Hopp til hovedinnhold

Ukas objekt - uke 5

Ukas objekt er truger fra Helgeland Museum avdeling Vefsn.

Truger til hest

Truger på hestene har blitt brukt langt tilbake i tid, og er bl.a. dokumentert på maleri fra 1539.Truger brukes for å få bedre bæreevne både i snø og på bløt myr. I tømmerskogen ble det brukt for å kjøre opp nye veier i dypsnøen. Om sommeren kunne det være behov for truger for å gå på myr i forbindelse med transport eller myrslåtter.

De første trugene ble laget av bjørk og vidje. Disse fungerte godt, men var ikke særlig slitesterke. Det som har vært mest brukt i «moderne tid» er truger som bestod av en ring av bjørk, med et nett av ståltråd inni.

Etter 2. verdenskrig ble det vanlig å lage truger av brukte bildekk. De var enkle å lage, var slitesterke og fungerte godt. Når hesten tråkket ned i snøen økte bæreflata, og når den skulle opp av snøen ble den mindre. Det at bildekktrugene endret fasong under bruken gjorde også at snøen ikke klabbet under trugen. Ulempen var at de kunne være glatter en de tradisjonelle trugene.

Truger til hesten var noe man stort sett laget selv på gårdene. En av få som fikk masseprodusert og solgte truger i Vefsnaregionen var handelsmannen Inge Olsen i Hattfjelldal.

Her ser du et utvalg av trugene som finnes i Helgeland Museums samlinger. Trykk på lenkene for å lese mer om trugene på DigitaltMuseum!

 

Tradisjonell truge laget av ring av bjørk, og fletting med vidje.

https://digitaltmuseum.no/021027971959/1-truge

 

Den trugen som er mest brukt. Ring av bjørk, og fletting av ståltråd. Oftest heimlaga.

https://digitaltmuseum.no/021028011420/truge

 

Fabrikklaga truge.

https://digitaltmuseum.no/021028560257/truge

 

«Trugstol». En redskap for å lage ringen av bjørk, som er ramma på trugen.

Alf O Aakervik hadde denne trugstolen på kjøkkenbordet på gården Remmen i Åkervika i Hattfjelldal kommune når han gjennom vinteren produsere truger, som ble levert til kjøpmann Inge Olsen i Hattfjelldal. Den var i bruk rundt 1950.

 

Truger laget av bildekk. Festingen på hoven er samme prinsipp som på truger lagd av treverk og streng. Det ble brukt en lærreim mellom kjettingene på hver side av hoven. Dersom hesten satte fast trugen dypt under snøen kunne man kappe lærreima med en kniv, slik at hesten kom seg løs.

 

Fjording med truger transporterer høy fra Tiplingen i Børgefjell. Foto: Václav Marek

https://www.nb.no/items/f0f3ee6fc765480559f07a075f4bfa88?page=0&searchText=marek%20hest

Hopp over tidslinje

Hvordan bruke tidslinjen?

For å bruke tidslinjen kan du bruke TAB-tasten for å navigere deg gjennom punktene. Naviger deg gjennom de forskjellige epokene ved å bruke pil-tastene til høyre og venstre.

Cirka 10 000 f.v.t. - 4000 f.v.t. Eldre steinalder

Ca. 4000 f. v. t.

Fangstfolk og fiskere søker ly i Kirkehelleren på Sanna i Træna. De spiser sel, fisk, småhval og sjøfugl.

Ca. 8500 f.v.t.

Fangstfolk, jegere og fiskere holder til på Vega. De bor i enkle telt eller små hytter i strandsona, og driver organisert fangst og fiske.

4000 f.v.t. - cirka 1800 f.v.t. Yngre steinalder

Ca. 3900 f.v.t.-2350 f.v.t.

Gjenstander fra Sør-Skandinavia brukes særlig på kysten av Sør- og Midt-Helgeland. Blant annet prestisjedolker fra Nord-Jylland. Det forteller om vareutveksling.

Ca. 2000 f.v.t.-1500 f.v.t.

Bofaste jegerfolk holder til i skogene på indre Helgeland

Cirka 1700 f.v.t. - cirka 500 f.v.t. Bronsealderen

Ca. 1800-500 f.v.t.

En mengde helleristninger lages på Tro, Flatøya og Rødøya i Alstahaug. de viser hval, elg, sel, båter, hester, fotsåler, abstrakte figurer, og det som er tolket som en skiløper. «Skiløperen» ser du i Helgeland Museums logo.

Ca. 800-700 f.v.t.

Et bronsesverd begraves på Remmen i Tomsvik på Tomma i Nesna.

På Hillstad i Brønnøy garves to bronseøkser ned i jorda under en steinhelle. Kanskje er det offergaver?

