Tekst: Ann Kristin Klausen
I 2026 er det 100 år siden Gerhard Folgerø og mannskapet seilte «Leif Erikson» fra Helgeland til USA. Reisen vakte stor oppmerksomhet både nasjonalt og internasjonalt. For å markere jubileet har Helgeland Museum produsert en utstilling om ferden. Utstillingen vises utendørs på Hemnes bygdetun på Bjerka ut 2027, og på Hemnesberget i trappa utenfor Jernvaren i regi av Hemnes kommune.
Takk til alle som har bidratt med bilder og opplysninger.
Gerhard Folgerø var sjømann og kaptein fra Sandnessjøen. Foto: Ukjent.
Den 20. april 1926 la et uvanlig fartøy ut fra Hemnesberget. Ferden gikk langs norskekysten til Bergen og videre derfra til USA. Båten het «Leif Erikson», og var bygd i Leirskardalen i Hemnes på bestilling fra kaptein Gerhard Folgerø.
Leif Erikson» ved Samvirkelagskaia på Hemnesberget. Foto: Ukjent / Mossa Nilsen.
«Leif Erikson» var klinkbygd etter gammel tradisjon, med klare trekk fra fembøringen, den største av de tradisjonelle åpne nordnorske trebåtene. Samtidig skilte den seg ut. Baugen var prydet med dragehode, akterenden med hale, og langs relingen var det montert skjold. Denne dekorasjonen ga fartøyet assosiasjoner til vikingene. Båten var også oppkalt etter den islandske vikingen Leiv Eiriksson, men Folgerø valgte den anglifiserte skrivemåten «Leif Erikson», som var vanlig internasjonalt tidlig på 1900-tallet.
Inspirert av vikingtida
Gerhard Folgerø (1886–1950) vokste opp i Sandnessjøen, dro tidlig til sjøs og bosatte seg i Bergen. Han tok styrmanns- og skippereksamen og førte både norske og utenlandske skip. I hans tid vokste interessen for vikingene kraftig, noe som ga seg utslag både i litteratur, kunst og historieskriving. Tidsånden var preget av oppdagelseslyst og nasjonale strømninger, og flere ekspedisjoner med vikinginspirerte fartøy la ut mot Nord-Amerika. Noen nådde fram, mens andre endte i tragedie.
Gerhard Folgerø ønsket å vise at vikingene kunne ha krysset havstrekningene mellom Norge og Nord-Amerika i åpne, klinkbygde båter. For å bevise dette fikk han bygget «Leif Erikson», omtrent halvparten så stort som det islandske Leiv Eiriksson kunne ha brukt på sine ferder rundt år 1000. Båten var ikke ment å være en kopi av vikingenes langskip, som Gokstadskipet eller Osebergskipet. Den skulle i stedet ligne mer på en stor fembøring eller en liten knarr. Folgerø studerte tegninger og beskrivelser ved Bergen Museum, og i samarbeid med sin fetter, arkitekt Gerhard Johan Lilletvedt, ble de endelige tegningene utarbeidet. I 1925 kunne byggingen av båten begynne. Det var også en del av planen å bruke fartøyet til å promotere Norge under verdensutstillingen i Philadelphia i 1926.
Fra Leirskardalen
Våren 1925 kom Gerhard Folgerø til Hemnesberget for å finne en båtbygger. De fleste hadde da gått over til kravellbygging, men på gården Øverleirvollen i Leirskardalen bodde 66 år gamle Johan Petersen-Øverleir, som fortsatt lagde sine båter i den tradisjonelle klinkbyggingsteknikken.
Et nytt og større båtskott ble reist på gården, og vinteren 1925-1926 tok skroget til «Leif Erikson» form. Sønnen Knut Petersen-Øverleir arbeidet sammen med faren. Resten av familien bidro også. Barna lagde trenagler og holdt bordgangene på plass under klinkingen. I tillegg ble båtbyggere fra nærområdet innleid. I desember 1925 var fem menn i arbeid. Dagene var lange, og mye gjensto før båten kunne sjøsettes.
