interesserte allmennhet.

§ 7 Styrets oppgaver
Styret for Stiftelsen Helgeland Museum skal sørge for at det blir ført regnskap over stiftelsens eiendeler og gjeld – og – for stiftelsens inntekter og utgifter. Regnskapet skal følge kalenderåret.

Styret utarbeider årsberetning for alle sider ved museets virksomhet. Styret skal se til at museet utvikles planmessig og i overensstemmelse med vedtekter og planer – og at bygg, anlegg og samlinger blir skjøttet på best mulig måte.

Styret har ansvar for at det utarbeides planer og budsjetter for stiftelsens virksomhet.

Styret er den ansettende myndighet. Den som ansettes som daglig leder skal ha bred faglig og administrativ kompetanse – og ha innsikt i museumsvesenets samfunnsmessige rolle. Daglig leder skal delta på styremøtene med tale- og forslagsrett.

Det innkalles til styremøte når styrelederen finner det nødvendig – eller når minst to av styrets medlemmer krever det. Styret er beslutningsdyktig når minst 3 av styrets medlemmer er til stede. Styret fatter sine vedtak med simpelt flertall. Vedstemmelikhet har styrets leder dobbeltstemme.
Styret innkaller til rådsmøte.
Det føres protokoll over styrets forhandlinger.

§ 8 Deaksesjon, avhending og destruksjon
Museets styret gjør vedtak om deaksesjon, avhending, og destruksjon fra museets natur- og kulturhistoriske samlinger. Vedtaket skal være grundig faglig begrunnet og i samsvar med samlingsforvaltningsplanen vedtatt i styret.

Det vi tar ut av samlinga må gå tilbake til eier, dersom eier ønsker gjenstanden tilbake.

§ 9 Vedtektsendringer
Endringer av disse vedtektene kan bare skje ved tilslutning av ¾ av styrets medlemmer. Før vedtak om vedtektsendring fattes skal forslaget forelegges rådet.

§ 10 Oppløsning
Forslag om oppløsning av stiftelsen behandles som vedtektsendring – jfr. § 9.

§ 11 Stiftelsesloven
Lov om stiftelser kommer til anvendelse i alle relevante spørsmål som angår stiftelsen.

Forelagt rådet 18. juni 2009.
Vedtatt i styret 22. oktober 2009.

Sist endret:
Forelagt Rådet 26.04.2023
Vedtatt i styret 26.05.2023

Sist endret:
26. mai 2023

 

Hopp over tidslinje

Hvordan bruke tidslinjen?

For å bruke tidslinjen kan du bruke TAB-tasten for å navigere deg gjennom punktene. Naviger deg gjennom de forskjellige epokene ved å bruke pil-tastene til høyre og venstre.

Cirka 10 000 f.v.t. - 4000 f.v.t. Eldre steinalder

Ca. 4000 f. v. t.

Fangstfolk og fiskere søker ly i Kirkehelleren på Sanna i Træna. De spiser sel, fisk, småhval og sjøfugl.

Ca. 8500 f.v.t.

Fangstfolk, jegere og fiskere holder til på Vega. De bor i enkle telt eller små hytter i strandsona, og driver organisert fangst og fiske.

4000 f.v.t. - cirka 1800 f.v.t. Yngre steinalder

Ca. 3900 f.v.t.-2350 f.v.t.

Gjenstander fra Sør-Skandinavia brukes særlig på kysten av Sør- og Midt-Helgeland. Blant annet prestisjedolker fra Nord-Jylland. Det forteller om vareutveksling.

Ca. 2000 f.v.t.-1500 f.v.t.

Bofaste jegerfolk holder til i skogene på indre Helgeland

Cirka 1700 f.v.t. - cirka 500 f.v.t. Bronsealderen

Ca. 1800-500 f.v.t.

En mengde helleristninger lages på Tro, Flatøya og Rødøya i Alstahaug. de viser hval, elg, sel, båter, hester, fotsåler, abstrakte figurer, og det som er tolket som en skiløper. «Skiløperen» ser du i Helgeland Museums logo.

Ca. 800-700 f.v.t.

Et bronsesverd begraves på Remmen i Tomsvik på Tomma i Nesna.

På Hillstad i Brønnøy garves to bronseøkser ned i jorda under en steinhelle. Kanskje er det offergaver?

500 f.v.t. - 550 Yngre jernalder

550 - 800 Merovingertid

Ca. 200-800

Ringforma tunanlegg bygges og brukes. På Helgeland er ringtun funnet i Vassås i Bindal, Mo i Brønnøy, Leikenga på Tjøtta, Hov på Løkta i Dønna og Botnmoen i Kobberdal på Løkta. I tillegg er ett oppdaget på Øysund i Meløy på grensa mellom Helgeland og Salten.