500 f.v.t. - 550 Yngre jernalder

550 - 800 Merovingertid

Ca. 200-800

Ringforma tunanlegg bygges og brukes. På Helgeland er ringtun funnet i Vassås i Bindal, Mo i Brønnøy, Leikenga på Tjøtta, Hov på Løkta i Dønna og Botnmoen i Kobberdal på Løkta. I tillegg er ett oppdaget på Øysund i Meløy på grensa mellom Helgeland og Salten.

Ca. år 500 og fremover

Høvdingdømmer dannes flere steder: på Dønna, Tjøtta, Torgar i Brønnøy og Sandnes i Alstahaug.

800 - 1066 Vikingtid

Ca. 1000

Noen risser inn runer i esjeberget på Æsøya i Vevelstad

873

Sigrid Sigurdsdotter på Sandnes (født ca. 850) har vært enke i ett år. Hun gifter seg med Torolv Kveldulvson fra Fjordane. De bor først i Torgar i Brønnøy, deretter på Sandnes etter hennes far dør. Torolv er kongens skatteoppkrever.

Ca. 965

Hårek på Tjøtta blir født

1066 - 1537 Middelalder

Ca. 1150-1200

Herøy, Alstahaug og St. Knuts kirke på Tilrem i Brønnøy, samt Brønnøy kirke bygges.

1100-1200

Tørrfisk blir den dominerende eksportvaren

1400-tallet

Noen mister eller begraver en gullring i jorda på Sanna i Træna. Inngravert i ringen står det «Buro, berto, beriora», et formular for å stoppe blod

1537 - 1660 Reformasjon

1647 - Dikterpresten Petter Dass blir født

Petter Dass ble muligens født på Herøy 1647. Han var prest, jekteskipper, proprietær og forfatter. Mest kjent for samtiden som salmedikter med bl. a. salmen Herre gud ditt dyre navn og ære.

1604

Helgeland innlemmes i Nordlandenes len (opprettet i 1598)

1660 - 1814 Enevelde

1767

Jekteskipper Zahl på Nordvika på Dønna oppretter bygdefarskontrakt med allmuen.

1804

Mathias Bonsach Krogh blir utnevnt til første biskop i det nyopprettede bispedømmet Nordlandene og Finnmark. Samme år utnevnes han til sogneprest i Alstahaug prestegjeld. Alstahaug kirke blir Nord-Norges første domkirke.

1814 - 1884 Embetsmannsstaten

1884 - 1930 Industrialisering

1900

Bergh-brygga på Leland står ferdig, etter at den forrige brant.

1901

Sandsundværulykka med storm og springflo 22. januar rammer 254 fiskere og tar livet til 34 mennesker i løpet av noen få timer. Kiste fra Sandsundvær kan ses på Herøy bygdesamling

1918 - 1940 Mellomkrigstid

1939

Velfjord historielag stiftes 4. november. Harald Strøm er formann. Se Strøm minnetun.

1931

Elsa Laula Renberg dør av tuberkulose på Brønnøy sykehjem. Hun ble 53 år.

1928

Nordlandsbunaden for kvinner er ferdig konstruert. Lær mer om bunaden på Vefsn museum!

1923

Gullfeber i Bindal etter at en av verdens rikeste gullårer blir påvist i kommunen.

1923

Halve Hemnesberget ødelegges i brann

1940 - 1945 Andre verdenskrig

1942

Våren 1942 begynte bygginga av hærkystfort (HKB) 16/974 Grönsviken kystfort. Fortet sto ferdig i desember samme år. Besøk Grønsvik kystfort. 

1940

9. mai krysset tyskerne grensa til Nordland. felttoget gjennom Nordland starter.

1945 - 1972 Etterkrigstid

1955

I oktober dette året starter produksjonen av Nesnalobben på Nesna.

1950-tallet

I denne perioden får mange helgelendinger innlagt strøm i husene sinde. Besøk Rana museum som har utstilling om husholdningsredskaper på strøm.

1946

Stortinget vedtar med 102 mot 42 stemmer at et jernverk skal bygges på Mo i Rana.

1949

Einar Mathisen Nordfjellmark leverer en gammel sammenknyttet skinnsekk til Velfjord bygdemuseum. Den skal ikke åpnes, og har siden hengt uåpnet i museet.

1972 - 2000 Oljealderen

1997

Petter Dass-kapellet på Træna står ferdig.

2000 - Informasjonenes tidsalder

Eldre steinalder
Yngre steinalder
Bronsealderen
Yngre jernalder
Merovingertid
Vikingtid
Middelalder
Reformasjon
Enevelde
Embetsmannsstaten
Industrialisering
Mellomkrigstid
Andre verdenskrig
Etterkrigstid
Oljealderen
Informasjonenes tidsalder

På denne siden bruker vi informasjonskapsler (cookies) og andre teknologier for å tilby deg så hyggelig brukeropplevelse som mulig. Du kan lese mer om dette under våre personvernvilkår. Ved å klikke på "Godta alle", samtykker du i bruken av slike teknologier.