«Leif Erikson» ble klinkbygd i gran på tradisjonelt vis. Båten målte 42 fot (12,8 meter) i lengde og 12 fot og 9 tommer (3,89 meter) i bredde. Den var noe bredere i forhold til lengden enn de tradisjonelle fembøringene. Båten var åpen, uten fast dekk i midten, men hadde avtakbare overbygg både forut og akter (løfting). Baugen var utsmykket med et dragehode og akterpartiet med en hale. Midtskips prydet ni skjold hver reling (side). Dragehodet og halen var utført av Gerhard Johan Lilletvedt, og laget i furu.
Skisse av dragehodet på «Leif Erikson». Trolig tegnet av Gerhard Johan Lilletvedt. Trykt i Bergens Tidende 14.09.1927 / Nasjonalbiblioteket.
Fra båtskott til sjøsetting
Skroget sto ferdig 20. mars 1926. Transporten til Hemnesberget foregikk med hester, støttinger, drahjelp, slep og årer over et snø- og isdekt landskap. På Hemnesberget foregikk ferdigstillingen hos H. Stensen & Sønners båtbyggeri. Seilene ble sydd av seilmakeren Jens Henriksen, og båten fikk et karakteristisk rød- og hvitstripet hovedseil. Nødvendig utstyr ble tatt om bord. Om bord kom også mannskapet, som foruten Gerhard Folgerø, besto av Kristian Andersen Lavollen, Johan Johnsen og Thomas Stavenes, samt en lapphund som maskot.
De fire som seilte «Leif Erikson» fra Norge til USA. Gerhard Folgerø, Kristian Andersen Lavollen, Johan Johnsen og Thomas Stavenes. Foto: Ukjent.
Sjøsettingen 19. april samlet en stor folkemengde, og dagen etter startet ferden. Folgerø hadde leid Samvirkelagets kai hvor båten lå noen timer før de satte av gårde. Det var salutt, taler, hornmusikken spilte flere nummer og folk sang med på «Ja vi elsker».
Mot Nord-Amerika
Etter flere stopp langs norskekysten forlot «Leif Erikson» Bergen 24. mai 1926. Overfarten gikk via Shetland, Færøyene, Island og Grønland, men uten at de kom i land sistnevnte sted pga. drivisen. Turen var lang og krevende, preget av storm, kulde og is. 12. juli nådde de St. John’s på Newfoundland, og Boston en måned seinere.
På Newfoundland. Foto: Ukjent.
På utstilling
I USA ble «Leif Erikson» og mannskapet møtt med stor interesse, særlig blant norskamerikanere. De kom til Philadelphia 22.august, fire måneder og to dager etter avgangen fra Hemnes. Der fikk båten plass på en kunstig innsjø ved den iranske bygningen, og ble svært godt besøkt.
Leif Erikson» oppankret foran den iranske paviljongen i Philadelphia, USA i 1926. Foto: Ukjent / Wikimedia Commons.
Senere overvintret «Leif Erikson» i New York, før ferden gikk videre til Duluth i Minnesota via elver, kanaler og innsjøer. Underveis ble hunden feid over bord i en storm.
Staselig mottakelse i Duluth
Ved ankomst Duluth 23.juni 1927 ble mannskapet møtt av tusenvis av mennesker. Foreningen Nordlandslaget of America arrangerte sitt årlige stevne, og «Leif Erikson» og mannskapet ble hedersgjester. Mannskapet var for anledningen iført «vikingdrakter» med hjelmer, sverd og skjold. Norskamerikanere kjøpte «Leif Erikson» og ga den i gave til byen Duluth. Den ble utlånt til Chicago i forbindelse med den årlige Leif Eirikson-dag 11. september, og seilt til og fra Chicago av Gerhard Folgerø. Tilbake i Duluth ble båten avrigget og satt på lager i første omgang. Folgerø dro på foredragsturne i USA. I desember 1927 vendte han hjem til Norge med DS «Bergensfjord». Underveis hadde han lagt nye planer og tegnet neste båt.
Ankomst Duluth. Foto: Ukjent.
