Tvare
En tvare er et kjøkkenredskap som har vært i bruk siden middelalderen. Ved å dreie tvaren hurtig rundt mellom håndflatene fungerer tvaren som en slags visp. Før var en tvare et fast inventar på kjøkkenet, på lik linje med en sleiv. På denne tvaren er enden på skaftet er stukket inn i et kryss av tagger laget av to deler som er felt inn i hverandre. En tvare kan også lages av et enkelt stykke gran eller furu. Da vil en del av stammen utgjøre skaftet mens avskårne kvister utgjør taggene i enden.
Hovedsakelig ble tvaren brukt til å røre i supper, grøt og saus, men en tvare kan også ha andre bruksområder. Etter at poteten gjorde sitt inntog i Norge på 1700-tallet, har nok tvaren også blitt brukt til å lage både potetgrøt og potetmos.
I litteraturen dukker tvaren blant annet flere ganger opp i folkeeventyrene til Asbjørnsen og Moe. I eventyret om Tyrihans som fikk kongsdatteren til å le er det synet av kokken med grøtsleiv og tvare i hånden som får kongsdatteren i bedre humør. I eventyret kjent som «Høna tripper i berget» lurer jenta trollet ved å plassere en halm-dukke med en tvare i hånden ved peisen mens hun selv sniker seg ut av berget.
Etymologi fra Store Norske Leksikon
Helgeland Museum har flere tvarer i sin samling:
https://digitaltmuseum.no/search/?q=tvare&aq=owner%3F%3A%22HMF%22