Lundkommardagen på Lovund

Lundkommardagen på Lovund

14 april er lundkommardag på Lovund. Rundt denne tida kommer en stor koloni med lunde (Fratercula arctica) inn fra havet mot Lovund og slår seg ned i lundeura. Sjøfuglene må inn til land for å legge egg, og den storsteinete ura på nordsiden av Lovundfjellet er attraktiv med rikelig plass, gode skjulesteder for eggene og nærhet til mat i havet. På denne dagen reiser også mange besøkende til Lovund for å oppleve lundenes tilbakekomst. Sammen med noen lokale tar de turen opp til Heirsan, som er et gunstig utsiktspunkt for å se fuglenes innkomst. Men lundene lar seg ikke bestille. Det nøyaktige tidspunktet for når de kommer avhenger av værforholdene og kan variere med noen dager.

Lunde tilhører alkefamilien, og er en fascinerende sjøfugl som er kjent for imponerende flyveferdigheter og det karakteristiske utseendet. Den har fått tilnavnet sjøpapegøye på grunn av sitt kraftige, flattrykte, gråblå nebb med røde buelinjer.

Lundenes utbredelse strekker seg fra Barentshavet og sørover i Nord-Atlanteren med tilgrensende nordlige farvann. I Norge finnes det kolonier fra Rogaland, langs kysten helt til Øst-Finnmark, med de største koloniområdene fra Lofoten til Nordkapp. Ettersom lunde er en sjøfugl, lever den hovedsakelig av småfisk, som sild og fiskeyngel. Den dykker under vann og fanger flere fisk om gangen i nebbet sitt.

Som følge av overfiske kollapset bestanden av norsk vårgytende sild på slutten av 1960- og begynnelsen av 1970-tallet. Det skapte store utfordringer for fuglene fordi silda var en viktig næringskilde. Den drastiske nedgangen i sildebestanden førte til en kraftig reduksjon i lundebestanden. Arten ble derfor totalfredet i 1989. Til tross for fredningen har bestanden ikke hatt den forventede oppgangen, og lunden er på rødlista som en sterkt truet art. Økologiske forstyrrelser, som klimaendringer og endringer i havmiljøet, utgjør fortsatt en trussel for fuglene.

Nilsson (1858) og Collett (1921) hevdet i sin tid at lundekolonien på Lovund besto av flere millioner fugler. Naturforskeren Svein Myrberget fra Sandnessjøen tvilte på antallet. Fra 1952 til 1957 tilbrakte han somrene på Lovund og studerte og telte fuglene i ura. Myberget estimerte antallet lunde i kolonien på Lovund til ca. 250 000, hvorav anslagsvis mellom 100 000 og 150 000 rugefugl. Han mente at antallet i tidligere tider neppe hadde vært særlig større. I 1979 ble kolonien på Lovund anslått å bestå av cirka 40 000 par. Data fra det norske overvåkingsprogrammet for sjøfugl (SEAPOP) tyder på en nedgang i bestanden i Norge på 50-60 % i perioden 1979-2019. På den norske rødlista over truede arter er lunde derfor klassifisert som sterkt truet, mens den på den globale rødlista er vurdert som sårbar.

Lundene som hekker på Lovund kan observeres i havet utenfor Træna fra slutten av februar. Mot slutten av mars nærmer flokken seg Helgelandskysten. De er synlige som duvende flak i havet, og i midten av april ankommer fuglene Lovund. Enkelte letter og flyr i 8-talls mønstre før de lander igjen. Tidlig på ettermiddagen kommer de første fuglene flyvende inn mot ura, Flokken øker i størrelse. Flere og flere fugler samles, flyr sine runder i buer og sirkler, fram og tilbake i store flokker over lundeura og havet utenfor.

Eggene legges i midten av mai. Hunnen legger sitt ene egg langt inne blant steinene. Svein Myrberget skreiv i en artikkel fra 1959: «Blant steinene er det lunden legger reiret sitt, de fleste ligger langt inne i urene, helt utilgjengelig for mennesker. Noen få par graver seg reirhull i jordvollene mellom urene, slik som det er det vanlige i lundefuglekolonien i Røst. Ungene klekkes om sommeren, og både hunnen og hannen deler på rugingen av egget og matingen av ungen». Myberget fortalte at rugekolonien holdt seg mellom 50 og 200 m.o.h., den nådde ikke ned til sjøen noen steder. De fleste fuglene holdt til i den sammenhengende ura, som var 250-300 m bred og 300-450 m høy. Myrberget målte den på kryss og tvers og kom fram til at den utgjorde omtrent 100 mål. På begge sider av denne store ura lå det mindre urer på totalt ca. 35. mål.