Utstilt i innlandet
«Leif Erikson» fikk sin plass i Lake Shore Park i Duluth, som ble omdøpt til Leif Erikson Park. Parken var et viktig samlingssted for norsk-amerikanere, og båten ble stolt vist frem som en fysisk bekreftelse på norsk identitet. Med årene førte imidlertid manglende vedlikehold og hærverk til at fartøyet forfalt. Hjemløse tok bolig i løftingen og båtbordene råtnet. En forening Save Our Ship (SOS) ble grunnlagt i 1985. De frivillige i foreningen arbeidet aktivt for å redde og bevare «Leif Erikson» gjennom innsamlingsaksjoner, salg av suvenirer og arrangement av vikingfestivaler.
Båten ble etter hvert satt på lager, og reparasjonene startet i 1991. Arbeidet var omfattende, blant annet ble mange av bordene skiftet. Asmund Petersen og Kristen Petersen-Øverleir, barnebarn av båtbyggeren, bidro med trenagler og annet materiale laget på tradisjonelt vis i Hemnes. Flere etterkommere av båtbyggerne, og andre fra Norge, besøkte stedet og båten i forbindelse med rednings- og reparasjonsprosjektet.
Båten ble flyttet, og dragehodet, halen og skjoldene tatt av. I flere år lå «Leif Erikson» under presenning, og siden satt på lager. I juni 2021 overførte bystyret i Duluth eierskapet til SOS. Samme år ble «Leif Erikson» flyttet til Knife River Heritage and Cultural Center, mellom Duluth and Two Harbors, der den nå står i en nybygd tømmerpaviljong, ferdigstilt høsten 2025. Dragehodet, halen og skjoldene er montert på igjen. I 2026 markeres det på Helgeland at det er 100 år siden «Leif Erikson» ble bygd og la ut fra Hemnes. I juni 2027 skal ankomsten i USA markeres der.
Leif Erikson» plassert under paviljongen som ble ferdigstilt høsten 2025. Foto: leiferiksonvikingship.com.
«Roald Amundsen»
Gerhard Folgerø gjennomførte senere to nye atlanterhavskryssinger i et større fartøy, «Roald Amundsen», bygd av de samme båtbyggerne, men i Olderneset i Korgen. Denne båten var større og hadde også en liten motor. Reisen startet i mai 1929 og gikk via Europa og videre til Cuba og USA vinteren 1930. Folgerø forsøkte senere å selge båten i USA, men uten hell, og seilte den tilbake til Norge i 1932. Deretter reiste han med «Roald Amundsen» langs kysten, viste film og lysbilder og holdt foredrag om sine ferder. Under andre verdenskrig forsøkte han å bruke fartøyet til flyktningtransport til Shetland. Planen ble avslørt, og han ble arrestert og satt i fangenskap. Gerhard Folgerø døde i Bergen i 1950. «Roald Amundsen» forfalt etter krigen. Bare deler av utsmykningen er bevart i dag, et dragehode og et skjold som er utstilt i Sandnessjøen.
Litteratur og kilder
Aviser
Aftenposten, Bergens Aftenblad, Dagen, Den 17de mai, Haugesunds avis, Helgeland, Helgelands Blad, Innlandsposten, Morgenbladet, Nordlands avis, Nordlandsposten, Nordisk Tidende, Trondhjems Adresseavis, Tidsskriftet Seilas.
Artikler og bøker
Finnbakk, Torstein. Vikingskip fra Korgen gjorde 1920‑tallets «Kon Tiki- ferd». Tilgjengelig på WordPress.com
Folgerø, Gerhard (1944): Over Nord-Atlanteren i åpen båt.
Folgerø, Gerhard (1943): På vikingferd med Roald Amundsen.
Gilje, Osvald (2013): Gerhard Folgerø- en eventyrer.
Petersen, Asmund J. (1985): «Nordlandsknarren som ble borte fra havene i nord.» Norsk tidsskrift for sjøvesen, 5. oktober 1985.
Lenker til nettsteder:
Knife River Heritage and Cultural Center.
