Hopp til hovedinnhold

Ukas objekt - uke 44

Ukas objekt er en Tarzan trehjulssykkel fra Helgeland Museums samling

En grønn, eldre trehjulssykkel med brunt sete

TARZAN trehjullsykkel

«Trehjulssykkel kjøpt på samvirkelaget Mo i Rana i 1946 og rullet på Ytteren. Kan det være noe for museet?» var spørsmålet Rana museum fikk i begynnelsen av 2022. Sykkelen viste seg å være en ekte «Tarzan», produsert på sportsartikkelfabrikken TARZAN på Lillestrøm. Denne fabrikken var eid av Landsorganisasjonen (LO) og ble etablert for å bøte på arbeidsledigheten i Lillestrøm.

Sykkelen er irrgrønn med røde detaljer, laget av metall med håndtak av tre og hjuldekk av barnevogngummi. Setet er av lær med fabrikkmerket på. Sykkelen skulle passe for barn mellom 2 og 6 år. Den er velbrukt, men pent brukt og i kjørbar stand.

En grønn, eldre trehjulssykkel med brunt sete

Det var Hermann Godøness, «innflytter, jernverksarbeider og sosialdemokratisk tillitsmann» (Leif Alstadhaug i en artikkel for Årbok for Rana i 1992) som kjøpte sykkelen til sin eldste datter.

Hermann Godøness var født på gården Volden i Drivdalen i Oppdal kommune i Sør-Trøndelag i 1913. Hans utdanning begrensa seg til «7 års dårlig folkeskole og søndagsskole» som han selv sa. Han begynte tidlig å jobbe som gjeter, senere som gårdsarbeider. I 1933 meldte han seg inn i Arbeiderpartiet, og omtrent fra samme tid var han fagorganisert. Det var naturlige valg for ham som opplevede de store forskjellene i samtida som urettferdig. Han ønsket å bidra til endringer.

Fra første stund fulgte han nøye med i nyheter og debatt om «Jernsaka». Da beslutninga om plassering av jernverket var tatt i 1946, skrev han straks en søknad til Oslo om arbeid på jernverket. Han fikk jobb i NSB med prosjekteringa av jernverksbanen om han kunne begynne straks.

I september 1946 kom Hermann Godøness sammen med kone og den eldste dattera til Mo. Den lille familien fulgte drømmen om et bedre liv enn de kunne få i gårdbrukersamfunnet på Oppdal. Fra januar 1947 ble Godøness overført til AS Norsk Jernverk, og med arbeidsnummer 109 ble han Norsk Jernverksmann i 33 år til han gikk av med pensjon i 1980.

Våren 1947 hadde familien  skaffet seg enkelt losji i Selforssjøen og 10. oktober samme år (altså ikke i 1946 som vi først ble fortalt) skriver han i dagboka: «Kjøpte barnesykkel på Mo til henne. Hun kjørte for full fart. Blev svært begeistret.» Giver av sykkelen var da litt over to år gammel. Sykkelen ble senere også brukt av giverens lillesøster.

Herman Godøness hadde hele sitt liv stor glede av bokføring og regnskap. Regnskapet for 1947 viser at trehjulssykkelen kostet kr. 32.50. Det må ha vært en ikke ubetydelig sum. I dagens kroneverdi ville sykkelen kostet omtrent kr. 1500 og ville da vært i øvre prissjiktet.

Hermann Godøness var en betrodd sosialdemokratisk tillitsmann med mange verv både i kommunepolitikken og i fagbevegelsen. Han hadde ikke noen framtredende roller og karakteriserte seg sjøl som bakspiller i politikken.

Godøness var veldig engasjert i kulturpolitikken med særlig interesse for museumsarbeidet og lokalhistorie.  I 1960 ble han valgt inn i styret for museet, og han satt i museumsstyret/museumsnemda i hele 28 år til 1988 – bare Valborg Meyer hadde lengre tjenestetid. Fra 1978 var han til og med leder av museumsnemda. I 1967 hadde han også en kort periode fungert som museumsleder før konservator Nils Hallan kom til Mo.

Det føles godt at den lille Tarzan-trehjulssykkelen som Hermann Godøness kjøpte til sin datter, har kommet inn i samlingene til Rana museum. Den forteller om både barndoms, jernverks- og museumshistorie.

Kilder:
– Dagboknotater av Hermann Godøness,  
– Samtale med hans eldste datter i 2022 
– Artikkelen «Hermann Godøness – innflytter, jernverksarbeider og sosialdemokratisk tillitsmann» av Leif Alstadhaug. Årbok for Rana 1992, s. 93-98

Hopp over tidslinje

Hvordan bruke tidslinjen?

For å bruke tidslinjen kan du bruke TAB-tasten for å navigere deg gjennom punktene. Naviger deg gjennom de forskjellige epokene ved å bruke pil-tastene til høyre og venstre.

Cirka 10 000 f.v.t. - 4000 f.v.t. Eldre steinalder

Ca. 4000 f. v. t.

Fangstfolk og fiskere søker ly i Kirkehelleren på Sanna i Træna. De spiser sel, fisk, småhval og sjøfugl.

Ca. 8500 f.v.t.

Fangstfolk, jegere og fiskere holder til på Vega. De bor i enkle telt eller små hytter i strandsona, og driver organisert fangst og fiske.

4000 f.v.t. - cirka 1800 f.v.t. Yngre steinalder

Ca. 3900 f.v.t.-2350 f.v.t.

Gjenstander fra Sør-Skandinavia brukes særlig på kysten av Sør- og Midt-Helgeland. Blant annet prestisjedolker fra Nord-Jylland. Det forteller om vareutveksling.

Ca. 2000 f.v.t.-1500 f.v.t.