Når hekkesesongen er over, vanligvis mellom 20. og 30. august, forlater lundene gradvis Lovund og trekker til havs. Der holder de seg spredt, søker etter mat og bytter fjær. I januar-februar er det på tide å trekke tilbake mot hekkestedene. Årssyklusen gjentas, og lundene vender tilbake for å slå seg ned i steinura.

Lundkommardag

Utflukten på lundkommardagen er egentlig ikke en lang tradisjon på Lovund. Lokalbefolkningen dro ikke opp i ura rundt 14. april, men det het seg fra gammel av at rundt 14. april, da kom lunden til Lovund. Innbyggerne så mot vesthimmelen, og når de fikk øye på lundefuglene, var det vanlig å si: «No e lu’n kommen.» Fugleforsker Robert Collett skreiv i en artikkel på slutten av 1800-tallet at lundene pleide å «besætte» fjellet omtrent 14. april. Per Lillegaard fra Sandnessjøen fortalte i 1959: «Et halvt tusen mennesker på Lovunden undrer seg aldri på om ‘lunda’ blir sen eller tidlig i år. Den har en gang i tidenes morgen valgt 14. april som retur». (Morgenbladet).

Tidspunktet for lundenes ankomst avhenger av værforholdene. Sørvestlig vind med regn regnes som ideelt lundevær, og da er sjansene store for at fuglene trekker inn mot ura. Været påvirker også antallet fugler. I år (2025) var lunden på Lovund rekordtidlig, allerede 6. april. I 2016 ankom den til ura først 20. april.

Tidlig på 1990-tallet arrangerte Lovund Turistheim med Torgrim Olaisen i spissen den første lundkommardagen. Det var han som fant opp selve begrepet lundkommardag. Torgrim og kona Torill Olaisen hadde kjøpt brakka som noen år hadde fungert som Turistheim om somrene. De bygde den om til helårs kurs- og overnattingssted, og åpnet dørene vinteren 1988. I årene som fulgte, bygde de rorbuer og videreutviklet hotellet. De kjøpte en båt og tok turistene med ut i skjærgården og til Træna, arrangerte østerssafari og viste folk rundt i lundeura.

I 1990 inviterte Lovund Turistheim til en annerledes påskeferie som inkluderte turopplegg, lundemottakelse og dans. De to årene før hadde fuglene kommet presis 14. april rundt kl. 18. 1990 var det ikke noe unntak, for fuglene ankom 14. april kl. 17.45. Året etter sørget Lovund Turistheim for mer blest rundt 14. april. De arrangerte en helg med overnatting, båttur, dans, rekebord og lundenes hjemkomst som høydepunkt. I annonsene presiserte Olaisen at det ikke kunne garanteres at fuglene kom på akkurat denne datoen. Dette året fløy lundene inn over Lovund på ettermiddagen lørdag 13. april, men de slo seg først ned i ura dagen etter. Da fikk et tjuetall turister oppleve et av naturens underverk. Lundene kom i en stor sverm og satte seg én etter én mellom steinene. NRKs Norge Rundt sendte et program fra arrangementet, og i et TV-intervju brukte Torgrim Olaisen begrepet lundkommardag for første gang. «Velkommen til lundkommardag», glapp det ut av han. Innslaget fungerte som utmerket reklame. Året etter møtte rundt 100 tilreisende opp for å delta på lundkommardagen, men denne gangen fløy lundene inn 16. april.

Siden den gang har lundkommardagen blitt et velkjent begrep, og en fast tradisjon arrangert av hotellet, som senere skiftet navn til Lovund Robuhotell og deretter Lovund Hotell. Torill og Torgrim Olaisens sønn, Sivert Olaisen, overtok som daglig leder i 2009, men Torgrim Olaisen er fortsatt aktiv som guide på den årlige, organiserte turen på lundkommardagen.

Naturreservat

I desember 2002 ble områder av den nordlige delen av Lovund, hovedsakelig lundeura og Alkøya, vernet som naturreservat. Dette innebærer ferdselsforbud på land i reservatet fra 15. april til og med 31. juli, med unntak av ferdsel på merkede stier. To slike stier er etablert. Den ene leder til en utkikkspost i lundeura, som er et populært sted for besøkende etter at lundene har slått seg ned i ura. 14. april legges derimot turen til Heirsan, høydedraget som går fra ura ut mot havet i vest, og er et godt utkikkspunkt både for å se fuglene komme inn fra havet og for å nyte den vakre solnedgangen.

