Hopp til hovedinnhold

Bur i Storknean

5 minutter

Tekst: Ann Kristin Klausen

Bur sitter med ryggen mot fjellet slik at knærne stikker fram.

Det majestetiske fjellet på Lovund delvis innhyllet i tåke, sett fra havet med en steinete kystlinje i forgrunnen.

Storknean er to store fjellknauser på sørvestsida av Lovund. I fortellinger fra Lovund og øyene rundt heter det at trollet Bur bodde i Storknean, og at det er knærne hans som stikker opp som steinknauser. Fjellsida ved Storknean strekker seg 400-500 meter opp til Blåloftan. Terrenget er vilt og ulendt, omtrent så langt unna bebyggelsen på lovund som man kan komme.

Storknean står skyggefullt og bratt på sørvestsida av øya, med trolsk natur og flott utsikt over storhavet. Kona til Bur heter Malena/Malenæ. Blant kjempesteiner, bregner og småbjørk holder paret til. Røyken fra kaffebålet, eller fra grøtkokinga, driver som skodde langs fjellsidene på Lovund. Burs tresko er store som færinger. Når han ferdes rundt i fjellet, raser storsteinene rundt føttene hans, og snøskred buldrer i liene.

Fortellingene om Bur og Malenæ har blitt overlevert muntlig fra generasjon til generasjon, og varierer i innhold. Johannes Lovund skrev i et hefte i 1995 at barna på Lovund fikk høre historier om Bur før de la seg, og at det finnes like mange varianter av sagnet om Bur som det finnes barnesenger. Hermann Mindrum gjengir sagnet om Bur i en artikkel i Årbok for Lurøy 1988. Den versjonen er slik

Suliskongen og Dønnamannen var uenige om hvem som skulle få gifte seg med den vakre Lekamøya. Suliskongen var noe rikere enn Dønnamannen, og det talte til Suliskongens fordel. En dag så Dønnamannen Lovund langt ute i havet. Han ville ha den prektige øya nærmere seg. Da ville han ha omtrent like mektig gods som Suliskongen, og dermed være en mer attraktiv frier.

Dønnamannen plasserte noen tusser på en større holme i Solværøyan. De skulle dra videre derfra ut til Lovund og prøve å feste et tau rundt øya. Dønnamannen visste ikke at Bur og Malena bodde på Lovund. Tussene klarte å få et sterkt tau rundt øya uten at Bur oppdaget det. De tok spenntak på holmen og begynte å dra Lovund mot seg. Sakte seig øya framover, nærmere og nærmere.

Da oppdaget Bur at noe var galt. Øya hans var kommet for nært resten av landet. Han fikk øye på tauet som var festet rundt øya, og i raseri dro han fram kniven sin, og kuttet tauet flere steder. Han slengte endene langt utover havet. Samtidig rant sola over horisonten i øst. Dønnamannen, tussene og Bur ble til stein. Likeså det tykke tauet tussene hadde brukt.

Siden har Dønnamannen ligget der med nesa i sky. Bur sitter på vestsida av Lovund, og tussene skimtes i berget på nordsiden av Tussøya. Tauet som Bur hadde skar over og kastet utover, ble til holmer og skjær på sør- og østsida av Lovund.

Hans Petter Meland hadde i en aviskronikk i 1970 med et sagn om tussene på Tussøya. Denne historien er slik:

Tre tusser fant ut at Lovund lå for langt til havs. De la et kraftig reip rundt øya og dro den mot fastlandet. Bur i Storknean, som var vant med kort sjøvei og å ha Dørværjomfua rett rundt hjørnet, mislikte flyttinga av Lovund. Han satte knærne i spenn og strittet imot alt han orket. Mens Lovund fortsatt lå langt ute i havet, tittet morgensola fram over Tomma. Tussene ble alle til stein.

Johannes Lovund skriver i heftet «Sagn fra Lovund» (1995) at tussene kom fra innlandet. De drev fiske ved Lovund og Træna, som den gang lå mye lenger vest i havet enn nå. Tussene ville ha de vakre øyene nærmere fastlandet for å få kortere vei til gode fiskeressurser. De begynte å slepe øyene innover landet. Men før de kom så langt, rant morgensola over fjellene i øst. Tussene stivnet til stein med slepetauet mellom nevene. De vises på Tussøya sør for Lovundvika, der de sitter de i spenntak og ser mot Lovundfjellet. De klarte bare å slepe Lovund et par mil nærmere fastlandet.