Ca. år 500 og fremover

Høvdingdømmer dannes flere steder: på Dønna, Tjøtta, Torgar i Brønnøy og Sandnes i Alstahaug.

800 - 1066 Vikingtid

Ca. 1000

Noen risser inn runer i esjeberget på Æsøya i Vevelstad

873

Sigrid Sigurdsdotter på Sandnes (født ca. 850) har vært enke i ett år. Hun gifter seg med Torolv Kveldulvson fra Fjordane. De bor først i Torgar i Brønnøy, deretter på Sandnes etter hennes far dør. Torolv er kongens skatteoppkrever.

Ca. 965

Hårek på Tjøtta blir født

1066 - 1537 Middelalder

Ca. 1150-1200

Herøy, Alstahaug og St. Knuts kirke på Tilrem i Brønnøy, samt Brønnøy kirke bygges.

1100-1200

Tørrfisk blir den dominerende eksportvaren

1400-tallet

Noen mister eller begraver en gullring i jorda på Sanna i Træna. Inngravert i ringen står det «Buro, berto, beriora», et formular for å stoppe blod

1537 - 1660 Reformasjon

1647 - Dikterpresten Petter Dass blir født

Petter Dass ble muligens født på Herøy 1647. Han var prest, jekteskipper, proprietær og forfatter. Mest kjent for samtiden som salmedikter med bl. a. salmen Herre gud ditt dyre navn og ære.

1604

Helgeland innlemmes i Nordlandenes len (opprettet i 1598)

1660 - 1814 Enevelde

1767

Jekteskipper Zahl på Nordvika på Dønna oppretter bygdefarskontrakt med allmuen.

1804

Mathias Bonsach Krogh blir utnevnt til første biskop i det nyopprettede bispedømmet Nordlandene og Finnmark. Samme år utnevnes han til sogneprest i Alstahaug prestegjeld. Alstahaug kirke blir Nord-Norges første domkirke.

1814 - 1884 Embetsmannsstaten

1884 - 1930 Industrialisering

1900

Bergh-brygga på Leland står ferdig, etter at den forrige brant.

1901

Sandsundværulykka med storm og springflo 22. januar rammer 254 fiskere og tar livet til 34 mennesker i løpet av noen få timer. Kiste fra Sandsundvær kan ses på Herøy bygdesamling

1918 - 1940 Mellomkrigstid

1939

Velfjord historielag stiftes 4. november. Harald Strøm er formann. Se Strøm minnetun.

1931

Elsa Laula Renberg dør av tuberkulose på Brønnøy sykehjem. Hun ble 53 år.

1928

Nordlandsbunaden for kvinner er ferdig konstruert. Lær mer om bunaden på Vefsn museum!

1923

Gullfeber i Bindal etter at en av verdens rikeste gullårer blir påvist i kommunen.

1923

Halve Hemnesberget ødelegges i brann

1940 - 1945 Andre verdenskrig

1942

Våren 1942 begynte bygginga av hærkystfort (HKB) 16/974 Grönsviken kystfort. Fortet sto ferdig i desember samme år. Besøk Grønsvik kystfort. 

1940

9. mai krysset tyskerne grensa til Nordland. felttoget gjennom Nordland starter.

1945 - 1972 Etterkrigstid

1955

I oktober dette året starter produksjonen av Nesnalobben på Nesna.

1950-tallet

I denne perioden får mange helgelendinger innlagt strøm i husene sinde. Besøk Rana museum som har utstilling om husholdningsredskaper på strøm.

1946

Stortinget vedtar med 102 mot 42 stemmer at et jernverk skal bygges på Mo i Rana.

1949

Einar Mathisen Nordfjellmark leverer en gammel sammenknyttet skinnsekk til Velfjord bygdemuseum. Den skal ikke åpnes, og har siden hengt uåpnet i museet.

1972 - 2000 Oljealderen

1997

Petter Dass-kapellet på Træna står ferdig.

2000 - Informasjonenes tidsalder

Eldre steinalder
Yngre steinalder
Bronsealderen
Yngre jernalder
Merovingertid
Vikingtid
Middelalder
Reformasjon
Enevelde
Embetsmannsstaten
Industrialisering
Mellomkrigstid
Andre verdenskrig
Etterkrigstid
Oljealderen
Informasjonenes tidsalder

På denne siden bruker vi informasjonskapsler (cookies) og andre teknologier for å tilby deg så hyggelig brukeropplevelse som mulig. Du kan lese mer om dette under våre personvernvilkår. Ved å klikke på "Godta alle", samtykker du i bruken av slike teknologier.