Den første sommerdagen

Hvorfor akkurat 14. april blir ansett som den dagen lundene kommer til Lovund, er usikkert. På enkelte steder i Finnmark og på Færøyene er 14. april også utpekt som dagen da disse fuglene kommer inn fra havet. Tradisjonen sier at grågåsa vender tilbake til Nord-Norge 14. april, og på flere nordlige steder heter det at bjørnen forlater hiet på samme dag. Dette kan ha sammenheng med at 14. april i stor grad ble ansett som den første dagen i sommerhalvåret. Året var delt i to, sommer og vinter, og den første dag i sommerhalvåret ble kalt sommermål, det norrøne sumarmál, som betyr sommerens begynnelse. Ifølge sagaene ble offerfesten blot holdt på sumarmál. De bevarte primstavene, fra 1600-og 1700-tallet, har en sommer- og en vinterside. 14. april er markert som den første dagen på sommersiden. Sommermåldag har også blitt brukt som benevnelse på senere dager i april, dels kaltes disse dagene for gammelsommermål. Det henger trolig sammen med innføringen av den gregorianske kalender i Danmark-Norge i 1700.

Lover, rettigheter, arbeid, sedvaner, tabuer, varsler og merker ble knyttet til ulike merkedager. På sommermål ble værvarsler tatt, særlig når det gjaldt sommervær og frost, men også om husdyr, mengden mygg og fluer m.m. En varm sommermål varslet en varm sommer. Flere slike værtolkninger er kjent fra Helgeland. Om det frøs i tre netter etter sommermål, kom det tre uker med etterfølgende frostnetter, het det i Velfjord. I Korgen sa de at dersom myrkolla (myrull) kunne bryte gjennom sju klakar (isskorper), skulle den komme opp til sommermål. I Nord-Rana var det sagt at hvis det snødde på sommermål, ville det snø 11 ganger før sommeren virkelig satte inn. Kvinnene i Nord-Rana skal ha pleid å brenne vinterens ubrukte sopelimer på sommermål for å få rett vind og gi mennene god lofotbør. Praksisen fortsatte som spøk lenge etter at man hadde sluttet å tro på sopelimenes innvirkning på været.

Sommermål ble også ansett som dagen da skreien forlot Lofoten, og vinterfisket ble avsluttet. Da brøt bulaget opp. Hvis fisken ble værende etter sommermål, kunne det bli et langt fiske utover våren, kalt «skråpfiske». 14. april var i likhet med 14. oktober faredag. Da hadde tjenestefolk rett til å flytte eller skaffe seg nytt arbeid. Datoen ble også brukt for inn- eller utflytting av bolig. I sørlige strøk av landet var sommermål første sådatoen for korn.

14. april ble merket av i almanakker som sommermål, og brukt som merkedag i dagligtale. I dag er 14. april i Norge trolig mer kjent som lundkommardag enn som sommermåldag.

Kilder

Brynjulf Alver. Dag og merke. Folkelig tidsrekning, 1981.

Artsdatabanken. URL: https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/31926. Besøkt 02.04.2025.

Rune Bang. Lovund: Gården og folket, 2009.

Axel Coldevin. Rana bygdebok, bind 2. Mo prestegjeld etter 1850, 1965.

Robert Collett. Mindre Meddelelser vedørende Norges Fuglefauna i aarene 1881-1892. 1893-1893.

Finnmarksposten 23. april 1998.

Forskrift om Kystverneplan Nordland, vedlegg 14, Lovundda / Lundeura naturreservat. URL: https://lovdata.no/dokument/LF/forskrift/2002-12-06-1411. Besøkt 02.04.2025.

Ann Kristin Klausen. Blant lunde og villsau på Lovund. I «Nordnorsk magasin» nr. 3/4 2003.

Ann Kristin Klausen. Tilbakeblikk. Lovunds lunder. I «Kysten» nr. 2 2004.

Per Lillegaard. Helgelandskystens problembarn heter lunde. I «Morgenbladet», 1959.

Miljødirektoratet. Naturbase faktaark. URL: https://faktaark.naturbase.no/?id=VV00000312. Besøkt 02.04.2025.

Svein Myrberget. Lundeura på lovund og lundebestanden der. I «Fauna. Norsk zoologisk forenings tidsskrift» nr. 4 1959.

Svein Myrberget. Vekslinger i antall lundefugl inne ved kolonien. I «Sterna» nr. 1-8 1958 / 59.

Nordlandsposten 12. oktober 1987, 20. april 1990, 20. april 1991.

Torgrim Olaisen. Lovund og lundefugl. I «Fjell og vidde» nr. 7 2006.

Rana Blad 26.januar 1991, 22. april 1992, 3. april 1993, 23. april 2016, 8. april 2025.

Seljeli. I Nordlands Avis, 1934.

Knut Strompdal. Gamalt frå Helgeland, 1929.

Jan K. Vatne (red.). Natur og dyreliv på Lovund 2002.