Bure (norrønt Búri) er et urvesen, altså blant de eldste figurene vi kjenner fra norrøn mytologi, og inngår i skapelsesberetningen. Ifølge Gylvaginning i Snorres yngre Edda ble Bure til da urkua Audhumbla slikket på salte steiner. Den første dagen kom et hårstrå fram fra steinen, den andre dagen slikket kua fram hodet til en mann og den tredje dagen kom hele mannen til syne. Han het Bure, og ble far til Bor (også kalt Borr eller Bur), som igjen ble far til gudene Odin, Vilje og Ve. Mora deres var Bestla, datter til jotunen Boltorn. Bure er dermed Odins farfar.

Det majestetiske fjellet på Lovund delvis innhyllet i tåke, sett fra havet med en steinete kystlinje i forgrunnen.

Når tåka ligger over Lovund er det røyken fra grøt- eller kaffekokinga hans Bur.

Litteratur
Hermann Mindrum. Sagnet om Bur i Storknean. Årbok for Lurøy 1988.
Ellen Marie Næss. Skapelsesmyter. Bure. Snl.no.
Hans Petter Meland. Helgelands Blad 1. april 1970.
Johannes Lovund. Sagn fra Lovund. I «Natur og dyreliv på Lovund», 1995.

Hopp over tidslinje

Hvordan bruke tidslinjen?

For å bruke tidslinjen kan du bruke TAB-tasten for å navigere deg gjennom punktene. Naviger deg gjennom de forskjellige epokene ved å bruke pil-tastene til høyre og venstre.

Cirka 10 000 f.v.t. - 4000 f.v.t. Eldre steinalder

Ca. 4000 f. v. t.

Fangstfolk og fiskere søker ly i Kirkehelleren på Sanna i Træna. De spiser sel, fisk, småhval og sjøfugl.

Ca. 8500 f.v.t.

Fangstfolk, jegere og fiskere holder til på Vega. De bor i enkle telt eller små hytter i strandsona, og driver organisert fangst og fiske.

4000 f.v.t. - cirka 1800 f.v.t. Yngre steinalder

Ca. 3900 f.v.t.-2350 f.v.t.

Gjenstander fra Sør-Skandinavia brukes særlig på kysten av Sør- og Midt-Helgeland. Blant annet prestisjedolker fra Nord-Jylland. Det forteller om vareutveksling.

Ca. 2000 f.v.t.-1500 f.v.t.

Bofaste jegerfolk holder til i skogene på indre Helgeland

Cirka 1700 f.v.t. - cirka 500 f.v.t. Bronsealderen

Ca. 1800-500 f.v.t.

En mengde helleristninger lages på Tro, Flatøya og Rødøya i Alstahaug. de viser hval, elg, sel, båter, hester, fotsåler, abstrakte figurer, og det som er tolket som en skiløper. «Skiløperen» ser du i Helgeland Museums logo.

Ca. 800-700 f.v.t.

Et bronsesverd begraves på Remmen i Tomsvik på Tomma i Nesna.

På Hillstad i Brønnøy garves to bronseøkser ned i jorda under en steinhelle. Kanskje er det offergaver?

500 f.v.t. - 550 Yngre jernalder

550 - 800 Merovingertid

Ca. 200-800

Ringforma tunanlegg bygges og brukes. På Helgeland er ringtun funnet i Vassås i Bindal, Mo i Brønnøy, Leikenga på Tjøtta, Hov på Løkta i Dønna og Botnmoen i Kobberdal på Løkta. I tillegg er ett oppdaget på Øysund i Meløy på grensa mellom Helgeland og Salten.

Ca. år 500 og fremover

Høvdingdømmer dannes flere steder: på Dønna, Tjøtta, Torgar i Brønnøy og Sandnes i Alstahaug.