Bofaste jegerfolk holder til i skogene på indre Helgeland

Cirka 1700 f.v.t. - cirka 500 f.v.t. Bronsealderen

Ca. 1800-500 f.v.t.

En mengde helleristninger lages på Tro, Flatøya og Rødøya i Alstahaug. de viser hval, elg, sel, båter, hester, fotsåler, abstrakte figurer, og det som er tolket som en skiløper. «Skiløperen» ser du i Helgeland Museums logo.

Ca. 800-700 f.v.t.

Et bronsesverd begraves på Remmen i Tomsvik på Tomma i Nesna.

På Hillstad i Brønnøy garves to bronseøkser ned i jorda under en steinhelle. Kanskje er det offergaver?

500 f.v.t. - 550 Yngre jernalder

550 - 800 Merovingertid

Ca. 200-800

Ringforma tunanlegg bygges og brukes. På Helgeland er ringtun funnet i Vassås i Bindal, Mo i Brønnøy, Leikenga på Tjøtta, Hov på Løkta i Dønna og Botnmoen i Kobberdal på Løkta. I tillegg er ett oppdaget på Øysund i Meløy på grensa mellom Helgeland og Salten.

Ca. år 500 og fremover

Høvdingdømmer dannes flere steder: på Dønna, Tjøtta, Torgar i Brønnøy og Sandnes i Alstahaug.

800 - 1066 Vikingtid

Ca. 1000

Noen risser inn runer i esjeberget på Æsøya i Vevelstad

873

Sigrid Sigurdsdotter på Sandnes (født ca. 850) har vært enke i ett år. Hun gifter seg med Torolv Kveldulvson fra Fjordane. De bor først i Torgar i Brønnøy, deretter på Sandnes etter hennes far dør. Torolv er kongens skatteoppkrever.

Ca. 965

Hårek på Tjøtta blir født

1066 - 1537 Middelalder

Ca. 1150-1200

Herøy, Alstahaug og St. Knuts kirke på Tilrem i Brønnøy, samt Brønnøy kirke bygges.

1100-1200

Tørrfisk blir den dominerende eksportvaren

1400-tallet

Noen mister eller begraver en gullring i jorda på Sanna i Træna. Inngravert i ringen står det «Buro, berto, beriora», et formular for å stoppe blod

1537 - 1660 Reformasjon

1647 - Dikterpresten Petter Dass blir født

Petter Dass ble muligens født på Herøy 1647. Han var prest, jekteskipper, proprietær og forfatter. Mest kjent for samtiden som salmedikter med bl. a. salmen Herre gud ditt dyre navn og ære.

1604

Helgeland innlemmes i Nordlandenes len (opprettet i 1598)

1660 - 1814 Enevelde

1767

Jekteskipper Zahl på Nordvika på Dønna oppretter bygdefarskontrakt med allmuen.

1804

Mathias Bonsach Krogh blir utnevnt til første biskop i det nyopprettede bispedømmet Nordlandene og Finnmark. Samme år utnevnes han til sogneprest i Alstahaug prestegjeld. Alstahaug kirke blir Nord-Norges første domkirke.

1814 - 1884 Embetsmannsstaten

1884 - 1930 Industrialisering

1900

Bergh-brygga på Leland står ferdig, etter at den forrige brant.

1901

Sandsundværulykka med storm og springflo 22. januar rammer 254 fiskere og tar livet til 34 mennesker i løpet av noen få timer. Kiste fra Sandsundvær kan ses på Herøy bygdesamling

1918 - 1940 Mellomkrigstid

1939

Velfjord historielag stiftes 4. november. Harald Strøm er formann. Se Strøm minnetun.

1931

Elsa Laula Renberg dør av tuberkulose på Brønnøy sykehjem. Hun ble 53 år.

1928

Nordlandsbunaden for kvinner er ferdig konstruert. Lær mer om bunaden på Vefsn museum!

1923

Gullfeber i Bindal etter at en av verdens rikeste gullårer blir påvist i kommunen.

1923

Halve Hemnesberget ødelegges i brann

1940 - 1945 Andre verdenskrig

1942

Våren 1942 begynte bygginga av hærkystfort (HKB) 16/974 Grönsviken kystfort. Fortet sto ferdig i desember samme år. Besøk Grønsvik kystfort. 

1940

9. mai krysset tyskerne grensa til Nordland. felttoget gjennom Nordland starter.

1945 - 1972 Etterkrigstid

1955

I oktober dette året starter produksjonen av Nesnalobben på Nesna.

1950-tallet

I denne perioden får mange helgelendinger innlagt strøm i husene sinde. Besøk Rana museum som har utstilling om husholdningsredskaper på strøm.

1946

Stortinget vedtar med 102 mot 42 stemmer at et jernverk skal bygges på Mo i Rana.

1949

Einar Mathisen Nordfjellmark leverer en gammel sammenknyttet skinnsekk til Velfjord bygdemuseum. Den skal ikke åpnes, og har siden hengt uåpnet i museet.

1972 - 2000 Oljealderen

1997

Petter Dass-kapellet på Træna står ferdig.

2000 - Informasjonenes tidsalder

Eldre steinalder
Yngre steinalder
Bronsealderen
Yngre jernalder
Merovingertid
Vikingtid
Middelalder
Reformasjon
Enevelde
Embetsmannsstaten
Industrialisering
Mellomkrigstid
Andre verdenskrig
Etterkrigstid
Oljealderen
Informasjonenes tidsalder

På denne siden bruker vi informasjonskapsler (cookies) og andre teknologier for å tilby deg så hyggelig brukeropplevelse som mulig. Du kan lese mer om dette under våre personvernvilkår. Ved å klikke på "Godta alle", samtykker du i bruken av slike teknologier.