800 - 1066 Vikingtid

Ca. 1000

Noen risser inn runer i esjeberget på Æsøya i Vevelstad

873

Sigrid Sigurdsdotter på Sandnes (født ca. 850) har vært enke i ett år. Hun gifter seg med Torolv Kveldulvson fra Fjordane. De bor først i Torgar i Brønnøy, deretter på Sandnes etter hennes far dør. Torolv er kongens skatteoppkrever.

Ca. 965

Hårek på Tjøtta blir født

1066 - 1537 Middelalder

Ca. 1150-1200

Herøy, Alstahaug og St. Knuts kirke på Tilrem i Brønnøy, samt Brønnøy kirke bygges.

1100-1200

Tørrfisk blir den dominerende eksportvaren

1400-tallet

Noen mister eller begraver en gullring i jorda på Sanna i Træna. Inngravert i ringen står det «Buro, berto, beriora», et formular for å stoppe blod

1537 - 1660 Reformasjon

1647 - Dikterpresten Petter Dass blir født

Petter Dass ble muligens født på Herøy 1647. Han var prest, jekteskipper, proprietær og forfatter. Mest kjent for samtiden som salmedikter med bl. a. salmen Herre gud ditt dyre navn og ære.

1604

Helgeland innlemmes i Nordlandenes len (opprettet i 1598)

1660 - 1814 Enevelde

1767

Jekteskipper Zahl på Nordvika på Dønna oppretter bygdefarskontrakt med allmuen.

1804

Mathias Bonsach Krogh blir utnevnt til første biskop i det nyopprettede bispedømmet Nordlandene og Finnmark. Samme år utnevnes han til sogneprest i Alstahaug prestegjeld. Alstahaug kirke blir Nord-Norges første domkirke.

1814 - 1884 Embetsmannsstaten

1884 - 1930 Industrialisering

1900

Bergh-brygga på Leland står ferdig, etter at den forrige brant.

1901

Sandsundværulykka med storm og springflo 22. januar rammer 254 fiskere og tar livet til 34 mennesker i løpet av noen få timer. Kiste fra Sandsundvær kan ses på Herøy bygdesamling

1918 - 1940 Mellomkrigstid

1939

Velfjord historielag stiftes 4. november. Harald Strøm er formann. Se Strøm minnetun.

1931

Elsa Laula Renberg dør av tuberkulose på Brønnøy sykehjem. Hun ble 53 år.

1928

Nordlandsbunaden for kvinner er ferdig konstruert. Lær mer om bunaden på Vefsn museum!

1923

Gullfeber i Bindal etter at en av verdens rikeste gullårer blir påvist i kommunen.

1923

Halve Hemnesberget ødelegges i brann

1940 - 1945 Andre verdenskrig

1942

Våren 1942 begynte bygginga av hærkystfort (HKB) 16/974 Grönsviken kystfort. Fortet sto ferdig i desember samme år. Besøk Grønsvik kystfort. 

1940

9. mai krysset tyskerne grensa til Nordland. felttoget gjennom Nordland starter.

1945 - 1972 Etterkrigstid

1955

I oktober dette året starter produksjonen av Nesnalobben på Nesna.

1950-tallet

I denne perioden får mange helgelendinger innlagt strøm i husene sinde. Besøk Rana museum som har utstilling om husholdningsredskaper på strøm.

1946

Stortinget vedtar med 102 mot 42 stemmer at et jernverk skal bygges på Mo i Rana.

1949

Einar Mathisen Nordfjellmark leverer en gammel sammenknyttet skinnsekk til Velfjord bygdemuseum. Den skal ikke åpnes, og har siden hengt uåpnet i museet.

1972 - 2000 Oljealderen

1997

Petter Dass-kapellet på Træna står ferdig.

2000 - Informasjonenes tidsalder

Eldre steinalder
Yngre steinalder
Bronsealderen
Yngre jernalder
Merovingertid
Vikingtid
Middelalder
Reformasjon
Enevelde
Embetsmannsstaten
Industrialisering
Mellomkrigstid
Andre verdenskrig
Etterkrigstid
Oljealderen
Informasjonenes tidsalder

På denne siden bruker vi informasjonskapsler (cookies) og andre teknologier for å tilby deg så hyggelig brukeropplevelse som mulig. Du kan lese mer om dette under våre personvernvilkår. Ved å klikke på "Godta alle", samtykker du i bruken av slike teknologier.